Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Plantehormonene gibberellin og auxin ble applisert på hun-blomster av molte. Resultatene viser at applisert GA3 gir fruktdannelse. Småfruktene har ikke frø, bare rester av perikarp er synlig. En kan også få fruktdannelse in vitro ved å dyrke upollinerte småfrukt på MS medium med kombinasjoner av plantehormonene BAP, NAA og GA3. Kombinasjonen GA3 og NAA ga best fruktutvikling.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen T. Källqvist Ø. LøvstadSammendrag
Sammendrag: Tre bekker: Heiabekken, Kolstadbekken og Timebekken, alle påvirket av jordsbruksdrift ble overvåket perioden 15. mai til 15. september 1999 og 2000. Det ble satt ut keramikkpotter som substrat for algevekst. Utviklingen i algesammensetning er sammenholdt med opplysninger om pesticidbruken i nedbørfeltet til bekkene. Bortsett fra et tilfelle i Heiabekken 2000, ble det ikke påvist noen endringer i algesammensetning som kunne knyttes direkte til påviste konsentrasjoner av pesticider. Det ble også gjennomført veksthemmingstester med Selenastrum capricornutum og biotester med benthiske blågrønnalger og diatomeere. Pesticidene: metribuzin, linuron, MCPA og tribuneron-metyl ble testet. Det ble ikke påvist effekter av pesticidene.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Rapporten oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann og nedbør i perioden 1995-2001. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert og bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. Tilstanden til den enkelte resipient er presentert. Det er gjort analyser for utvikling i funn av enkeltstoff som har fått endringer i sin godkjenning. Der er gjort en gjennomgang av funn av hvert pesticid i analysespekteret, deres bruk, egenskaper og gjenfinning.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Etter attleggsår og to engår med gjødslingsforsøk i økologisk engdyrking tyder det på at gjødsling med 3 tonn storfegylle (1,5 tonn blautgjødsel og like mykje vatn) pr daa tilfører for lite kalium til at engavlinga kan bli oppretthalden på eit akseptabelt nivå på sikt. Enno er det berre feltet på torvjord på Fureneset som klart viser tydeleg avlingsnedgang som skuldast mangel på kalium. Låge verdiar for kalium i graset og negative K-balansar tyder på at tilleggsgjødsling med kalium vil vere avgjerande for å oppretthalde avlingsmengde på jord som har naturleg lågt innhald av kalium (K-HNO3-verdiar under 30-40). Resultata frå prosjektet viser at K-innhald i grasavlinga kan vere lågare enn det som er funne i eldre norske forsøk. 2,0% kalium i grastørrstoffet er ikkje noko "magisk" grense for å oppretthalde maksimal avling i økologisk engdyrking med avgrensa tilføring av gjødsel. Visuell K-mangel kjem til syne først når innhaldet kryp under 1,5% av grastørrstoffet.
Sammendrag
Det er gjennomført forsøk med bladgjødsling med kalsium før hausting og dupping av frukter i ulike kalsiumoppløysingar etter hausting av plommesortane "Opal", "Victoria" og "Jubileum". Både tiltak før og etter hausting reduserte svinnet; særleg rôtetap på grunn av Monilinia-arter. Fruktkvaliteten vart ikkje signifikant påverka av tiltak før hausting. Plommer hausta med stilk og i turt ver var mindre utsette for rôtetap etter hausting. Dupping av plommer etter hausting i varmt vatn reduserte og svinnet, men utan å påverka fruktkvaliteten.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
I perioden 1998-2000 vart det gjennomført tynningsforsøk med plommesortane "Opal" og Victoria ved PlanteforskUllensvang og hjå dyrkarar. I 1998 vart utynna og handtynna "Victoria" tre samanlikna med kjemisk tynning ved full blom med 1% Armothin, 1,5 % ammoniumthiosulfat (ATS) og ei blanding med 10 ppm 1-naphylacetic acid (NAA) og 75 ppm etefon ein månad etter full blom. Same programmet vart gjennomført dei to fylgjande åra, men inkludert ei handsaming med 250 ppm etefon ved full blom i tillegg. Hjå dyrkarane vart det gjennomført 3 feltforsøk i år 2000 med sortane "Opal" og "Victoria" og tynningssprøytt med 1-1,5 % ATS og 5-7 % svovelkalk ved full blom i tillegg til ubehandla tre og handtynna tre. Alle tynningshandsamingane redusert avlinga og heva fruktkvaliteten (fruktstorleik, sukkerinnhald, fastleik og farge).
Forfattere
Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav Opedal Peter WitzgallSammendrag
Dei fleste insekt, særleg dei innan gruppa Lepidoptera, finn seg ein make ved hjelp av kjønnsferomon. Ein kjenner i dag den kjemiske samansetninga til kjønnsferomonet for mange insektartar, og feromoner er nytta som tiltak mot fleire skadedyr over heile verda. Undersøkingar frå 1984 tyder på at komponenten Z11-16Ald kan vere kjønnsferomonet til kirsebærmøll. Sesongen 2002 vart denne komponenten nytta for å undersøkje om (1) han virka tiltrekkjande på kirsebærmøll og om han var artsspesifikk, (2) når kirsebærmøll sverma i sesongen og (3) når i døgnet kirsebærmøll sverma. Resultata viste at denne eine komponenten var tiltrekkjande og artsspesifikk - ingen andre insekt vart fanga i svermetida til kirsebærmøll. Kirsebærmøll sverma frå veke 26 til 34, med topp i veke 29. Høgast aktivitet vart funnen mellom klokka 5 og 10 på ettermiddagen. Kjønnsferomonet kan nyttast til å finne utbreiing til kirsebærmøll og på sikt varslingstiltak som skadeterskel og tiltak som paringsforstyrring.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Dagens miljøvernproblemer lar seg ofte bare løse gjennom internasjonalt samarbeid, som det ikke alltid er like lett å få til. Derfor utarbeides det konvensjoner eller liknende avtaleverk som gir regler for hvordan samarbeidet skal gjennomføres og derved underletter det. Konvensjoner består gjerne av to deler: en substansiell del, som beskriver hva som er formålet med avtalen, og en operasjonell del, som gir regler for hvordan samarbeidet skal skje. De to konvensjonene som foreløpig har hatt størst betydning for arbeidet med kulturlandskapet i Norge er Rio-konvensjonen om biologisk mangfold og Bern-konvensjonen om truete arter og deres leveområder. Det er imidlertid en omfattende oppgave å følge opp disse konvensjonene med hensyn til kulturlandskap. Dette krever kontinuitet og kunnskap om riktig skjøtsel, samt god koordinering av de økonomiske virkemidlene. Sist men ikke minst trengs det en levende landsbygd og entusiasme.
Sammendrag
Gjengroing er et landsdekkende problem i kulturlandskapet. Den har mangfoldige negative konsekvenser. Bl.a. fører den til dårligere beiteforhold, tap av biologiske mangfold og andre kulturelle og estetiske verdier. Interessen for beitekultivering i utmarka er derfor økende, og i mange beitebruksplaner landet over er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak. Det foreligger imidlertid lite systematisert kunnskap om krattknusing i utmark, og derfor ble det tirsdag den 21. november arrangert et diskusjonsmøte om krattknusing i regi av Selskapet for Norges Vel og Planteforsk. Seminaret ble holdt på Planteforsk Løken forskingsstasjon i Valdres. Formålet var å få oversikt over dagens kunnskap samt å få i gang en dialog mellom dem som har behov for bedret beitetilgang i utmarka, dem som utfører krattknusingen, forvaltning og forskere.
Sammendrag
Prosjekt "Levande stølar og kulturlandskap" (1998-2001) som har supplert det næringsrettede prosjektet "levande stølar" avsluttes med denne rapporten. Prosjektet har bl.a. vist at gjengroingen av stølslandskapet er merkbar overalt også i områder der det har vært kontinuerlig stølsdrift. Til tross for dette har de fleste stølene fortsatt rester av artsrike gamle kulturmarker, i prosjektet kalt nøkkelbiotoper. I prosjektet er det utviklet en tolkingsnøkkel for tolking av IR-flybilder som gjør det mulig å identifisere slike nøkkelbiotoper på flybilder. Dette har stor overføringsverdi. Det er også utarbeidet vegetasjonskart for stølene basert på IR-flybildetolkingen som gjør det mulig å sammenligne stølene med hensyn til forekomst og utarbeidelse av ulike kulturmarkstyper, nøkkelbiotoper og gjengroing. I prosjektet ble kyrnes beiteadferd og beitepreferanser undersøkt ved observasjoner av dem i felt, ved hjelp av GPS og ved analyse av møkk. Faste prøveflater for vegetasjonsanalyser i nøkkelbiotoper ble lagt ut. Restaureringsforsøkene viser at det er viktig å følge opp restaureringen med beite og å avpasse restaureringsmetode og areal til beitebehovet.