Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Steinar Dragland Ragnar HagenSammendrag
Denne første undersøkelsen av peppermyntekloner som dyrkes i Norden, viste forholdsvis små forskjeller med hensyn til avling av blad og stengler. De ti klonene ga i sum for to år 980 - 1120 kg tørrvekt per dekar. Innholdet av eterisk olje varierte noe mellom klonene, men de største forskjellene ble funnet i sammensetningen av oljen. Rapporten tilrår ikke dyrking av noen spesiell klon, men viser til at markedet har ulike ønsker som må legges til grunn for dyrkernes valg. POPULÆRVERSJON Peppermynte har blitt dyrket i norske kjøkkenhager i lang tid, og flere av dyrkerne hevdet at de hadde fått tak i en "sort" som var vesentlig bedre enn det som ellers ble dyrket. Planter fra ni norske og en finsk dyrker ble prøvd ved Planteforsk Kise. Resultatene viser at forskjellene i vekst og avling ikke var så store, men at den største forskjellen mellom klonene finnes i sammensetningen av den eteriske oljen. Det betyr at de har forskjellig smak, lukt og andre egenskaper som kan være av betydning for salgsmulighetene. Rapporten tilrår ikke noen bestemt klon, men oppfordrer dyrkerne til å samarbeide med markedet om klonvalg på grunnlag av resultatene i rapporten.
Forfattere
R. Eltun A. Korsæth O. NordeimSammendrag
Avrenningsresultata for 1998 og 1999 skil seg etter måten lite frå resultata i perioden 1990-97. Dei stadfestar at dyrkingssystem med stor del vekstar som kan ta opp nitrogen utover hausten (fangvekstar) er mindre utsette for nitrogenutvasking enn system med berre åkervekstar utan fangvekstar. For fosfortap er verknaden av dyrkingssystema annleis. På areal som er lite utsette for jorderosjon er fosfor som vert frose ut frå friskt plantemateriale ei viktig kjelde til tap, og desse tapa vert størst i dyrkingssystem med mykje friskt plantemateriale på jordoverflata om hausten og vinteren. 1998 var eit godt avlingsår for alle dyrkingssystema, men ein kjølig og rå vekstsesong gav sein modning og problem med legde i kornet. I 1999 var det svært fuktig tidleg i vekstsetida og varmt og tørt seinare. Med unnatak for eng ga dette avlingar under middelet for åra 1990-97 for alle vekstane. Mest lei økologisk dyrka korn og potet. Optimal avling av desse vekstane i økologisk dyrking ser ut til å vera endå meir avhengig av gode forhold for tidleg rotutvikling og vekst enn i vanleg dyrking.
Forfattere
L.T. Havstad Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
Avpussing av stubben like etter tresking fører til reduserte tørrstoffavlinger ved slått senere om høsten. Utsatt slåttetid om høsten fra 5. september til 1. oktober øker tørrstoffavlingene, men reduserer energi- og spesielt proteininnholdet i det høsta graset. Sein avpussing om høsten er dessuten svært uheldig med tanke på neste års frøavling i områder hvor snødekket er ustabilt gjennom vinteren. Faren for kjøreskader er også større seinhøstes. I områder med ustabilt vinterklima vil et isolerende lag med stubb og gjenvekst være med på å beskytte plantene (spesielt vekstpunktene) for skader gjennom vinteren. For at den generative utviklingen av skuddene, og dermed også den endelige frøavlingen, ikke skal bli hemmet av lysmangel ser det ut til at det nedvisna plantematerialet bør fjernes før vekststart om våren. Selv om årets resultater med vårbrenning er positive, vil vi gjerne ha resultater fra flere år før vi går ut og anbefaler dette som ny praksis i engsvingelfrøavlen. For de som ikke ønsker å utnytte gjenveksten til fôr, er fortsatt det sikreste alternativet å avpusse frøenga like etter tresking, og deretter gjødsle med 3 kg N/daa. Der gjenveksten skal utnyttes til fôr, gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten tas innen midten av september.
Forfattere
Svein Solberg Steinar DraglandSammendrag
Blomkål som produkt har hatt en rivende utvikling siden de første blomkålhodene så dagens lys for noen hundre år siden. For å holde seg oppdatert på blomkål i dag, burde en helst kunne spansk, italiensk, fransk eller indisk. Det er nemlig her mye av produksjonen foregår. Norge blir liksom i utkanten av blomkålens sentrum. Det er likevel to gode nyheter å gripe fatt i. Den første er at blomkålplanta liker seg godt i Norge og at det kanskje bare er sløvhet som gjør at vi ikke dyrker og spiser mer blomkål. Den andre gode nyheten er at vi har en del kunnskap om blomkål allerede. Denne rapporten søker å samle noe av den kunnskapen som finnes om blomkål. En fullstendig oversikt over all litteratur som gjelder blomkål, ville vært en umulig oppgave. Det er mange forhold som har generell betydning for vekst av planter, og dermed også for blomkål. På samme måte kan kunnskap om blomkål brukes til å utrede mer grunnleggende mekanismer. Den største utfordringen blir derfor å avgrense seg. Vi har valgt å gå mest i dybden på følgende tre forhold; (I) gjødsling og vanning, (II) vekst og utvikling og (III) produktkvalitet.Oversikten er utarbeidet av Planteforsk Kise med faglig bidrag fra Norsk senter for økologisk landbruk.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
I alt 24 feltforsøk i 1997 og 1998 med fire bygg- og fire havresorter ble utført i forsøks-ringer i alle landsdeler. Det skulle høstes ved skyting og deigmodning, men samtidig for sortene av hver art. Nær halvdelen av feltene ble sådd etter midten av juni, og for flere av dem ble veksttida for kort til at havren nådde deigmodning.I felter høstet etter planen var avlingen ved første høstetid 457 kg tørrstoff pr dekar for bygg og 542 kg for havre. Ved deigmodning hadde avlingen økt med 68% for bygg og 62% for havre. Dette tilsvarer 10"11 kg økt tørrstoffavling pr dekar pr. dag fra skyting til deigmodning. Tidligste byggsort (Arve) hadde størst avling, og seineste sort (Sunnita) hadde minst avling ved tidlig høsting. Ved siste høstetid var det ikke sikker forskjell mellom byggsortene. For havre var det ingen forskjell mellom sortene ved tidlig høsting, men 114 kg større tørrstoffavling av Biri enn Olram ved siste høsting. Det var ingen sikre forskjeller mellom arter og sorter verken i proteininnhold eller in vitro fordøyelighet ved noen av høstingene. Proteininnholdet gikk ned ved utsatt høsting med 2,6"2,8 prosentenheter for begge artene, og fordøyeligheten avtok samtidig med 6,8 prosentenheter for bygg og 8,7 enheter for havre. Lavt protein- og energiinnhold ved sein høsting tilsier at slikt korngrønnfôr ikke nyttes som eneste grovfôr til middels og høgtytende melkekyr
Sammendrag
A new white clover cultivar, Norstar, with excellent winter hardiness and good yield potential has been released (1999) for northern and upland parts of Norway. In a field experiment in Tromsø (690 39"N), the dry matter (DM) yield and persistence of Norstar in mixtures with different grass species was studied. The plots were subjected to simulated grazing or cut for silage, and fertilised with a yearly total of 60kg Nha-1. DM yields of the clover and grass components were determined during three growing seasons. The different grass mixtures had no direct impact on DM yield of clover, but in the first year the clover proportion of the total grass/clover yield was lower in mixture with timothy/meadow fescue than in mixture with smooth meadowgrass. However, in the following years the clover proportion of this mixture increased, whereas it declined in the mixture containing smooth meadowgrass. In 1999, the clover content in both mixtures was about 30%. Cutting regime had no influence on clover yield in either of the mixtures. Simulated grazing depressed the grass yield in white clover/timothy/meadow fescue mixtures, but not in white clover/smooth meadowgrass mixtures.
Sammendrag
Three commercial Trichoderma products (Trichodex, Binab TF WP, and Rootshield) and the laboratory strain T. harzianum P1 were sprayed weekly onto greenhouse-grown strawberry plants during the flowering period in an attempt to reduce fruit disease caused by Botrytis cinerea and Mucor piriformis. None of the treatments affected the marketable yield of strawberries. Laboratory tests showed that at the mean temperature of the greenhouse (12°C), formulated conidia of the various Trichoderma strains required up to 96 h to germinate, and conidia of B. cinerea and M. piriformis isolated from greenhouse strawberries required 11 and 16 h, respectively. Furthermore, the commercially formulated conidia were much more subject to fungistasis under nutrient stress in vitro than were fresh conidia of the same strains. The nutrient sensitivity was not revealed when assaying germination on a standard nutrient-rich laboratory medium. Formulated conidia were also inferior to fresh conidia in capacity to clonize senescent strawberry leaves.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
An organic crop rotation system simulating a dairy farm with 1.0 cow per ha has been run for six years with undersown barley, three year leys, swede and oats. The fodder supply at the farm has been evaluated with the presumptions that 70 % of the energy requirement of the cows should be covered by roughages and that the yearly milk production was 5000 kg per cow. The requirement for roughages was covered by the farm itself in five out of six years, whereas the yields of barley and oats were all years too low to cover the proportion of energy to be supplied from other sources. Due to a low nitrogen content, the protein deficit of the fodder produced in the system was higher than the energy deficit, and considerable amounts of fodder rich in proteins would have to be imported unless the stocking rate and/or the milk production per cow is lowered.
Sammendrag
Overvåkingen av partikkeltransport (suspendert tørrstoff) i jordbruksbekker muliggjør en sammenligning av jordtap mellom jordtyper, klima og driftsformer i de ulike distriktene. Denne overvåkingsmetoden gjør det imidlertid ikke mulig å kvantifisere de ulike erosjonsformene eller å lokalisere de skifter der erosjonen er størst. Det er derfor satt igang mer detaljerte studier av erosjonsformer og erosjonsmønstre i Skuterud og Mørdrebekkens nedbørfelt. Denne overvåkingen av erosjon har i 2000 vært delfinansiert av JOVÅ programmet og det Strategiske Instituttprogrammet (SIP); Bærekraftig landbruk. I denne foreløpige rapporten er en del av resultatene fra denne overvåkingen sammenstilt. Det er utarbeidet en standard metodikk for kartlegging av erosjonsformer på skiftenivå. Det registreres hvilke erosjonsformer som forekommer, flateerosjon, rillerosjon eller gully erosjon. Lengde, bredde, dybde av konsentrerte erosjonsspor måles opp. Alle felt med synlige erosjonsspor fotograferes. Denne samling av bilder utgjør en viktig dokumentasjonskilde for erosjon på landbruksareal. Utbredelse og forekomst av synlige erosjonsspor har vært størst etter vinterperioden, mens langvarig eller intenst regnvær på høsten ikke har gitt tilsvarende jordtap. Dette skyldes delvis den effekt fryse/tine perioder har på infiltrasjon i vinterperioden og dermed på fordelingen mellom overflate og grøftevann. Det er avdekket stor erosjon i høsthvete med dårlig utviklet plantedekke. Gjennom flere vintre har høsthvete på enkelte skifter i Mørdrebekken vært dårligere utviklet enn høsthvete i Skuterudbekken. Ved tele i jorda og vekslende værforhold med frysing og tining gjennom vinteren har det blitt omfattende flateerosjon på disse skifter.
Forfattere
E. EkebergSammendrag
årene 1994 til 1998 ble det gjennomført 3-årige markforsøk med avløpsslam fra et tyvetalls renseanlegg fra Trondheim i nord, Kristiansand i syd og Stavanger i vest. Undersøkelsen ble finansiert av Planteforsk, NORVAR og de medvirkende renseanlegg. I denne rapporten er slammet delt i tre typer; lite utråtnet, utråtnet og kalkbehandlet. Nitrogengjødselvirkningen av 2 t slamtørrstoff pr. dekar i 3 år tilsvarte 17,2 kg for lite utråtnet slam, 7,8 kg for utråtnet slam og 7,0 kg for kalket slam. Ukalket slam senket pH i matjordlaget i middel for alle felt. Det var store forskjeller mellom de ulike felt. To tonn tørrstoff pr. dekar i kalket slam påførte kalk tilsvarende 800 kg kalkstensmel og hevet pH 0,9 enheter, med stor forskjell mellom de ulike felt. Tallene for lettløselig fosfor, P-AL, økte på de fleste forsøksfelt. Slammet fra VEAS ga betydelig økning i denne egenskap. Kalket slam, som var behandlet med sjøvann, hevet innholdet av lettløselig magnesium i jorda. Ellers var det stort sett nedgang i Mg-AL-tallene etter 3 år. Ukalket slam hadde ingen virkning på innholdet av lettløselig kalsium i jorda mens kalket slam hevet innholdet betydelig. Det ble ikke påvist negative virkninger av slammet på kulturplantene.