Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Abstract
Gulrøtter ble analysert for smak og lukt, og for innhold av terpener, 6-methoxymellein og sukker gjennom tre ukers laring ved 15°C in etylenholdig atmosfære (1µl / l). Behandlingen medførte økning i 6-methoxymellin og omdanning av større mengder sukrose til fruktose sammenlignet med kontrollgulrøtter som var lagret i luft. Utfra analyser av profesjonelt smakspanel var dette i samsvar med høyere sensorisk poengsum for bittersmak og terpensmak og lavere poeng for søtsmak. Prinsipal komponent analyse viste en sterkere uttrykt bittersmak, jordsmak, grønnsmak, terpensmak og ettersmak i de etylenbehandlede gulrøttene. Det ble funnet en korrelasjon mellom søtsmak og innhold av sukrose (r = 0.91, p < 0.005) og melom flere terpener (y-terpinen, limonen and karyofyllen) og terpen aroma, grønnsmak, ettersmak og bittersmak (r ³ 0.72, p < 0.05). For gulrøtter lagret i ren luft så det ut til at disse dårlige smakene ble maskert av et høyere sukroseinnhold.
Popular science – Skuddundersøkelser i bladfaks og engsvingel
Lars Tørres Havstad, Anne A. Steensohn
Authors
Lars Tørres Havstad Anne A. SteensohnAbstract
Skuddutviklingen til bladfaks "Løfar" og engsvingel "Salten" ble studert i felt ved Planteforsk Landvik fra 1998 til 1999. Konklusjon: Ved bedømming av frøavlingspotensialet til gjenlegg av engsvingel eller bladfaks må en ta hensyn både til den absolutte skuddtettheten og hvor mange planter disse skudda kommer fra. Et gjenlegg med få planter, men mange skudd pr plante, vil vanligvis gi større frøavling enn et gjenlegg med mange planter, men få skudd pr plante. I praksis betyr dette at økende såmengde eller tettere utplanting aldri kan veie opp for sein såing eller utplanting. Selv om seint etablerte planter ofte danner et begrensa antall frøstengler, vil størrelsen av frøtoppene være mye mindre enn hos planter som er etablert tidligere. Både hos engsvingel og bladfaks vil flesteparten av de frøbærende skudda vil være dannet om høsten året før frøhøsting. Muligheten for at også skudd framkommet om vinteren eller tidlig om våren blir frøbærende er imidlertid til stede i begge arter, og denne muligheten øker med økende planteavstand. I tette engsvingelbestand vil flesteparten av skudda som dannes om vinteren eller tidlig om våren gå til grunne i den påfølgende strekningsfasen.
Authors
Christian Thorstensen Agnethe ChristiansenAbstract
Sorption-desorption kinetic and isotherm studies were performed by batch equilibrium technique in three Norwegian soils. The soils were a fine sandy loam, loam and a soil of highly decomposed organic material. Two commercially formulations were used, Triagran-P and Tilt, containing either a mixture of bentazone, dichlorprop, MCPA or propiconazole alone. Sorption/desorption equilibrium occurred within 10 h for all pesticides. The Freundlich isotherms indicated non-linear sorption of bentazone, dichlorprop, MCPA and propiconazole. Low 1/n values of all pesticides in the forest soil compared to the two agricultural soils revealed that sorption was more dependent upon concentration in the forest soil with higher percent sorption at lower concentration in the equilibrium solution. For all pesticides the highest KF values were in the soil with highest organic content and lowest pH. For the fine sandy loam and loam, which are representative Norwegian agricultural soils, the results indicate that bentazone, dichlorprop and MCPA are mobile with KF values ranging from 0.13 to 2.15 mg1-1/n kg-1 L1/n. Propiconazole is much less mobile with KF values ranging from 28.6 to 34.8 mg1-1/n kg-1 L1/n in the agricultural soils.
Authors
Mats Høglind Astrid JohansenAbstract
Kalvingstidpunkt, kraftfôrstrategi, lengde på beitesesongen, gjødsling og artssammensetning på beitareala er viktige strategiske valg knytta til mjølkeproduksjon på beite. Ved rikelig tilgang på beiteareal, godt stell av beita og nøye kontroll med avdråtten hos dyra, kan vårkalving og noe mindre bruk av kraftfôr enn dagens normer tilsier, gi god lønnsomhet i forhold til kalving om høsten og fôring "etter norm". Dersom arealet er begrensa eller andre forhold gjør det vanskelig å opprettholde et høyt beiteopptak gjennom beitesesongen, kan kalving i februar (og til dels også i september) være et bedre alternativ enn kalving i april. Kvitkløver har gunstig effekt både på fôropptak, avdrått og økonomi blant annet som følge av sparte gjødsel. Mye taler for at bruken av kvitkløver vil øke her i landet, og grunnlaget er lagt med norske, hardføre sorter. Utvidelse av beitesesongen til også å omfatte oktober/november og mars/april har i utlandet vist seg gunstig både på fôropptak og yting, sjøl med bare noen få timer beiting per dag. I enkelte områder er mulighetene for å utvide beitesesongen til stede også her til lands. I hvor stor grad det påvirker avdråtten under våre klimatiske forhold, må undersøkes nærmere.
Authors
Mats HøglindAbstract
Timothy is the most widely grown sown grass species for silage and hay production in the Nordic countries; it is also common in many other areas with a cold maritime climate. Research on timothy has identified many environmental factors and plant characteristics that determine timothy growth. However, much of the literature that analyses timothy growth only presents qualitative estimates of the importance of the different growth determining factors. Here, we present a review of quantitative information on timothy. Moreover, we analyse to what extent this quantitative information is sufficient to permit the construction of a simple process-based model of timothy growth. We then use such a model to identify the major growth-determining factors. Simulations with the model showed that the major processes to be elucidated in future research on timothy are tillering dynamics and the formation and loss of leaves from tillers. We conclude that a combination of literature review and analysis by means of simulation modelling, such as we attempted here, is an effective approach to identify and prioritise research goals.
Abstract
Tørråtesoppen førte til stort kjemikalieforbruk grunnet mye primærsmitte og gunstige værforhold for soppen i 2000. "Ny" tørråtesopp kan også være medvirkende til økt bekjempelsesbehov. Omleggingen av tørråtevarslene fra TELEVIS til Internett har gått tilfredsstillende. Generelt har sprøyting etter varsel fungert godt i 2000, selv om det, som i tidligere år, i enkelte felt er en tendens til noe mer angrep på riset enn der det er sprøytet mer rutinemessig. Tørråtesopp-populasjonen i Norge er svært variabel. Begge krysningtyper er vanlig i Sør-Norge, og er påvist i mange felt gjennom hele sesongen. Krysningstype A2 er nå også funnet i Trøndelag. Oosporer dannes i potetriset og kan overleve minst to vintre under våre forhold. Lav sensitivitet overfor propamokarb er påvist hos enkelte isolat av tørråtesopp i Norge og Finland, men svikt i effekt av Tattoo under feltforhold er ikke rapportert. Reglone har effekt mot tørråtesoppen og innblanding av soppmiddel ved risdreping er derfor unødvendig.
Authors
Lars Tørres Havstad Åge Susort Trygve S. Aamlid Anne A. SteensohnAbstract
Optimal gjødsling til frøeng av timotei er avhengig av jordas næringstilstand og klimaet i vekstsesongen og kan variere betydelig mellom ulike lokaliteter. Bruk av husdyrgjødsel i gjenleggsåret reduserer nitrogenbehovet. I middel for 21 forsøksfelt med nordnorsk og sørnorsk timotei, hovedsakelig på leirjord, ble de største frøavlingene produsert på ruter hvor hoveddelen av den totale gjødselmengden var tilført ved vekststart. Tilførsel av 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst gav størst frøavling. Det er den totale nitrogenmengden som er avgjørende for legda i frøenga, og ikke tidspunktet for når gjødsla blir tilført. Den negative virkningen av legde på frøavlinga var større i Grindstad enn i Vega, trolig på grunn av at den sørnorske sorten har større gjenvekstevne enn den nordnorske sorten (mer gjennomgroing av bunngras etc). Ved siden av frøavlerens kjennskap til jordart og forgrøde, samt en generell vurdering av frøengas frodighet, vil målinger med Hydro-N-tester være et nyttig hjelpemiddel for å bestemme optimal gjødsling til frøeng av Grindstad timotei.
Abstract
Steinmel fra pukkverk, overskuddsjord og slam fra renseanlegg er brukt til å lage jordblandinger til grøntanlegg. Det er gjennomført forsøk jordblandinger basert på to typer steinmel (Vinterbro og Hanekleiva) og to typer jord (Steinskogen og Hanekleiva). Forsøkene er gjennomført i plasthus. Det var bedre vekst i blandinger av sur skogsjord (Steinskogen) og steinmel fra Vinterbro enn i blandinger av svakt alkalisk skogsjord (Hanekleiva) og steinmel fra Hanekleiva. Best vekst ble oppnådd med 2 deler jord fra Steinskogen og 1 del steinmel fra Vinterbro, mens like deler av jord og steinmel fra de samme stedene også ga godt resultat. Jordblanding med like deler av sur skogsjord (Steinskogen) og steinmel (Vinterbro) hadde stort luftfylt porevolum og god vannlagringsevne, og ble vurdert å ha gode egenskaper for bruk til grøntanlegg. Innblanding av kalkrikt VEAS-slam ga pH i området 7,4-8,1 i jordblandingene. Blanding av sur skogsjord med steinmel ga også pH over 7 uten innblanding av slam. Selv om det i raigras ble oppnådd stigende vekst av raigras opp til 25 vol. % slaminnblanding, viste forsøkene med raigras og ulike grøntanleggsplanter at 10 vol. % VEAS-slam ga tilstrekkelige mengder nitrogen i forhold til normalt planteopptak. Surjordsvekster som sølvvier og vanlig bjørk trivdes dårlig i disse jordblandingene med høy pH, mens arter som rynkerose, buskmure, svartsurbær og junisøtmispel hadde god vekst.
Abstract
To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m2 veksthus.
Popular science – Virkning av tørket og avvannet slam fra Bekkelaget.
Trond Haraldsen, P.A. Pedersen
Abstract
Virkningen av tørket og avvannet slam på vekst og utvikling av raigras og bygg er undersøkt i dyrkingsforsøk i veksthus. Gjødselvirkningen ble sammenlignet med stigende mengder Fullgjødsel 11-5-17. Avvannet slam hadde en svært god nitrogenvirkning. Stigende mengder slamtørrstoff 2, 4 og 6 tonn/daa med avvannet slam ga lineær avlingsøkning for raigras. I disse potteforsøkene tilsvarte 2 tonn slamtørrstoff/daa en nitrogenvirkning på 12-15 kg N/daa i Fullgjødsel 11-5-17. Ved bruk av tørket slam oppsto næringsmangel raskt etter spiring både for bygg og raigras og aksutviklingen hos bygg ble forsinket. Skadene på bladmassen indikerte nitrogenmangel. Avlingene som ble oppnådd med tørket slam utgjorde bare om lag 40 % av avlingsnivået med bruk av avvannet slam. Forskjellen i avlingsnivå samsvarte med innholdet av ammonium-N i slammet ved vekststart. Før tørket slam trygt kan anbefales brukt, bør en gjennomføre forsøk med startgjødsling og oppfukting av jord blandet med tørket slam i god til før vekststart. Hvis slike tiltak løser problemene med misvekst og næringsmangel, er tørket slam godt egnet til grasarealer og grøntanlegg. Til korndyrking er avvannet slam overlegent i nitrogenvirkning i forhold til tørket slam. Avvannet slam har i dette forsøket gitt klart best vekst og plantene viste ingen symptomer på næringsmangel. Bruk av umoden kompost blandet med slam ga ingen positive effekter på veksten hos raigras, men førte til avlingsreduksjon hos bygg . Slik kompost anbefales derfor ikke brukt sammen med slam.