Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Dalselvi i Luster kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og modellresultatene viser at den største belastningen av fosfor til Dalselvi kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Det er i tillegg gjort en befaring på ulike gårdsbruk for å vurdere punktkilder. Noen punktkilder er betydelige og fremkommer ikke i modellresultatet. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Espelandsvatnet i Hyllestad kommune i Ytre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til Espelandsvatnet kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Kaupangerelva i Sogndal kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger av fosfortilførsler er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), men utfordringer med å oppnå god miljøstatus synes i stor grad å være relatert til fiskedød og andre forurensninger enn fosfor som årsak til dette. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden samt tiltak knyttet til deponi og industriaktivitet, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
De kan bli 280 år gamle, men har stort sett ikke formert seg de siste 30–50 årene. Klimaendringer kan gi massedød av elvemusling over hele Europa.
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. De bevaringsverdige storferasene kan vise til lange tidsserier som viser at populasjonene stort sett øker. For de andre husdyrrasene er tidsseriene kortere, men viser likevel at flere av rasene er så små at de er truet eller kritisk truet. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv.
Forfattere
Kris Verheyen Martin Bažány Ewa Chećko Markéta Chudomelová Déborah Closset-Kopp Patryk Czortek Guillaume Decocq Pieter De Frenne Luc De Keersmaeker Cecilia Enriquez Garcia Martina Fabšičová John-Arvid Grytnes Lucia Hederová Radim Hédl Thilo Heinken Fride Høistad Schei Soma Horváth Bogdan Jaroszewicz Edyta Jermakowicz Terezá Klinerova Jens Kolk Martin Kopecký Iwona Kuras Jonathan Lenoir Martin Macek František Máliš Tone Constance Martinessen Tobias Naaf László Papp Ágnes Papp-Szákaly Paweł Pech Petr Petřík Jindřich Prach Kamila Reczýnska Magne Sætersdal Fabien Spicher Tibor Standovár Krzysztof Świerkosz Ewa Szczęśniak Zoltán Tóth Karol Ujházy Mariana Ujházyová Pieter Vangansbeke Ondřej Vild Dan Wołkowycki Monika Wulf Lander BaetenSammendrag
Aim: Revisits of non-permanent, relocatable plots first surveyed several decades ago offer a direct way to observe vegetation change and form a unique and increasingly used source of information for global change research. Despite the important insights that can be obtained from resurveying these quasi-permanent vegetation plots, their use is prone to both observer and relocation errors. Studying the combined effects of both error types is important since they will play out together in practice and it is yet unknown to what extent observed vegetation changes are influenced by these errors. Methods: We designed a study that mimicked all steps in a resurvey study and that allowed determination of the magnitude of observer errors only vs the joint observer and relocation errors. Communities of vascular plants growing in the understorey of temperate forests were selected as study system. Ten regions in Europe were covered to explore generality across contexts and 50 observers were involved, which deliberately differed in their experience in making vegetation records. Results: The mean geographic distance between plots in the observer+relocation error data set was 24 m. The mean relative difference in species richness in the observer error and the observer+relocation data set was 15% and 21%, respectively. The mean “pseudo-turnover” between the five records at a quasi-permanent plot location was on average 0.21 and 0.35 for the observer error and observer+relocation error data sets, respectively. More detailed analyses of the compositional variation showed that the nestedness and turnover components were of equal importance in the observer data set, whereas turnover was much more important than nestedness in the observer+relocation data set. Interestingly, the differences between the observer and the observer+relocation data sets largely disappeared when looking at temporal change: both the changes in species richness and species composition over time were very similar in these data sets. Conclusions: Our results demonstrate that observer and relocation errors are nonnegligible when resurveying quasi-permanent plots. A careful interpretation of the results of resurvey studies is warranted, especially when changes are assessed based on a low number of plots. We conclude by listing measures that should be taken to maximally increase the precision and the strength of the inferences drawn from vegetation resurveys.