Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Avgift på sluttbehandling av avfall og forbud mot deponering av våtorganisk avfall, har ført til at de fleste husstander i Nordland gjennomfører kildesortering hvor blant annet matavfall sorteres ut. Med unntak av kommunene sør for Saltfjellet komposteres våtorganisk avfall hos avfallsselskapene. I Vesterålen står Miljøfôr nord for denne jobben. Fram til våren 2001 var det bare IRIS som produserte kompost som var registrert hos landbrukstilsynet, og som dermed kunne omsettes og brukes utenfor eget anlegg. Miljøfôr nord har fått midlertidig tillatelse i år for omsetning og bruk av komposten de produserer. Gjennom NORKOMP prosjektet er det gjennomført vekstforsøk og spiretester med IRIS-kompost for å dokumentere kompostens egenskaper som vekstmedium. Det er også jobbet med å utvikle kompostbaserte jordblandinger. Jordblandingene er testet ut i enkle vekstforsøk i veksthus. IRIS-kompost er svært næringsrikt og har kalkvirking. Det er derfor viktig at en følger anbefalingene til hvordan komposten og jordblandinger med kompost skal brukes. Feil bruk kan føre til spire- og veksthemming. Det er gjort positive erfaringer med IRIS-kompost og jordblanding med kompost. I Nordland forventes det en økning i omsetningen av kompostert matavfall. Skal kompostprodukter ha tillitt hos sluttbrukeren og etablere seg i markedet som et alternativ til andre vekstmasser, må krav til kvalitet tas på alvor. Kun kompost som holder nødvendig kvalitet må omsettes.
Forfattere
R. Bach B. BraskerudSammendrag
Fangdammene Selte, Fossum og Vaker ligger i Steinsfjordens nedbørsfelt på Ringerike 4 mil nordvest for Oslo. På oppdrag fra Hole og Ringerike kommune, har Jordforsk målt tilbakeholdelsen av sediment og fosfor i dammene fra 1996-2000. Fangdammene består av følgende komponenter: sedimentasjonskammer, våtmarksfiltre og overrislingssoner. Terrengforholdene har gjort at utformingen er ulik. Tilbakeholdelsen av sediment og fosfor i både Selte, Fossum og Vaker er målt ved årlig prøvetaking av sedimentoppbygging i sedimentasjonskamre og våtmarksfiltrene. Steinslettas landbruksareal er lite erosjonsutsatt. Sedimentasjonsmengden varierer mellom fangdammene, og fra år til år. Det skyldes forskjeller i fangdammenes størrelse og tilførsler fra nedbørsfeltet. I prøvetakingsperioden på 5 år er det holdt tilbake 173 tonn jord og 170 kg fosfor i Selte. I Fossum er det holdt tilbake 61 tonn jord og 49 kg fosfor. I Vakers sedimentasjonskammer har den totale tilbakeholdelsen vært på 591 tonn jord og 589 kg fosfor. Våtmarksfiltrene har totalt holdt tilbake 64 tonn jord og 57 kg fosfor. Det ser ut som om mengden tilbakeholdt jord og fosfor har lagt seg på et høyere nivå de siste 3 årene av prøvetakingsperioden for alle dammene. Årsaken til dette kan være økt erosjon på grunn av mer nedbør. Oppfyllingshastigheten varierer, men det vil trolig være nødvendig med tømming i flere av anleggene i løpet av en 10 års periode. Stofftapet fra Steinsletta og Åsa ligger på grenseverdien 12-72 kg jord/da i områder med slake hellinger. I brattere terreng ligger grenseverdiene på 125-747 kg jord/da.
Forfattere
Bjørn Ivar HonneSammendrag
For a diploid one locus two alleles model it is shown that the parameter space for all possible genotypic compositions of the population is a triagle. The hardy-Weinberg equilibrium is a borderline between the area with excess of homozygotes, comprising 2/3 of the total, and the area with deficiency of homozygotes, 1/3 of the total. A generalized model for factorial mating is used to show that the within family genetic variance is a function of the frequency of heterozugous parents. The exposed additive genetic variance and the GCA among families from polycrosses will therefore increase with an excess of homozygous parents compared to H-W-equilibrium frequencies. It is shown that dividing breeding populations into subpopulations leads to this excess, and a simulation study indicates that GCA on the average will increase about 35% with subdivision of the breeding population. A breeding strategy, with recurrent selection and production of synthetics which utilises this, is described.
Sammendrag
In 1998 soil and plant samples of grain and straw from agricultural catchments in Norway, Latvia and Estonia were sampled. No evidence of lack of plant macronutrients was found. Although use of phosphorus and potassium fertiliser is uncommon in Latvia and Estonia, the concentrations of these nutrients in grain samples were not significantly different from Norwegian samples. Analyses of straw samples indicated that potassium fertilisation caused a luxury uptake of potassium in the Norwegian catchments. The calcareous soils with high pH in Latvia and Estonia have higher risks for deficiency of manganese and zinc, than the slightly acid soils in Norway. However, the analyses of pH and extractable Mn in soils, and uptake of Mn in grain indicated that Mn deficiency also could appear in Norwegian soils with pH > 6.3. Although few samples with Zn-concentrations diagnostic for deficiency were found, the correlation between Zn in grain and extractable Zn in soils (0-5 mg Zn/kg) showed that the availability of Zn was of importance for plant uptake. The investigation showed that despite great differences in soils, and fertiliser use between Norway and the Baltic countries Latvia and Estonia, the nutritional value of the cereals was similar.
Forfattere
Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Sesongen for kommersiell jordbærdyrking i fem distrikt i Norge har vore granska, og eigenskapane ved jordbærsesongen er skildra. For eit område, Valldal, har det vore tilgjengeleg data for åra 1967-1999, dette er ei lang tidsrekke som gir eit godt grunnlag for statistiske utrekningar. Det er funne store variasjonar mellom år og distrikt når det gjeld start, topp og slutt på sesongen. Det var om lag ein månad i skilnad mellom tidlegaste og seinaste område i Norge. Akkumulert avling i høve til tid kan forklarast med ei tredjegradslikning. Start og topp på sesongen viste ein negativ samanheng med temperaturane i mai og juni, 1 C høgare middeltemperatur i juni ga 4,1 dagar tidlegare sesong. Sluttdato for sesongen var negativt korrelert med juni og juli temperaturar. Det har vore utvikla regresjonsmodellar med temperatur som variablar for å kunne predikere dato for start, topp og slutt på sesongen. Regresjonsmodellar ga meir pålitelege prediksjonar enn å bruka varmesum. Regresjon kan vere ein verdifull måte både for dyrkarar og omsetnandsledd for å prognosere start, topp og slutt på sesogen
Populærvitenskapelig – Profilering av grasmark i Finnmark. En aktuell dreneringsmetode.
T.J. Aandahl
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Som en del av forskningsprogrammet Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge ble det i august/september 1999 gjennomført en undersøkelse på profilerte arealer i Finnmark. 23 gårdsbruk ble besøkt for registrering av profileringsfeltenes utforming og gårdbrukernes erfaring med drift av feltene. Nesten alle feltene var opparbeidet i forbindelse med nydyrking. Store overvintringsskader og det å kunne gjennomføre våronn pga. våt jord hadde vært et stort problem på areal som hadde vært i drift før profilering. Tilbakemeldingen fra gårdbrukerne var at driftsforholdene var blitt betydelig forbedret etter profilering. Overvintringsskader hadde ikke lenger vært noe problem. Det ble ikke registrert større overvintringsskader på noen av profileringsfeltene i undersøkelsen. I Finnmark drives det jordbruk på arealer som har tele til ut på sensommeren. Under slike forhold fungerer ikke lukkede drensrør. På disse arealene er profilering en forutsetning for å kunne drive jorda. En del gårdbrukere i Finnmark har svært positive erfaringer med profileringsfelter og har erfart at tradisjonell grøfting med lukkede drensrør ofte gir dårlig effekt under de klimatiske forholdene som er i Finnmark. Profilering er for de fleste den mest aktuelle dreneringsmetoden.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatene fra søyleforsøk i klimaregulert rom hvor filtermaterialene skjellsand, Leca lettklinker og perlitt ble undersøkt i en periode på 200 dager. Korngraderingen var relativ lik og tilsvarte grovsand. Forsøket ble belastet med slamavskilt husholdningsavløp. Den hydrauliske belastningen var 400 og 600 l/m2?d. Vannet ble tilført søylene med peristralpumpe hvert 30. minutt. Formålet med laboratorieforsøket har vært å finne forfiltermedier som fungerer tilfredsstillende ved høye belastninger, både hydraulisk og rensemessig. Resultatene viser at det ikke var noen vesentlig forskjell i resultatene mellom de tre ulike filtermediene. Renseevne var følgende: SS 90%, organisk stoff (BOF, TOC) 75-80%, total nitrogen 5-10%, nitrifikasjon 75 85% etter 4 uker, total fosfor 30 70% (avtakende mot slutten). Forsøket indikerer at dersom det oppnås en jevn fordeling av avløpsvannet på filterflaten av et porøst filtermedium tilsvarende fingrus og det benyttes en utjevningstank med støtbelaster og programmerbar logisk styring (PLS) så kan filteret belastes opp til 400-600 l/m2?d i kortere perioder (inntil 180 dager i året). Forsøket er gjennomført under relativt ideelle forhold i et forsøkslaboratorium uten variasjon i f.eks. temperatur (9ºC) og størrelse på dosene. Ved overføring av resultatene til fullskala filteranlegg anbefales det inntil videre at den hydrauliske belastningen maksimalt er 300 500 l/m2?d dersom formålet er god BOF reduksjon (>75%) og høy nitrifikasjon. Kompakte forfiltre med støtbelastning kan benyttes til forbehandling før infiltrasjon, våtmarksfilter eller som eget biologisk rensetrinn.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. Igangværende forsøksserie startet opp i 1999 med nyanlegg av plen og grasbakke. Sortene som er med i prøvingen vil være ferdig testet i 2002. Det presenteres her kun resultater fra 1. green-, plen- og grasbakkeår. Resultatene fra så-året er tidligere presentert for Landbrukstilsynet (sortseiere) og internt i Planteforsk. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, sølvbunke, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 52 stk..
Forfattere
Espen Haugland M. TawfiqSammendrag
Competition between established Dactylis glomerata or Festuca pratensis/Taraxacum officinale swards and seedlings of Trifolium pratense was studied under field conditions in Norway. Root competition from the Festuca pratensis/Taraxacum officinale sward was significantly greater than that from a Dactylis glomerata sward. The balance in root and shoot competition varied between experimental years because of variation in environmental conditions. In the first experimental year root competition had a greater effect on seedling dry weight than shoot competition, while the opposite was found in the second year. However, both root and shoot competition (full competition) in comparison with no competition gave proportionally the same effects in both years, indicating that an alleviation in root competition will be followed by intensified shoot competition. An increasing effect of shoot competition with time on plant dry weight was found. In a second experiment, seedlings of Lolium perenne and Trifolium pratense produced the highest plant dry weights in competition with an established Phleum pratense sward, followed by seedlings of Poa pratensis, Phleum pratense and Trifolium repens in decreasing order. However, no interactions between seedling species and competition treatments were found, indicating no differences in sensitivity between seedling species to competition from the established grass sward. The results are discussed in the context of renovating grassland by direct drilling.
Sammendrag
Gulrøtter høstet for hånd eller med maskin og utsatt for tilleggststress i form av risting i en transportsimulator ble analysert for smak, aroma og innhold av sukker, terpener, 6-methoxymellein og etanol. I tillegg ble etylenproduksjon og respirasjon målt. Gulrøtter som var stresset ved risting hadde høyere etylenproduksjon og respirasjon, høyere innhold av etanol, sukker og flere terpentyper. Dette var i samsvar med enn høyere sensorisk popengsum for smak og lukt av etanol, bittersmak, terpensmak, jordsmak, ettersmak, emmensmak og lavere poeng for syrlig smak og søtsmak etter analyse av profesjonelt smakspanel. Etanolinnhold var sterkt korrelert til etanolsmak og -lukt og til emmensmak. Av de fire sortene som ble testet viste sortene "Bolero", "Panter" og "Yucon" seg å være mest følsomme overfor mekanisk stress, mens "Napa" og "Newburg" var mest resistente. Håndhøstede gulrøtter var ikke signifikant forskjellige fra maskinhøstede med hensyn på kjemiske og sensoriske variabler. Prinsipal komponent analyse viste lite forskjeller i plasseringer for disse to behandlingene i score plottet. En digital gulrot kunne måle graden av meksnisk stress som gulrøttene ble utsatt for.