Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Troningen i Åfjord kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran over to vekstsesonger som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia, 3. beite. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg tallrik første vekstsesong etter hogst med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. Andre vekstsesong reduseres overlevelsen til førsteårs-spirer betydelig. Helårsbeite fra rasen gammelnorsk sau ser ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen for frøspirer mellom første og andre år. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer nærmest hogstflata, mens tettheten avtar raskt videe utover, og med mindre utslag mellom første og andre vekstsesong. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater med høy brannintensitet fra ryddet kvistavfall i hogstfeltene...........
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
NIBIO har utført et oppdrag for Leka kommune der hensikten var å gi en oversikt over arealer med den sterkt trua naturtypen kystlynghei og den fremmede arten sitkagran begrenset til Leka kommune. Rapporten gir en oversikt over arealer med sitkagran, men avgrenset til et presisjonsnivå som var mulig å oppnå ved tolking av flyfoto. I tillegg ble informasjon fra arealressurskart (AR 5) og andre digitalt tilgjengelige kilder sammenstilt for å identifisere arealer som potensielt er kystlynghei. Oppdraget var å anse som et forprosjekt.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Forekomst av utenlandske treslag i Norge skyldes for det meste skogreising i kyststrøkene i perioden 1950 til 1980, samt planting av contortafuru på Østlandet. Litt under én prosent av det produktive skogarealet er dominert av utenlandske treslag. I volum utgjør dette cirka 14 millioner kubikkmeter, drøyt én prosent av samlet tømmervolum. Utenlandske treslag gir i mange områder økt skogproduksjon og kan på enkelte voksesteder være eneste alternativ, men bruken av dem er omdiskutert på grunn av endringer i landskap og skogøkosystem. Sitkagran er det mest utbredte av våre utenlandske treslag.
Sammendrag
Utarbeiding av skjøtselsplanen for Kjellerhaugvatnet naturreservat har blitt gjennomført på oppdrag fra Vega verneområdestyre på vegne av grunneiere og beitebrukere. Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2007 og gir faglig funderte anbefalinger for videre skjøtsel den verdifulle våtmarka og andre viktige naturtyper i Kjellerhaugvatnet naturreservat i Vega kommune. Uttak av resterende felt av sitkagran, samt rydding og tynning av bjørk og andre lauvtrær og busker er de viktigste anbefalte tiltak for å åpne opp landskapet ytterligere. Beitetrykket må vurderes og justeres slik at man holder nede oppslaget av bjørk etter rydding og tynning, men unngår for hard nedbeiting i de sårbare områdene knyttet til våtmarka sentralt i reservatet. Det er foreslått opplegg for oppfølging og overvåkning for å fange opp endringer som gir grunnlag for å justere tiltak underveis.
Sammendrag
Utarbeiding av skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat har blitt gjennomført på oppdrag fra Vega verneområdestyre på vegne av grunneiere og beitebrukere. Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2007 og gir faglig funderte anbefalinger for videre skjøtsel av kystlynghei og andre viktige naturtyper i Holandsosen naturreservat i Vega kommune. De viktigste tiltak som anbefales i denne planen for å ivareta kulturlandskapsverdiene og biologisk mangfold i Holandsosen naturreservat er å fortsette med sauebeiting og opprettholde beitetrykket slik det har vært de siste årene, samt å fortsette å svi kystlynghei i tråd med gjeldende sviplan. I tillegg bør bjørkeoppslaget tynnes i enkelte områder der bjørka opptrer som en gjengroingstrussel og å fjerne oppslag av buskfuru og spredte trær av sitkagran og buskfuru. To nye naturbaselokaliteter har blitt registrert i forbindelse med feltarbeidet til denne skjøtselsplanen.
2017
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Troningen i Åfjord kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. ryddet spredningsareal med sitkagran, 3. brannflater i kystlyngheia. Resultatene viser at sitkagran reetablerer seg med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer nærmest hogstflata, mens tettheten avtar raskt med økende avstand. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater med høy brannintensitet fra ryddet kvistavfall i hogstfeltene. I skjøtselsammenheng betyr det at hogst av frøproduserende plantasjer med sitkagran ikke er tilstrekkelig for å fjerne arten fra et område. Dette fordrer ytterligere tiltak etter hogst og en skjøtsel tilpasset egenskapene sitkagrana besitter som pionérart og ved reetablering
Rapport – Effekt av fjerning av sitkagran (Picea sitchensis) i kystlynghei på Svinøya
Per Vesterbukt
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Svinøya i Vikna kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer 10 m. fra hogstflata, mens tettheten var lavere ved avstand 3 og 20 m. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater beliggende 300 m. fra nærmeste hogstfelt. I skjøtselsammenheng betyr det at hogst av frøproduserende plantasjer med sitkagran ikke er tilstrekkelig for å fjerne arten fra et område. Dette fordrer ytterligere tiltak etter hogst, og en skjøtsel tilpasset egenskapene sitkagrana besitter som pionérart og ved reetablering
Sammendrag
Dette prosjektet er en videreføring av et forprosjekt som identifiserte områder med potensiell kystlynghei og potensiell sitkagran basert digitalt tilgjengelig informasjon, AR5 og Norge i Bilder i Vikna kommune. I dette prosjektet er det gjennomført feltarbeid for å verifisere data fra forprosjektet. I tillegg er spredning av fremmede bartrær undersøkt i kystlynghei. Resultatene viser overlapp mellom potensiell kystlynghei og kystlynghei i felt, men ingen signifikant sammenheng mellom potensiell sitkagran og sitkagran i felt. Både bergfuru og sitkagran har stor spredning og er en trussel mot kystlyngheiene i Vikna kommune.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Bergsnova i Vikna kommune har i dag store intakte areal med verdifull kystlynghei med en mer nordlig karakter enn lyngheia på Sør- og Vestlandet. Området beites av gammelnorsk sau på helårsbeite. En begynnende gjengroing medfører imidlertid en stadig økende trussel for lyngheia på Bergsnova, og i den anledning er det utformet skjøtselsplan for kystlyngheia. Målsetting er å fjerne plantasjer med sitkagran og buskfuru innenfor beiteområdet, rydde oppslag med bjørk og gjeninnføre lyngsviing. Dette både for å ivareta en sterkt truet naturtype og for å bedre utnytte fòrressurser i utmarka ved å øke beitekvaliteten. Bergsnova inngår også i en stor helhetlig landskapsverdi for Mellom-Vikna med store intakte kystlynghei områder.
2016
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag