Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Gunnhild Jåstad Sverre KobroSammendrag
Rognebærmøll er eit alvorleg skadedyr i norsk epledyrking. Møllet har rogn som vertsplante for egglegging, men då rogn er vekselberande legg dei egga sine på eple i år når det ikkje er nok eggleggingsstader på rogn. I prosjektet har ein funne dei luktsoff som rognebærmøllhoene reagerar på i rogn og eple. Ein har vidare funne at rognebærmøllet legg egg frå 23:30 til om lag 02:30 på natta. Tanken er å utvikle feller med luktstoff som er meir attraktive enn eple for eggleggingsklare hoer, og på den måten førebyggje skade i eple.
Forfattere
Rolf Skuterud Ole Martin Eklo Olav LodeSammendrag
Biobed kan redusere avrenningen fra eventuelt søl under påfylling av plantevermiddel og ved overfylling med vann på sprøytetanken. Biobed kan ikke brukes som en tømmeplass for sprøytevæskerester. Slike rester på tanken må en tilstrebe å unngå. Men dersom det er en realitet skal de spres i felt. Dette gjøres ved å fortynne 5 ganger med vann og sprøyte det ut i den sist sprøyta åkeren. Best skjer etterfyllingen fra ekstra vanntanker på sprøyta som pumpes inn i sprøyta gjennom skylledyser i tanken. Dermed blir hele tanken reingjort før sprøyterester får tid til å tørke inn. Dette forebygger også sprøyteskader i en påfølgende kultur.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Biodiversitet av planter i kantsoner og ved ulike avstander ut i tilstøtende korn- eller grasarealer er undersøkt ved driftsformene økologisk drift med korn og gras i omløpet, konvensjonell drift med korn og gras i omløpet og ved konvensjonell drift med ensidig korn. Både artsantall og biodiversitet er høyere ved korndyrking når korn går i omløp med gras (både økologisk og konvensjonelt) i forhold til konvensjonell drift med en-sidig korn. Ved grasdyrking er det høyere artsantall og biodiversitet ved økologisk drift enn ved konvensjonell drift. Potensiell kornavling er størst ved ensidig korndrift, trolig på grunn av minst konkurranse fra andre planter som for eksempel flerårige, tofrøbladede urter.
Sammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og mogningsgrader i feltforsøk og som vekstmedium til karplanter i åra 1999 og 2000. Fersk kompost i trerekkjene nytta som dekkemiddel i frukthagar var spirehemmande på frøugraset første året. Nitrogen vart frigjort og teke opp av trea. Mogen kompost som tilskot i jorda ved planting av prydtre og innblanding ved etablering av plen hadde positiv verknad på tilveksten. Innblanding av 7,5 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost i jorda hemma ikkje oppspiringa av gras. Særleg fersk kompost i mengdetilhøve 25 og 50 % i blanding med veksttorv hemma tilveksten sterkt av både plommetre, jordbærplanter og blåkorg i karforsøk. Den negative verknaden av kompost i vekstmedia kan rettast opp med gjødsling og bruk av mogen kompost.
Forfattere
S Nakayama Y Tsurumi Arild Larsen T Takai N IrikiSammendrag
The most economically important grasses grown under prolonged snow cover. The pathogenic fungi. Variation in resistance to snow mold. Development and evaluation of testing methods in Northern Europe. Association of freezing tolerance with snow mold tolerance. Ploidy level and snow mold resistance. Genetic analyses for snow mold resistance. New approaches to selection. Selection and development of snow mold resistant varieties.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Hva er en fangvekst? Kort om prosjektet. Kort om utvintring og utvasking. Vekstvilkåra for fangvekstene i 2000. De fire ulike forsøkene i prosjektet, resultater og diskusjon. Det er foreløpig for lite materiale til å trekke sikre slutninger. Resultatene er bare for ett år og vekstforholdene dette året har vært gode for både korn og fangvekster. I år kan det se ut som såtiden har betydd mer for fangvekstdekke om høsten enn såmåten og såmengden, og kanskje såmåten mer enn såmengden. Videre er det vanskeligere å få til et godt fangvekstdekke i havre enn i bygg og vårhvete. Det ser også ut til at det er enklere å få til et brukbart fangvekstdekke med sorter av ulike raigrastyper enn norske sorter av hundegras, engsvingel og timotei, men da må en trolig regne med et større avlingstap (selv om det ikke er påvist her). Ved bruk av gras som fangvekster og underkultur i korn bør en regne med et avlingstap på 5-6 %, avhengig av kornart/sort og type gras.Denne typen forsøk forsetter i 3-4 år til.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Species grown for Christmas tree production usually grow slowly the first few years after planting. Then growth accelerates, and can often be too vigorous. This paper reports from field experiments and experiments with potted plants, where focus was on the influence of fertrilisers on growth and leader length
Sammendrag
Field dissipation of isoproturon in a silty clay loam showed that this herbicides did not leach much below 20 cm i.e. a rapid dissipation in this layer preventedany long-term transport to deeper layers. A degradation product monodesmethyl-isoproturon seemed to be mord readily transported below the plough layer, but only at aminor concentrations.
Forfattere
Christian Thorstensen Agnethe ChristiansenSammendrag
A method for extraction of bentazone, dichlorprop and MCPA in three selected Norwegian soils of different texture is described. Initially three different extraction methods were tested on one soil type. All methods gave recoveries > 80 % for the pesticide mixture, but extraction with sodium hydroxide in combination with solid phase preconcentration was used for further recovery tests with soils of different properties spiked at four herbicide concentration levels (0.001-10 mg/g wet soil). The method was rapid, easy and required a minimum of organic solvents. The recoveries were in the range of 82-109, 80-123 and 45-91 % for the soils containing 1.4 (Hole), 2.5 (Kroer) and 37.8 % (Froland ) organic carbon, respectively. Limits of quantification using GC-MS were 0.0003 mg/g wet soil for bentazone and 0.0001 mg/g wet soil for both dichlorprop and MCPA
Forfattere
May-Guri Saethre T EdlandSammendrag
The distribution of the codling moth, Cydia pomonella L., was investigated during 1974-1999 in southern Norway, using pheromone traps. The results from these investigations, as well as other confirmed records of the species, are given. It was found that the species is commonly distributed in eastern Norway up to Lillehammer, except on the eastern side of the lake Øyeren. The only record of the species in Western Norway is from Sogndal. It was also found that the distribution of C. pomonella in Norway concides with the mean July temperature of 14-16°C. Possibilities for further spread and establishments of the species in relation to the Norwegian climate and topography for both eastern and western Norway are discussed