Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Leslie Wanner Ingerd Skow Hofgaard Nina Lynnebakken Gunhild Hagestkal Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. Abrahamsen L. NesheimSammendrag
I fôret til drøvtyggere må det være et visst nivå av protein. Det er mulig å produsere en stor del av dette proteinet på egen gård. Bedre tilpasset drift av eng med kløver, mer bruk av belgvekster som grønnfôr og tidligere høsting av enga kan gi mer protein i grovfôret. Ved dyrking av kraftfôrvekster kan valg av arter og sorter og dyrkingsteknikken, som delgjødsling til bygg, bety en del for innholdet av protein.
Sammendrag
Ulike setteavstander og ulike settepotetstørelser ble prøvd i chipssorten Bruse. Mest effekt på den salgbare avlinga var det å øke setteavstanden opp mot 40cm, mens salgbar avling ble mindre påvirket av om det ble benyttet små (40 grams) eller middels(60 g) settepoteter
Sammendrag
Brassiceye® traps baited with ethylisothiocyanate were modified and used to collect adults of Delia radicum and D. floralis from the field to observe the infection level of Entomophthora muscae and Strongwellsea castrans. This study confirms that both E. muscae and S. castrans contain the basic properties to establish epidemics and act as important mortality factors in the field. Our results also suggest that E. muscae dominates under warm conditions and that S. castrans might be more dominating under cold conditions. The study also indicates that modified Brassiceye® traps are effective and very selective for D. radicum and D. floralis. Advantages and disadvantages of using different capture methods for fly population monitoring, pathogen sampling, and autodissemination are presented.
Sammendrag
Med bakgrunn i nedgangen i forbruket av kraftfôr og at vi i Norge er i ferd med å produsere mer fôrkorn enn det vi har bruk for, ser en i utredningen på hva en bør gjøre på forskningssiden for å produsere korn, oljevekster og erter med bedre fôrkvalitet slik at en kan bruke mer norsk korn i kraftfôret. På den måten kan en redusere importen, og det gir rom for større produksjon av norske kraftfôrråvarer. Utredningen konkluderer med at det må legges større vekt på analyser og fôrkvalitet, utprøving av nakne sorter av bygg og havre og større utprøving av sorter i oljevekster og erter med kvalitetsundersøkelser. Dyrkingsforsøkene bør videreføres i fôringsforsøk.
Forfattere
Oddmund FrøynesSammendrag
Sortstilfanget til nasjonal prøving av søtkirsebærsortar i Noreg er god. Sidan 1959 har det vore drive sortsprøving i søtkirsebær ved Ullensvang forskingssenter, Lofthus. Prøvinga har resultert i lansering av ei rad sortar. Forrige sortslisterevisjon vart gjort i 1998. Viktige sortseigenskapar i utprøvinga av søtkirsebærsortar er: fruktfastleik , årviss og høg avling, fruktstorleik, smak, motstand mot rotesoppar, sprekkemotstand og sjølvfertilitet. Berre mørkfarga sortar står på lista. Sortimentet tek sikte på å dekka den norske frisk-konsummarknaden frå 2.veka i juli til ca. 20. august og eksportmarknaden frå ca. 25. juli og ut sesongen. Fylgjande sortar er aktuelle for dyrking i Noreg (sette opp i modningsrekkefylgje): "Moreau", "Burlat", "Merchant", "Vista", "Giorgia", "Chelan"â, "Samba"â, "Techlovan"â, "Ulster", "Van", "Kristin", "Stella", "Sylvia", "Lapins" og "Regina".
Sammendrag
Artikkelen orienterer om resultater fra det brukerstyrte FoU-prosjektet "Fysiologiske skader og algesoppråte i kinakål". Algesopp-problemet i kinakål på åkeren og på lager i Lier skyldes to ulike algesopp-slekter. På åkeren er det Phytium som er hovedproblemet, og da særlig P. tracheiphilum. Under lagring er Phytophthora porri hovedårsak til algesoppråten. Ut fra forsøkene med metalaksyl og ulike dekkmaterialer ser infeksjoner av P. tracheiphilum ut til å skje relativt raskt etter planting. Forsøk i veksthus for å påvise ulik resistens mot P. tracheiphilum gav variable resultater, og det har vært vanskelig å skille sortenes resistens. Feltforsøk på areal med naturlig smitte ser ut til å være sikrest metode til å påvise sortforskjeller
Forfattere
Rolf Skuterud Haldor FykseSammendrag
Attribut 70 WG og Monitor er begge to lovende grasdrepende preparat for selektiv bruk i hvete. De virker godt mot kveke og markrapp, men ikke alltid tilfredsstillende mot tunrapp. Monitor har i tillegg tilfredsstillende virkning mot mange av de tofrøblada ugrasartene, mens Attribut bør tilsettes en liten dose av f..eks. Express for å gi god virkning på denne ugrasgruppa. Ut ifra våre forsøksresultater har Planteforsk Plantevernet tilrådd at både Attribut og Monitor godkjennes. Rådet for plantevernmidler har imidlertid nylig, etter en helhetsvurdering hvor også data fra helse- og miljøsiden legges til grunn, avslått en godkjenning.
Sammendrag
·Både erter og åkerbønner gir større proteinavling enn havre. Dyrking av desse vekstane er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk.· ei prøvde sortane av erter (Delta og Bohatyr) er for seine for Midt-Noreg og kan berre tilråast for flatbygdene på Austlandet. · Dei halvt bladlause og stråstive ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei bladrike og stråsvake sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta både for dyrking i reinbestand og i blanding med erter. · Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. · Blandingar med erter og havre kan gi nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, og blandingsgrøde gir mindre legde og større dyrkingstryggleik.· Gjødselverknaden til erter og åkerbønner som førgrøder varierer mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men meiravlingar på opp til 30% kan ventast. Åkerbønner gir best gjødselverknad.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Anne A. Steensohn Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Engsvingelfrøeng som ikke skal utnyttes til fôrproduksjon om høsten, gjødsles med ca 3 kg N/daa like etter tresking og fjerning av frøhalmen. Dersom en ikke har mulighet for vårbrenning, og det er lang og nedkjørt stubb i frøenga etter tresking, bør denne kuttes og helst fjernes før gjødsling. Brenning av engsvingelfrøeng tidlig om våren, før vekststart, gir større frøavling, særlig i år med lav temperatur og mye nedbør i mai. Ønsker en å utnytte gjenveksten i engsvingelfrøeng til fôr, bør det gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten bør tas innen midten av september.