Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roman Gebauer Daniel Volařík Josef Urban Isabella Børja Nina Elisabeth Nagy Toril Drabløs Eldhuset Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alemayehu Kidane Ingvild Luteberget Nesheim Hans J. Larsen Erling Thuen Søren Krogh Jensen Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen A.B. Mølmann Anne Linn Hykkerud Gunnar Bengtsson Randi Seljåsen Per Lea Josefine Skaret Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Laboratory-scale experiments on the survival of Escherichia coli in raw, undiluted, freshly collected, source-separated yellowwater were performed. Concentrations of E. coli and its survival at different temperature regimes and storage times were measured in yellowwater originally cross-contaminated with faeces and yellowwater purposely contaminated (deliberately spiked) with faecal material. The temperature regimes of cold (4°C), mild (10°C) and warm (22°C) were the limited factors, whereas the storage time of the contaminated yellowwater was unlimited and lasted until the E. coli concentrations reached the limit of detection of < 1 Most Probable Number (MPN)/100 mL. Temperature and pH played the main role in the inactivation and longevity of E. coli in source-separated yellowwater. The mild storage conditions were the most favourable for the persistence of E. coli, which reached 40 days with a concentration of 2.0 E+03 MPN in 100 mL of undiluted yellowwater.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Holger Lange Ingvald Røsberg O. Janne Kjønaas Kjersti Holt Hanssen Nicholas ClarkeSammendrag
Whole-tree harvest (WTH), i.e. harvesting of forest residues (twigs, branches and crown tops) in addition to stems, for bioenergy purposes may lead to biodiversity loss and changes in species composition in forest ground vegetation, which in turn also will affect soil properties. Effects of clear-cut harvesting on ground vegetation have been investigated at two Norway spruce sites in southern east and western Norway, respectively, differing in climate and topography. Experimental plots at these two sites were either harvested conventionally (stem-only harvest, SOH), leaving harvest residues spread on the site,or WTH was carried out, with the residues collected into piles at the site for six - nine months prior to removal. Vegetation plots in the eastern site were established and analysed before WTH and SOH in 2008 and reanalysed after harvesting in 2010, 2012 and 2014. In the western site vegetation plots were established before WTH and SOH in 2010 and reanalysed after harvesting in 2012 and 2014 (and planned for 2016). All vegetation plots are permanently marked. Pre-as well as post-harvesting species abundances of all species in each vegetation plot were each time recorded as percentage cover (vertical projection) and subplot frequency. Environmental variables (topographical, soil physical, soil chemical, and tree variables) were recorded only once; before WTH and SOH. Effec ts of WTH and SOH on ground vegetation biodiversity and cover are presented.
Sammendrag
Globalt representere husdyrproduksjon 14,5 % av antropogene klimagassutslipp, mens landbruket i Norge står for tilsvarende 9 %. Innenfor husdyrproduksjon kommer den største andelen av klimagassutslippene fra metanutslipp hos melkekyr. Dette skyldes den mikrobielle fermenteringen i vomma, som medfører et overskudd av hydrogen. Metanogene bakterier bruker hydrogen som et substrat, og sluttproduktet er metan. Mengde frie hydrogenmolekyl er styrt gjennom produksjonen av eddiksyre, smørsyre og propionsyre. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om tre ulike beitemetoder hadde en påvirkning på metanutslipp og fôropptak hos melkekyr. Metanproduksjonen ble målt ved hjelp av SF6 metoden. Metoden går ut på at du bruker en kapsel med kjent frigjøringsrate som en referanse for å beregne metanproduksjonene. Prosjektet hadde to perioder, en om våren og en om sensommeren. Hypotesen om at stripebeiting vil føre til mindre metanutslipp ble ikke bekreftet. Selv om min studie ikke fikk påvist at ulike beitemetoder påvirker metanutslipp, kan det likevel ikke utelukkes da resultatene for beregnet metanproduksjon var varierende og upresise. Metanutslippet variert fra 263 g/dag til 315 g/dag gjennom forsøket. Melkeproduksjonen var høyest om våren og gikk ned med noen kilo til sensommeren, generelt sett fulgte også fôropptaket denne trenden. Det ble heller ikke påvist at de ulike beitemetodene hadde en effekt på melkeproduksjonen og fôropptaket. Det har i tidligere studier blitt vist at SF6 metoden gir store variasjoner i beregning av metanutslipp og at den er noe upresis, noe som denne studien også fant. Det har blitt antatt at firgjøringsrate av SF6 er konstant, men nyere studier har påvist at dette er feil.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag