Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
På 1900-tallet, og spesielt etter 1945, var det omfattende skogreising i Nord-Norge. Gran (Picea abies) var det mest vanlige treslaget å plante, men det ble også plantet andre arter, deriblant sitkagran (Picea sitchensis) og lutzgran (Picea x lutzii). Det er begrenset med undersøkelser av trelast av gran fra Nord-Norge, men en undersøkelse på 1980-tallet viste at trelasten hadde relativt svake styrkeegenskaper. Studier fra andre områder i Norge har vist at styrke og stivhet til konstruksjonsvirke blir bedre når trærne har høyere alder, og i dette prosjektet har vi studert trelast fra eldre bestand av gran i nord. I tillegg er det gjennomført en begrenset undersøkelse av trelast av lutzgran. Trelast av norsk gran ble samlet inn fra fire steder i Troms, fire steder i Salten og fire steder på Helgeland, og visuelt styrkesortert etter NS-INSTA 142 før densitet, e-modul og bøyefasthet ble testet i henhold til NS-EN 408. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført på trelast av lutzgran samlet inn fra tre steder i Lofoten og Vesterålen. Resultatene viste at gran fra Nord-Norge har høyere gjennomsnittlig densitet, e-modul og bøyefasthet enn det som ble funnet av Nagoda i 1985, og forskjellene er størst i Troms og Salten. Dette skyldes trolig at trærne i denne undersøkelsen er eldre, med mindre andel ungdomsved og smalere årringer, noe som gir høyere densitet og bedre mekaniske egenskaper. Sammenlignet med Sør-Norge er likevel gjennomsnittsverdiene lavere, noe som kan forklares med lavere temperatursum og dermed lavere densitet i nord. E-modul og bøyefasthet er positivt korrelert med densitet. Størst andel trelast havnet i sorteringsklasse T2 (51,1 %), mens T1 og T3 utgjorde henholdsvis 25,1 % og 21,8 %. Dette skiller resultatene fra studien til Nagoda, hvor det var en større andel i beste sorteringsklasse. Sorteringsutfallet er i stor grad avhengig av valg av prøvemateriale, og det er usikkert hvor representative materialene er for områdene. Gran sortert til T1 oppfyller kravene til fasthetsklasse C18. T2 eller T2 og bedre oppfyller kravene til C24. T3 oppfyller kravene til e-modul og bøyefasthet til C30, men ikke alltid kravet til densitet. Lutzgran hadde lavere gjennomsnittlig densitet enn gran fra Troms og Salten, men tilsvarende e-modul og bøyefasthet. Dette tyder på at lutzgran kan oppnå samme mekaniske egenskaper som gran, selv med raskere tilvekst og lavere densitet. Sorteringsutfallet for lutzgran viste høyere andel T1, lavere andel T3, og omtrent lik andel T2 sammenlignet med gran. Likevel oppnås tilsvarende mekaniske egenskaper, og Lutzgran sortert etter NS-INSTA-142 ser ut til å oppfylle kravene til fasthetsklassene som gjelder for sitkagran. Resultatene viste at sorteringsklasse T1 oppfyller kravene til C18 og sorteringsklasse T2 eller T2 og bedre oppfyller kravene til C24. Uttaket av lutzgran er begrenset til tre bestand i Lofoten og Vesterålen, og det bør testes trelast fra flere steder for å få et mer representativt materiale.
2025
Forfattere
Katrin ZimmerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2021
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
NIBIO, avdeling for kulturlandskap og biologisk mangfold, ved Synnøve Nordal Grenne, har utført et oppdrag som besto i å kartlegge status for utbredelsen av sitkagran på Storfosna i Ørland kommune. Hensikten med dette prosjektet var å gi en oversikt over arealer med den fremmede arten sitkagran (Picea sitchensis) begrenset til øya Storfosna i Ørland kommune. Forarbeidet besto i at kartleggingsområdet ble flybildetolket, områder med potensiell sitkagran ble digitalisert og avgrenset vha. kartverktøy (GIS) før feltarbeidet. Tilgjengelige flyfoto (Norge i Bilder) og arealressurskart (AR5) ble benyttet som datagrunnlag for flybildetolking. Feltarbeidet har verifisert om de forhåndsdigitaliserte områdene er sitkagran. Ved sitkagranobservasjoner ble det satt av punkter i en artsapp som er utviklet av Miljødirektoratet. Resultatet av prosjektet er levert i denne rapporten, i tillegg til shapefiler og bildefiler fra kartleggingen. Punktene satt av i artsapp er levert i en egen shapefil.
2020
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2019
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2018
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Kjell AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Forekomst av utenlandske treslag i Norge skyldes for det meste skogreising i kyststrøkene i perioden 1950 til 1980, samt planting av contortafuru på Østlandet. Litt under én prosent av det produktive skogarealet er dominert av utenlandske treslag. I volum utgjør dette cirka 14 millioner kubikkmeter, drøyt én prosent av samlet tømmervolum. Utenlandske treslag gir i mange områder økt skogproduksjon og kan på enkelte voksesteder være eneste alternativ, men bruken av dem er omdiskutert på grunn av endringer i landskap og skogøkosystem. Sitkagran er det mest utbredte av våre utenlandske treslag.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag