Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
A. Halle Trond HofsvangSammendrag
Bekjempelse av stengelboreren Busseola fusca (Fuller) i sorghum (Sorghum bicolor (L.) Moench) ved bruk av de mest effektive og billigste insektmidlene ble undersøkt i Halhal Begos og Halhale i Eritrea, 1997-99. Insektmidlene var Furadan og Cymbush (granulater) som ble brukt ved såing og 45 dager etter oppspiring, og Thiodan og Carbaryl som ble sprøytet på plantene 30 og 45 dager etter oppspriing. Alle insektmidlene ga signifikant mindre skade av stengelboreren sammenlignet med ubehandlete ruter. Furudan og Cymbush ga en avlingsøking på henholdsvis 147 % og 134 %. Furadan ga den største økonomiske fortjenesten i US$ pr. ha sammenlignet med kontrollen.
Sammendrag
Four nitrogen (N) levels, spanning those found naturally, were established in Calluna vulgaris grown in containers in an oceanic climate for 4 years on the southwest coast of Norway. The effects of (N) are discussed in relation to the influence on physiological ageing of the plants, the change in nutrient balance of the plant tissue and the subsequent increase in susceptibility to biotic and abiotic stresses.
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Heftet fremstiller et vellykket brukerstyrt forsknings- og utviklingsprosjekt sett fra ulike synsvinkler. Etter prosjekteierens egen stemme, er neste innlegg rettet mot prosessen med å skape og drive et slikt prosjekt igjennom. Fire av innleggene presenterer resultater som er oppnådd i prosjektperioden. Disse resultatene har satt dyrkeren i stand til å produsere førsteklasses jordbær på friske planter gjennom hele den norske vinteren. De fire siste innleggene er debattinnlegg til en avsluttende paneldebatt rundt temaet: "Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter". Innhold: " Kort historikk om jordbær i veksthus i Hobøl. " Et brukerstyrt prosjekt blir til. " Produksjon av jordbær i den mørke årstid, blomstring og fruktsetting, resultat og muligheter. " Nyttesopp og klimastyring for å unngå råtesopper i veksthusjordbær. " Nyttedyr mot skadedyr; resultater og muligheter " Pollinering, resultat og hindringer/muligheter " Utvikling av jordbærsorter for lokal- og eksportmarkedet. " Bedre økonomi, mindre byråkrati; Ja takk, begge deler. " Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter - jordbærkvalitet og holdbarhet. " Produksjon av delikatessebær i Norge.
Sammendrag
Bruk av næringsrikt plantemateriale som jorddekke ved dyrking av grønnsaker, er en aktuell måte for å tilføre plantene næring samtidig som det bidrar til å bekjempe ugras. Forsøk har vist at metoden gir betydelig avlingsøkning, når det tilføres tilstrekkelige mengder materiale relativt tidlig i sesongen. To gangers tilførsel øker avlingsgevinsten, men kan også øke risikoen for utvasking av nitrogen. Arealbehovet for dyrking av dekkematerialet kan reduseres ved å utsette planting av grønnsakene.
Forfattere
S. Abrahamsen Ragnar EltunSammendrag
Arter og sorter av korn med og uten innblanding med erter, er blitt sammenlignet i tre år under økologiske vekstbetingelser for tidlig høsting til krossensilering. Forsøkene har i hovedsak blitt utført i områder med stor husdyrtetthet og begrenset veksttid, hvor det er ønskelig med økt dyrking av økologisk korn til egne husdyr. Havre har gitt større avlingsmengde enn bygg på gårder med ensidig planteproduksjon. Erter i samdyrking med korn gir økt avling på disse gårdene sammenlignet med korn dyrket i reinbestand. På gårder med husdyrhold var det ingen avlingsforskjeller mellom havre og bygg i reinbestand eller i samdyrking med erter. Erteinnslaget i avlinga ved samdyrking av korn og erter ble mindre på disse gårdene enn på gårder med rein planteproduksjon. Samdyrking av korn og erter førte til høyere vanninnhold i avlinga og mer legde ved høsting. Erter er en viktig kilde for å øke både proteininnholdet og energikonsentrasjonen i kraftfôret.
Sammendrag
Målet med prosjektet er å skape et lokalt engasjement i arbeidet med å ta vare på kulturlandskapet, gjennom å etablere samarbeid mellom skoler og forskningsmiljøer. I løpet av år 2000 ble det gjennomført et pilotprosjekt hvor utprøving av metoder for å kunne bruke kulturlandskapet aktivt i undervisningssammenheng har stått i fokus. Det er gjennomført elevtester for å dokumentere kunnskapsnivået på forhånd og læringsutbyttet hos elevene i løpet av prosjektperioden. Testene viser en generell heving av kunnskapen om kystlynghei og økt detaljkunnskap om småkryp. Det er også foretatt en evaluering av prosjektet blant lærere og forskere.
Forfattere
Ove MollandSammendrag
Det foreslås at prosedyren for kapasitetsberegning av biologisk klosetter i henhold til Miljømerking av avløpsfrie klosetter forenkles. Kapasiteten til å fordampe vann (væskekapasiteten) måles ved å fylle klosettet med fuktig torv, belaste det med kunstig urin og måle endring i klosettets totalvekt eller volumendring av væske i klosettet. Faststoffkapasiteten vurderes ut fra målinger av lagringsvolumet av fast avfall (torv) og derav beregnet oppholdstid. Forslaget medfører en reduksjon i kostnadene med testing av klosettene på i størrelsesorden 40%. Dette vil antakelig gjøre testen mer attraktiv for produsentene og få flere biologiske klosetter kvalitetsmerket.
Forfattere
Christian Thorstensen Olav LodeSammendrag
For a fine sandy loam and a loam soil, half-lives were 10 and 38 days for dichlorprop and 7 and 16 days for MCPA, respectively.In the loam and the fine sandy loam half-lives of bentazone were longer than 84 days (the duration of the experiment). Half-lives of propiconazole exceeded the duration of the experiment in all of the soils with the exeption of a highly decomposed organic soil. It can be concluded that propiconazole and bentazone are potential pollutants to the environment due to their persistence.
Forfattere
Tor Lunnan Tor Einar RogneSammendrag
Ulike frøblandingar er prøvde ved eit storfesystem (to haustingar) og eit sauesystem (tre haustingar) med økologisk dyrking ved Planteforsk Løken frå 1992. Det er ikkje beita på felta. Kortvarig eng i eit seksårig omlaup (fire år eng - korn/grønfôr - attlegg) blir samanlikna med langvarig eng. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellen mellom engtypane har ikkje vore stor i sauesystemet. Proteininnhaldet i fôret har vore lågt med verdiar rundt 9% råprotein av tørrstoffet i førsteslåtten i storfesystemet og 11% i høyslåtten i sauesystemet. I den langvarige enga har avlingsnivået vore stabilt med avlingar frå 400 til 600 kg tørrstoff årleg. Enga her er dominert av løvetann, kvitkløver og av sådde grasartar engrapp, raudsvingel og bladfaks (i storfesystemet). Timotei, engsvingel og raudkløver er dominerande i den kortvarige enga, men etter 3-4 år har bestanden av desse artane gått sterkt tilbake.
Forfattere
Anne-Marte Tronsmo H Okuyama T NakajimaSammendrag
The fungus Microdochium nivale (Fr.) Samuels & Hallet is the most widespread snow mold fungus. It is distributed over a wide range of temperatures, but is a serious pathogen mainly in cold to temperate regions of the northern hemisphere. Microdochium nivale causes pink snow mold on turf and forage grasses, and winter cereals and, at warmer temperatures, stem rot, leaf blotch and fusarium ear blight. It is an opportunistic species able to attack plants over a wide range of environmental conditions