Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Lars Nesheim Jørn Brønstad Birger VoldenSammendrag
I åra 1995 til 1996 vart det i alt lagt ut 28 forsøksfelt med fire sortar av engrapp (Poa pratensis L.) ved Planteforsk-einingane Kvithamar og Vågønes og i forsøksringar i store delar av landet. Målet med granskinga var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med tre mykje brukte sortar av engsvingel (Festuca pratensis Huds.), fleirårig raigras (Lolium perenne L.) og hundegras (Dactylis glomerata L.). Forsøksfelta vart anten slått 2-3 gonger (slåtteregime) eller 4-5 gonger (beiteregime). Sortane av engrapp hadde like god, eller betre, dekking om våren i alle forsøksåra i høve til målestokksortane av engsvingel og hundegras. "Tove" fleirårig raigras hadde klart dårlegare dekking enn dei andre sortane, og også mindre avling, med unnatak av første året. Der det vart hausta til slått gav engsvingel og hundegras klart større tørrstoffavling enn engrapp i dei to første åra, seinare var det ingen sikre skilnader. På felt med simulert beiting var produksjonen av engrapp like stor som for engsvingel og hundegras. I middel for alle felt var det ingen avlingsskilnader mellom engrappsortane, unntatt i fjerde året med simulert beiting, då "Balin" var noko dårlegare enn dei andre. Sterk gjødsling påverka ikkje prosent dekking av planter om våren i høve til moderat gjødsling. Avlingsutslaga for sterk gjødsling var statistisk sikre i andre slåtten, med unnatak av fjerde engår. Ved simulert beiting var det stort sett sikker avlingsauke etter sterkaste gjødsling ved dei fire første haustingane. Det var mest ingen sikre skilnader i nokon av fôrkvalitetsparametrane mellom dei fire sortane av engrapp. "Tove" raigras skilde seg ut ved klart lågare fiberinnhald (NDF), høgare innhald av vassløyselege karbohydrat (sukker), høgare meltegrad og høgare fôreiningskonsentrasjon enn dei andre artane. Ved 2-3 slåttar vart ikkje fôrkvaliteten påverka av sterk gjødsling, med unnatak av at innhaldet av råprotein auka med 1,3-2,2 prosenteiningar. Auke frå moderat til sterk gjødsling ved simulert beiting gav lågare sukkerinnhald og høgare oskeinnhald og innhaldet av råprotein auka med 1,1 til 2,2 prosenteiningar i første til tredje hausting.
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon) Rut Skjevdal Lillian Øygarden Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad P. Stålnacke Johannes DeelstraSammendrag
Sammendrag: Program for Jordsmonnovervåking; JOVÅ omfatter overvåking av jordbruksbekker i små nedbørfelt i ulike deler av landet, med ulike driftsformer, jordsmonn og klima. Målingene omfatter registrering av vannføring, tap av næringsstoffer, erosjon, i tillegg til pesticider (pesticider rapporteres i separat rapport). Driftspraksis registreres på skiftenivå for jordbruksarealene. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, dvs. 1. mai 30. april. År 2001/02 var preget av normale nedbørmengder for de fleste nedbørfeltene. I nedbørfeltet Hotran i Trøndelag kom det ca 80 % mer nedbør enn normal, mens det i Naurstad i Nordland kom ca 55 % mer nedbør enn normalt. Tapene av nitrogen fra overvåkingsfeltene i 2001/02 var lavere eller på nivå med gjennomsnitt av tidligere år, med unntak av Hotran der tapet var dobbelt så stort i 2001/02 i forhold til tidligere måleperiode. Det ble funnet nedadgående trend for tap av nitrogen i 5 av 10 nedbørfelt og oppadgående trend i ett nedbørfelt. Tapene av fosfor fra de fleste av nedbørfeltene var i 2001/02 omtrent som gjennomsnitt for overvåkingsperioden. Hotran skilte seg ut med ca 70 og 90 % større tap av fosfor og suspendert tørrstoff enn tidligere. Grimestad hadde også store tap av suspendert tørrstoff på grunn av gravearbeid i nedbørfeltet og betydelig bekkeerosjon. Tapene av suspendert tørrstoff fra kornfeltene i 2001/02 lå på nivå med gjennomsnitt for overvåkingsperioden, det var noe lavere i Skuterud, og litt høyere i Kolstad og Mørdre. Over 60 % av det årlige tapet av suspendert tørrstoff fra Kolstad kom i forbindelse med snøsmelting i april.
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Summary: The report describes the erosion problems in Subcuenca III, Managua, Nicaragua and proposes measures to alleviate these. Soil loss in the upper part of the catchment causes serious sedimentation in the downstream reaches of the open water courses, resulting in a reduced discharge capacity for water. This in its turn leads to flooding of urban areas during high rainfall periods and under extreme events can lead to closure of the international airport. In addition does the soil loss from agricultural land contribute in the ongoing deterioration of the water quality of Lake Managua while at the same time leading to a decrease in soil fertility and production capacity. An assessment is made of the present soil loss from agricultural land in the Subcuenca III and recommendations are proposed concerning soil conservation measures. Soil loss has been calculated using the Universal Soil Loss Equation (USLE). Very high figures for soil loss were obtained and the question has been raised whether these were realistic. However, the calculations were seriously hampered due to the lack of input data while at the same time were no data were available for validation.. Therefore, also proposals are given for a measurement programme to improve data availability and to be able to verify calculated soil loss. The report is translated from the original "Agro-hydrological study of Subcuenca III, Managua, Nicaragua." which is part of the "Estudio Agroecologico y de Drenaje Pluvial de la Subcuenca III de la Cuenca Sur del Lago de Managua
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Fruktròte er eit av dei viktigaste kvalitetsproblema i søtkirsebærdyrkinga. Dette gjeld både før og etter hausting. Ròtesoppar reduserer avlinga på trea og avgrensar lagringsevna til fruktene. Føremålet med dette arbeidet har vore å kartleggja smittekjelder til ròtesoppane og å undersøkja korleis dyrkingstekniske tiltak i frukthagane påverka mengd ròtning ved hausting og lagring og soleis betra kontrollen av ròtesoppane. Plastdekking før hausting kan påverka ròtning av di plastdekket er ugjennomtrengeleg for vatn. Forsøk med plastdekking 3-4 veker før hausting synte at fruktene hadde fullgod fruktkvalitet og om lag 25 % redusert fruktròte ved hausting. Ulike dekkesystem påverka mikroklimaet i trea ulikt. Forsøk synte at dekking ved nedbør var eit fullgodt alternativ til om lag 6 sprøytingar med soppmiddel frå bløming til hausting og reduserte fruktròte ved hausting med 13% i høve til udekka. Dekking 5-6 veker før hausting som alternativ til 1-2 sprøytingar reduserte fruktròte ved hausting med 14% i høve til udekka. Plastdekking nær hausting og tidlegare i fruktutviklinga kan altså nyttast både som alternativ og supplement til sprøyting med soppmiddel. Det er vanleg at søtkirsebærfrukter aborterer tidleg i fruktutviklinga. Aborterte frukter har eit svekka vev som lett vert angripe av ròtesoppar. Etter inkubering var det om lag 47% meir fruktròte på aborterte frukter i høve til på velutvikla frukter. Aborterte frukter var til stades i trea frå om lag 3 veker etter full blom til hausting og bør anten fjernast eller mengda bør reduserast ved hjelp av dyrkingstekniske faktorar. Mumifiserte frukter saman med visne bukettgreiner vert rekna for å vera dei viktigaste smittekjeldene for M. laxa om våren. Smitte frå desse var også til stades fram mot hausting. Forsøk synte at smitte i mumiar kunne overleva i fleire år. Smitte frå infiserte blomar var tilstades fram mot hausting og kunne vera ein alternativ overvintringsstad. Det er viktig å fjerna slike smittekjelder. Mikrosprekker i søtkirsebærkutikula kan fremja ròte etter hausting. Dess meir mikrosprekker i fruktoverflata dess meir ròte vart funne ved smitting med ròtesoppane B. cinerea og M. laxa. Frukter med mykje sprekker i fruktkutikula hadde 35% meir ròte enn frukter utan smitte etter inokulering og inkubering. Mengd sprekker i kutikula kan reduserast ved jamn vasstilgong til trea.
Forfattere
Gunnhild Riise Tore Krogstad Ole Martin Eklo Olav Lode Marit N. Pettersen Brit SalbuSammendrag
The risk of pesticides to reach ground water and tile drains is studied in soil columns added composted materials from domestic animals (I) and sewage sludge (II). The influence of composted material on the leaching of pesticides with different water solubility was by no means straight forward, as organic carbon might both be a mobilizing and an immobilizing factor. Betazone, a highly water soluble herbicide, was very mobile regardless of soil organic carbon content, as the pesticide peak appeared at the same time or earlier than the tracer for the water flow (3H). Propiconazole, a medium water soluble fungicide, showed generally low mobility in soils containing soil organic carbon, and decreased leaching with increased concentration of organic carbon. In contrast, alpha-cypermethrin, an insecticide with very low water solubility, showed increased leaching through columns added composted materials, indicating that dissolved organic carbon act as a carrier for this non-polar pesticide. With respect to bound residues retained in the columns at the end of the leaching experiments, addition of composted material from sewage sludge seemed to enhance the leaching of bound residues of both [14C]bentazone and [14C]propiconazole, as the bound residues was transported deeper into the soil columns added sewage sludge compared to the control columns. On the other hand, the bound residues of [14C]alpha-cypermethrin, were retained in the upper few cm of the soil columns regardless of content or type of soil organic carbon.
Sammendrag
Både insektpatogene sopper og parasitoider er viktige for reguleringen av skadedyr i økologisk og integrert fruktproduksjon. To studier ble gjennomført for å klargjøre biologien til dette komplekset av naturlige fiender og for å undersøke mulighetene for å bruke insektpatogen sopp i biologisk kontroll av kirsebærbladlusa (Myzus cerasi). Foreløpige resultater presenteres i denne artikkelen. I den første undersøkelsen ble forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlige fiender til M. cerasi undersøk gjennom to påfølgende sesonger. Foreløpige resultater viser at tidlig i sesongen er det først og fremst parasitoider som blir funnet i døde bladlus. Noen få individer infisert med sopp fra klasse Hyphomycetes (Verticillium lecanii) ble også funnet i denne delen av sesongen. Fra midten av juli ble sopp fra orden Entomophthorales (Entomphthora planchoniana, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus) funnet i døde bladlus. Antall bladlus drept av sopp ser ut til å øke mot slutten av juli. I studie nummer to ble effekten av soppmidler or dekking mot regn på insektpatogene sopp og tettheten av M. cerasi undersøkt. Foreløpige resultater fra dette studiet indikerer at søtkirsebærtrær som ikke dekkes og som ikke behandles med soppmidler muligens gir et brattere fall i M. cerasi tettheten mot slutten av sesongen. Effekten av soppmidler og dekking mot regn på M. cerasi drept av insektpatogene sopper har ikke blitt evaluert enda.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen H. Lystad Øistein VetheSammendrag
Målet med prosjektet har vært å anslå bakgrunnsnivået av tungmetaller og organiske forurensninger i bioavfallskompost (husholdningskompost) og hageavfallskompost (hage- og parkkompost). Videre har det vært et mål å påvise hvilke forurensninger som kan finnes i norsk kompost og hvordan kildesortering og behandling av organisk avfall kan påvirke innholdet av miljøgifter i kompost. For å begrense bakgrunnsnivået av forurensninger i bioavfallskompost og hageavfallskompost dvs. innholdet som skyldes bioavfall, strukturmateriale og jord, ble data for innholdet av tungmetaller og organiske forurensninger i vegetabilske og animalske næringsmidler, i strukturmateriale og jord brukt. For kompost med det antatt laveste bakgrunnsnivået av tungmetaller (bioavfallskompost med spon som strukturmateriale), viser beregninger at ca 90% Cr, ca 80-85% Pb, Zn, Cu og Ni og ca 50-70% Cd og Hg i kompost har andre kilder enn organisk avfall og strukturmateriale. Bakgrunnsverdiene for tungmetaller i kompost kan variere med en faktor på 2-4. For Cd, Hg, og Zn utgjør bakgrunnskonsentrasjonen i kompost 50-100% av kvalitetskravene til klasse 0, mens bakgrunnsnivået for Pb, Ni, Cu og Cr utgjør maksimum hhv. 30%, 24%, 46% og 13% av det tillatte innholdet i klasse 0. Ved feilsortering kan de fleste av de miljøgiftene som finnes på miljømyndighetenes prioriterte kjemikalielister (A-, B- og OBS-listene) havne i komposten. En gjennomgang av disse listene indikerer at det i første rekke er Cr, Pb, Zn, Ni, Cu, ftalater, kortkjedete klorerte parafiner, brommerte flammehemmere og PAH-forbindelser som vil kunne forurense komposten gjennom ulike fremmedlegemer. Organisk materiale under omdanning medfører lav pH og mye løste organiske syrer. Dette gir et korrosivt miljø som kan føre til utlekking av metaller (i første rekke Pb, Zn, Ni og Cr) under transport av avfall til komposteringsanlegget, i selve komposteringsprosessen (fra fremmedlegemer) og på utstyr som brukes ved vending av komposten. Det anbefales å gjennomføre flere analyser av sortert organisk husholdningsavfall, strukturmaterialer og ferdig kompost i Norge bl.a. for å dokumentere betydningen av sorteringsrutiner i husholdningene og ved komposteringsanleggene for innholdet av miljøgifter kan avdekkes. Analyser av strukturmaterialer bør ta sikte på å dokumentere innholdet i ulike typer materiale og regionale forskjeller i disse. En sentral database for innholdet av forurensninger i kompost bør bygges opp i Norge.
Forfattere
Håkon SkarstadSammendrag
Rapporten omhandlar landbruket og reiselivet i dal- og fjellbygdene på Austlandet og i Sør-Trøndelag. Området omfattar 52 kommunar som har 21% av arealet i Norge, men knapt 4% av folketalet. Folketalet er redusert med 2,9% på 10 år. Seks kommunar er større enn Vestfold fylke, men ingen kommune har meir enn 7000 innbygjarar. Dei to hovudnæringane i området, landbruket og reiselivet, er inne i ei negativ utvikling og er av dei næringane med dårlegaste økonomi i landet. Det er vist til Norges Turistråd AS som uttalar at skal reiselivet koma på offensiven må det satsast meir på naturbasert turisme og lokalkultur. Ein konklusjon i rapporten er at dette vil Norge ikkje klare å levere utan aktiv medverknad frå landbruket. Rapporten tek for seg utviklingstrekk og utfordringar i landbruk og reiseliv og internasjonale og nasjonale føringar som har betydning for næringane. Hovudkonklusjonen er at fjellbygdene bør få ei førande rolle når det gjeld å utvikle det multifunksjonelle landbruket i Norge. Grunnen er at fjellbygdene har felles identitet, kultur og levesett og ein internasjonal status som gjer at regionen er konkurransedyktig på området. Multifunksjonelt landbruk vil seia eit landbruk som kan levera lokalproduserte matvarer, naturopplevingar, kultur og kulturlandskap, og som kan ivareta biologisk mangfald og desentraliserte levesett. Stølsdrifta er ein sentral del av dette. For å få til ei slik utvikling er kompetanse, rammevilkår og samandling mellom fagmiljø og ei jord- til bordtenking sentral. Det er tilrådd at arbeidet blir fylgd opp ved å setja ned eit breitt samansett fagleg og politisk utval.
Forfattere
Ole Martin Eklo Olav Lode Randi Bolli Reidun Aspmo Gunnhild Riise Tore Krogstad Brit Salbu Johannes Deelstra Randi BolliSammendrag
In the period 1993-1996 an experimental field with application of the pesticides bentazone, MCPA and dichlorprop was carried out at Mørdre in Akershus. Samples of surface and drainage water were continuous collected from the field, which were 6 ha. The field was a part of a larger area grown with small grain. Surface water samples were collected from four small plots with different soil management. Columns from three different soil types were installed in the field, to study the movement of the pesticides in the upper soil layer. Bentazone was the most frequently found pesticide and with the highest concentrations in the surface runoff. MCPA was detected at the lowest frequency and with the lowest concentration. From the periods with water flow measurements, the pesticide runoff was less than 1 % of the amount added. The concentrations in the surface water were less than 1/10000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organisms used in toxicological tests. Bentazone was found in all samples of drainage water in 1995 and 1996. In drainage water the concentrations of all pesticides were less than 1/1000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organism. In the column experiment, there were no indications of accumulation of pesticides in the upper soil layer and the recovery was up to 4 % of added amount one year after the last spraying.
Sammendrag
The flow and transport of a non-reactive tracer and melt water was monitored in a heterogeneous coarse sandy unsaturated zone in southeastern Norway, during the snowmelt of 2001. Electrical resistivity tomography (ERT) as well as conventional suction cup techniques was employed. A frozen solution of NaBr in water was supplied as a line source on the ground surface above two parallel vertical profiles monitored by the two measurement systems prior to the onset of snowmelt. The two monitored vertical profiles were separated by approximately 1 m. The results were analysed by visual comparison of images and by the use of spatial moments analysis. The two measurement approaches showed that the system was affected by the presence of preferential flow paths during the early stages of the snowmelt, perhaps due to ice near the surface, but the major part of the plume moves uniformly later in the snow-melting period. After most of the tracer plume has reached the depth monitored by both systems (i.e. below 0.4 m depth) there is a good consistency between the two datasets. Spatial moment calculations on the basis of ERT cannot be used to describe the movement of tracer alone, as the resistivity is affected by changes in both saturation levels and tracer concentration. Nevertheless, ERT appears to be an appropriate method to characterise regions of localised high infiltration in this type of soil. The method therefore constitutes a possible alternative and supplement to suction cups in a monitoring system.