Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Bjørn KløveSammendrag
List of posters: * Virtanen, J. Reponen, I. and Peltomaa, R.: The Finnish sub surface drainage target program * Fausey, N. R. Recycling of Runoff and Subsurface Drainage Water in the Midwest U.S. (Wetland Reservoir Subirrigation Systems - WRSIS) * Haataja, K. Viability of alternative subsurface drainage and irrigation systems * Øygarden, L. JOVÅ - the Norwegian soil and water monitoring program * Mikkonen, A.K. and Kløve, B. Measurement of peat hydraulic properties
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Kort historikk, omfang og lokalisering av norsk sortsutvikling i frukt og bær er presentert. Vidare kva som finst av materiale i ulike fasar av utprøving og godkjenning, og ny organisering av sortsutviklinga er omtala. I artikkelen er det vist til at norsk sortsutvikling har gitt vesentlege bidrag til sortstilfanget i Noreg. Det er mykje materiale som skal prøvast ut i åra framover, og heile næringa må dra saman for å skaffa nok ressursar til dette arbeidet.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Artikkelen gir eit oppdatert samandrag over norsk sortsutvikling i frukt og bær. Den tek føre seg litt historikk, omfanget av sortsutviklinga i dag, og nyleg lanserte sortar. Tilpassing til lisensiert produksjon basert på rettsvern av sortsmateriale er omtala, sameleis oppretting av Graminor som norsk planteforedlingsselskap.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over livssyklus hos bringebærbille i Norge, basert på Stenseths undersøkelser på 1970-tallet. Deretter gis en oversikt over muligheter for å utvikle overvåking og bekjempelse med mindre bruk av plantevernmidler enn idag: Hvite limfeller, luktstoffer og fremming av de naturlige fiendene (spesielt i jorda). Artikkelen er på norsk.
Forfattere
P. Stålnacke N. Vagstad I. Kokorite M. Laznik V. Jansons M. ButinaSammendrag
See summary in the main report
Sammendrag
Gode planter fra starten av er en viktig forutsetning for å nå målet om å produsere ferdige trær i løpet av kort tid og med lave kostnader. Lange toppskudd allerede første vekstsesongen er viktig. Det vil korte ned produksjonstiden og gir mindre kapitalkostnader, en vil får trær med harmonisk form og perioden med stort behov for kamp mot ugraset blir kortere. Foreløpige resultatene viser at pluggplantene må følges opp med startgjødsling.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Et forskningssprosjekt ved Planteforsk Njøs og Kise viser at det er mulig å produsere bringebær langt utover høsten. Plantene dyrkes i kar, og ved å kjølelagre plantene frem til 15 juni, kan man høste ferske bringebær ut oktober. Plantene må stå i plasttunneler eller under plasttak, for å beskyttes mot dårlig vær om høsten, men det finnes sorter som tross lite lys og lave temperaturer klarer å gi bær av fin kvalitet. Etter oktober kreves det imidlertid ekstra lys for at bærene skal få tilfredstillende kvalitet, og da må det dyrkes i veksthus.
Sammendrag
Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Bladsjukdommer i bygg, hvete og havre ved redusert jordarbeiding ble undersøkt i perioden 1994-97. Det ble observert lite sjukdom de to første åra, vesentlig pga effekten av vekstskifte. Soppsprøyting hadde meget god virkning, mens effekten av jordarbeiding var mer variabel på sjukdomsutviklingen. Det ble funnet mer havrebladflekk på ruter med direktesåing enn høstpløying, mens det for grå øyeflekk ikke var noen entydige resultater.
Sammendrag
Pollineringstilhøve hjå viktige plommesortar, både nye og eldre, er presenterte. Avalon og Reeves har dårleg pollen, medan Excalibur og Jubileum har godt pollen. For å sikra god pollinering i Reeves er tilrådd å ha to pollensortar i plantinga - Althanns og Opal eller Victoria.