Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Uhlig Geir Gaarder Ingrid GoltenSammendrag
Reinøya naturreservat i Porsanger kommune ble opprettet i 1981 for å bevare et representativt område for Porsangerdolomitten med en særegen vegetasjon og dyreliv. Under en tidligere befaring av Reinøya sommeren 2009 ble det observert omfattende tilfeller av jorderosjon. Resultater fra denne undersøkelsen viste at beiting på Reinøya fører til jorderosjon i verneverdige vegetasjonstyper i et slikt omfang at den kan påvirke det biologiske mangfoldet. P.g.a undersøkelsens omfang kunne det derimot ikke avgjøres om beiting har en overveiende positiv eller negativ effekt.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Restavlinger av potet og grønnsaker representerer en kilde til lystgassutslipp som er beregnet til ca 2700 tonn CO2-ekvivalenter. Potensialet for utslippsreduksjon som følge av innsamling av restavlingene for produksjon av biogass er beregnet til ca 2420 tonn CO2-ekvivalenter, som utgjør 0,03 % av jordbruktes totalutslipp av klimagasser. Biogasspotensialet av restavlinger av potet og grønnsaker er beregnet til ca 85 000 tonn metan. Substitusjonseffekten ved bruk som biodrivstoff er beregnet til å være ca 32 000 tonn CO2 som er ca 0,5 prosent av jordbrukets totale klimagassutslipp, og ca 14 ganger større enn den direkte utslippsreduksjonen. 50 prosent av potensialet kan oppnås ved å samle inn restavlingene fra de største produsentene som utgjør mindre enn 10 prosent av totalt antall, eller alle restavlingene fra de kommunene med størst produksjon av potet og grønnsaker, som utgjør mindre enn 5 prosent av kommunene hvor disse vekstene dyrkes.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Denne rapporten viser en studie av avlingsnivå, klimagassutslipp og erosjon av høsthvete i forhold til vårhvete. Arealet av høsthvete har vist sterk nedgang de siste årene og utgjorde mindre enn en prosent av det totale kornarealet i 2012. I gjennomsnitt for årene 2000-2011 har høsthvete gitt 93 kg større avling per dekar enn vårhvete. Høsthvete bidrar til omtrent like store klimagassutslipp per dekar som vårhvete, men på grunn av høyere avling av høstkorn er utslippene ca 20 prosent lavere per kg korn enn for vårhvete. Høstkorn forutsetter som regel pløying og bør derfor unngås på erosjonsutsatt jord. Ca 1/3 av korndyrkingsarealet i Østfold, Akershus/Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark antas å kunne brukes til høstkorn ut fra muligheter for overvintring og erosjonsfare. Arealet med høstkorn bør derfor kunne økes betydelig uten at det føre til stor økning i erosjon.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Rapporten presenterer arealbehov og klimagassutslipp for ulike typer kjøttproduksjoner i Norge. Svin- og fjørfekjøtt har lavere arealbehov og bidrar til lavere klimagassutslipp enn kjøtt fra storfe og sau. Storfe og sau tar opp mesteparten av fôret som gras, men har likevel omtrent like stort kraftfôrforbruk per kg kjøtt som svin og fjørfe. Målene om økt matproduksjon og lavere utslipp av klimagasser kan lettest oppnås gjennom økt kornproduksjon, større andel kjøtt av svin og fjørfe og lavere kjøttforbruk totalt.
Sammendrag
En vil kunne få økte kornavlinger dersom grønnmassen blir liggende på jorda etter slått, med størst effekt der jorda har minst næring. Hvor stor del av grønnmassen som kan bli liggende uten fare for utvasking, avhenger av jordart og klima. I sandjord kan næringen i tilført grønnmasse raskest kunne bli tilgjengelig for kornet, samtidig er faren for utvasking størst i sandjord. For å opprettholde jordfruktbarheten uten fare for utvasking kan grønnmassen behandles ved kompostering eller biogassfermentering og tilbakeføres som næring til korn året etterpå.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Denne rapporten presenterer kartlegging av 12 kartfestede lokaliteter som antas å kunne være slåttemark på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Lokalitetene er meldt inn for kartlegging av grunneiere og/eller kommuner. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Av 12 lokaliteter som ble undersøkt ble 6 lokaliteter registrert som slåttemark. Av disse ble 1 lokalitet verdsatt til verdi A, 4 lokaliteter verdsatt til verdi B og 1 lokalitet verdsatt til verdi C. 4 lokaliteter ble registrert som naturbeitemark, 1 lokalitet registrert som fulldyrket mark og 1 lokalitet registrert som brakklagt gjengroingsmark.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
På grunn av store endringar i driftsopplegg er det grunn til å tru at gjeldande standardtal for utskiljing av gjødsel og næringsstoff frå ulike dyreslag ikkje stemmer lenger. I denne rapporten har ein tatt utgangspunkt i eit arbeid ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) på UMB. Føremålet til IHA var å ajourføre standardtall for gjødselmengder og utskilt mengd N, P og K for ulike kategoriar av husdyr. I IHA-prosjektet vart mengd utskilt gjødsel oppgitt som kg gjødseltørrstoff per dyr eller per båsplass. I denne rapporten har ein rekna om mengdene til fersk gjødsel, og ein har drøfta kva ulik tilsetjing av vatn kan ha å seie for totalmengda av gjødsel.
Forfattere
Sølvi Wehn S. Lundemo J. HoltenSammendrag
Denne rapporten omhandler etablering av overvåkingsruter for plantesamfunn i fjell langs en kyst - innlandgradient, i høydegradienter fra nordboreal til høyalpin sone, samt i vegetasjonstypegradienter fra snøleie via leside til rabbe i Midt-Norge. Fastruter er etablert i fire fjell og vegetasjonen i disse er blitt registrert. Statistiske analyser er gjennomført for å sammenligne dagens vegetasjon langs de nevnte gradientene.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer kartlegginga av naturtyper på Blomsøya og omkringliggende øyer. Det geografiske området som har blitt kartlagt er det samme området som er beskrevet i Bär og Hatten (2009) med unntak av Skålvær og Sør-Åkerøya. Kartlegginga omfatter Store Buøya (vest for Hestøysund), Blomsøya nord til og med Austbømarka inkl. småøyer i øst, samt Nord-Åkerøya. Det ble registrert ni lokaliteter med naturtypeverdi på Blomsøya og omkringliggende øyer. Seks av disse er definert som kystlyngheilokaliteter (D07), to som naturbeitemarker (D04) og en som rikmyr (A05). Fem av de ni lokalitetene har fått verdi A, svært viktig mens de øvrige fire har fått verdien B, viktig. Ingen lokaliteter har fått verdien C, lokalt viktig.