Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Trygve S. Aamlid O. Heide B. BoeltSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S Myhrene Arnfinn Nes Bjørn Hageberg Rune HagelundSammendrag
Jordbærplanter som blir laget ett år og benyttet året etter har varierende avlingspotensiale. Det er viktig at plantene utvikler flere sidekroner som er store nok til å danne blomsteranlegg. Disse plantene kalles ventebedsplanter som kan gi grunnlag for en programmert bærproduksjon i en utvidet sesong.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Pæretrips var tidligere et stort problem i pæredyrkingen i Norge. Det er lenge siden det har vært rapportert om skade, men frykten for pæretripsen lever fremdeles. Pæretrips har i USA endret adferd fra å angripe pære til å angripe lønn
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Anne-Marte TronsmoSammendrag
I Norge er Microdochium nivale den mest utbredte overvintringssoppen på korn og gras. Vi har studert variasjonen i patogenitet mellom ulike isolater av M. nivale. Forsøk er gjennnomført for å studere effekten av behandling med ulike potensielle forsvarsaktivatore på resistens mot M. nivale i raigras.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Resultater av sorter som ikke er ferdig testet i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. I 1998 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel, hundegras, bladfaks, strandrør, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, og westervoldsk raigras.
Forfattere
Hege Merete Ørpen Trond HofsvangSammendrag
En spørreundersøkelse blant dyrkere av brokkoli, plommer og søtkirsebær som gir en oversikt over viktige skadegjørere i de tre kulturene, om bruk av kjemiske plantevernmidler og om andre ikke-kjemiske planteverntiltak
Sammendrag
Artikkelen gir ein oversikt over forsøk med soppar som gir ròtning i søtkirsebær. Overvintring og konidiedanning gjennom sesongen av Monilinia laxa og Glomerella cingulata som er årsak til respektive grå monilia og bitterròte, er omtala. Vidare er utprøving av nye soppmiddel, effekt av plastdekking mot ròtning og effekt på ròtning av mikrosprekker i fruktene omtala
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Resultata frå det første åtteårige omløpet i Dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll syner at intensive dyrking og einsretta korn- og husdyrproduksjon må ta mykje av skulda for dei miljøproblema ein har i landbruket. I eit miljøtilpassa landbruk må det leggast aukande vekt på vekstfølgjene i dyrkingssystema og deira betydning for t.d. næringstofftap, jordtap, jorda si kjemiske, fysiske og biologisk tilstand og behovet for kjemisk plantevern. Landbruksforskinga må konsentrere seg meir om verknaden av å leggje om til nye dyrkingssystem enn tilpassingar innanfor eksisterande system.
Sammendrag
Monilinia laxa er årsak til grå monilia hos søtkirsebær (Prunus avium L.). Artikkelen er eit samandrag av undersøking av konidiedanning hos M. laxa frå overvintrande, mumifiserte frukter og fruktgreiner og frå nyleg infiserte blomar. Mumifiserte frukter som vart infiserte året i førevegen, er den viktigaste smittekjelda. Det vert danna konidiar frå slike frukter gjennom heile vekstsesongen.
Forfattere
Arnfinn Nes Nina Opstad Bjørn HagebergSammendrag
Resultata frå sortsforsøka i jordbær i 1999 er presenterte. Dyrkingsverdien av sortane er vurderte etter avling, kvalitet og sjukdomsresistens.