Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Jørn HøbergSammendrag
If the industry is to have an economically viable future in the region, then honey from Northern Norway has to be marketed as an exclusive product to a price which covers the costs associated with lower production levels compared to other parts of the country, and the additional work which this entails. As each beekeeper gains more competance and experience, it is hoped that the full potential of the industry will materialise. There is both a national as well as international market for double the amount of Norwegian honey compared to that cuyrrently produced. But if honey from Northern Norway is to be sold at the same price as that in the rest of the country then beekeeping can hardly be profitable. The main challenge will be to secure sale of honey from the north at an acceptable higher price. If such a price level is high enough, then this should compensate for annual variations in production, such that variations in production will not be such an important factor for beekeepers in Northern Norway.
Forfattere
Jørgen Ueland Petter MarumSammendrag
I dette forprosjektet har vi arbeidet med to problemstillinger parallelt: 1) Vurdere behovet for vern av eng- og beiteplanter og 2) hvordan vi kan gå frem for å finne lokaliteter som sikrer den genetiske variasjonen av disse. Dokumentasjonen av forandringene i kulturlandskapet er stor og dermed sannsynligheten for et vernebehov for kulturtilpassede arter likeså. Hittil er behovet for vern særlig vurdert på bakgrunn av tilstedeværelse/fravær av arter. Fordi vi har valgt å konsentrere oss om fôrplantene gras og kløver, blir ikke det generelle trusselbildet så opplagt, fordi særlig gras "finnes overalt". Det viser seg også at det kan være vanskelig å måle truethet av gras og kløver med kvantitative metoder som for eksempel DNA-teknikker. Vi har kommet frem til at en utvelgelse av lokaliteter bør foregå uavhengig av målbarhet med DNA-teknikker. Her ønsker vi å bruke de lokaltilpassede egenskapene som viktigste kriterium. Vi anbefaler å starte registreringer av lokaliteter på grunnlag av lang kontinuitet, upløyd mark de siste 30-50 år og tilstedeværelse av motiverte brukere. Disse kriteriene må sees i forhold til klimatiske variasjoner, topografi og jordsmonn. I tillegg må det prioriteres å bygge opp en database som gjør den enkelte lokalitetens dokumentasjon søkbar for flere innfallsvinkler. Svar på "grad av truethet" vil ikke bli fremlagt nedenfor, men metodiske innfallsvinkler for å komme nærmere et svar diskuteres. Arbeidet har vært konsentrert til Oppland fylke.
Forfattere
Steinar Dragland Ruth Mordal Svein SolbergSammendrag
Ulike plasttyper (PE svart, PE brun og LDPE hvit), vevd fibermatte (Uco Polyfiber, svart) og papirduk (Gropex, grå) ble undersøkt som jorddekke i flerårige urter som isop (Hyssopus officinalis), sitronmelisse (Melissa officinalis), kryddertimian (Thymus vulgaris) og purpursolhatt (Echinacea purpurea). Overvintring, avling, plantenes innhold av N, P, K, jordtemperatur og jordas innhold av mineral-N ble undersøkt. Undersøkelsen gir grunnlag for å anbefale bruk av svart eller brun plast til slike kulturer. Dette under forutsetning at plastrestene kan resirkuleres på tilfredsstillende måte. Papirduk gir ikke samme avling som mørk plast, og har dessuten for dårlig holdbarhet i felt. Vevd fibermatte fungerer bra, men faller dyrere enn plast i innkjøp uten at avling og overvintring bedres. Et reelt alternativ til mørk plast kan være nedbrytbare materialer basert på maisstivelse eller andre organiske stoffer. For å få maksimal varmeinnstråling, er det et poeng at mate- 10 S. Dragland, R. Mordal og S.Ø. Solberg / Grønn kunnskap 7 (18) Grønn kunnskap 2003 rialene er mørke. Mørke materialer gir en økning i jordtemperatur i løpet av sommeren og økt innhold av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Også urtenes innhold av kalium var klart høyest ved bruk av mørkt dekkemateriale i denne undersøkelsen.
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller resultater fra kartlegging av erosjonsmønster i JOVÅ feltene Skuterud og Mørdre i 2001 og 2002. Arbeidet er rapportert som en spesialanalyse under JOVÅ programmet i 2002 og er også delfinansiert av Jordforsks Strategiske Instituttprogram Bærekraftig landbruk- delprogram erosjon. Våren 2001 ble det registrert synlige riller på 17 skifter i Skuterudfeltet og 11 skifter i Mørdrefeltet. I 2002 ble det registrert riller på henholdsvis 22 og 8 skifter. Jordtapet i oppmålte riller kunne bare forklare en mindre del av partikkeltapet målt i bekkene. Andre kilder til partikkeltap ble dokumentert til å være flateerosjon, erosjon rundt hydrotekniske anlegg og erosjon i bekkeløpene. Etter den spesielle høsten 2000 og påfølgende vinter ble det for begge feltene avdekket betydelig erosjon langs bekkeløpene. Erosjon rundt hydrotekniske anlegg som ikke ble utbedret medførte også erosjonsskader påfølgende vinter. På høstkornareal der plantedekke gikk ut som følge av spesielle vinterforhold ble det dokumentert omfattende flateerosjon og liten erosjonsbeskyttelse. Erosjon i høstkorn ble også funnet pga ukontrollert overflateavrenning fra nabojorder og i forsenkninger der vannet samler seg. Rapporten gir også en beskrivelse av typiske erosjonsformer registrert i Skuterud- og Mørdrefeltet.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Jordbærmidd (Phytonemus pallidus) er dessverre et plantevernproblem som stadig flere jordbærdyrkere må forholde seg til. Artikkelen oppsummerer forsøkene som er gjort med bekjempelse i regi av Planteforsk de siste tre årene (de fleste av dem i samarbeid med Landbrukets forsøksringer). I innledningen gjennomgås også jordbærmiddens biologi og systematiske plassering. Konklusjonen på artikkelen er at det ikke finnes noen tilgjengelige bekjempelsesmetoder som fullstendig kan utrydde jordbærmidden når den først har formert seg godt opp i et felt. Det beste ville derfor være om planteprodusentene kunne tilby en plantekvalitet som var garantert fri for jordbærmidd, slik at bærprodusentene slapp å bekjempe jordbærmidd. Av de kjemiske midlene som er prøvd, har merkaptodimetur (Mesurol) best effekt. Et forsøk i 2002 indikerer at effektiviteten kan økes ved å tilsette et klebemiddel og/ eller avblade rett før sprøyting. Utenlandske og norske forsøk viser at tripsrovmidd (Neoseiulus (=Amblyseius) cucumeris) har potensial til å holde jordbærmidd under skadeterskel dersom den settes ut forebyggende tidlig i sesongen. Dersom tripsrovmidd skal komme i bruk i Norge, må den godkjennes for frilandsbruk, og det må bli tilgang på plantevernmidler mot snutebiller og teger som ikke skader rovmidden.
Populærvitenskapelig – Kjøttbenmjøl: gjødsel - og jordforbedringseffekter.
Alhaji Jeng, N.H. Vagstad
Forfattere
Alhaji Jeng N.H. VagstadSammendrag
Kjøttbeinmjøl er et foredlet biprodukt fra slakterier og har i lang tid vært brukt som dyrefôr over hele verden. Men i de senere årene har utbruddet og spredning av kugalskap og den menneskelige varianten Creutzfeld-Jakobs syndromet vært forbundet med kjøttbeinmjøl særlig i Europa. Som følge av dette er bruk av kjøttbeinmjøl som fôr til dyr som blir til menneskeføde forbudt i Norge og EU. Karforsøk (2001) og markforsøk (2002), ved Jordforsk, sammenlignet kjøttbeinmjøl med mineralgjødsel med hensyn på avling. Kjøttbeinmjølmengder svarende 3,5-14 kg P og 6-20 kg N ble brukt i disse forsøkene. For å studere miljøeffekter ved bruk av kjøttbeinmjøl som gjødsel, ble jordsøyler av kjent volum gjødslet med varierende mengder N og P i form av kjøttbeinmjøl og vannet i lengre tid og sammenlignet med søyler som var gjødslet med mineral N og P. Konsentrasjonen av uorganisk P og N i drensvannet ble målt for å vurdere i hvilken grad disse representerer forurensningsfare. Resultatene fra disse forsøkene viste signifikant positive avlingsutslag ved gjødsling med kjøttbeinmjøl. Opptaket av fosfor- og nitrogen økte med økende tilførsel av kjøttbeinmjølet. Virkningsgrad av N på opptill 90 % av mineralgjødsel gjør at materialet må betraktes som meget verdifullt. På grunn av relativt sett svært høyt P/N forhold vil det skje en betydelig overdosering av P gjødslingen dersom kjøttbeinmjølet doseres etter vekstenes N behov. Er det derimot, P behovet som skal dekkes vil en måtte gi tilleggsnitrogen. Utfordringen er å dosere slik at vekstenes behov for begge næringsstoffer blir dekket i en arbeidsoperasjon.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I Norge har korncystenematode Heterodera spp.(CCN) vært kjent siden 1925. Symptomer på angrep av CCN viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. I Vestfold har en i alle år hatt skifter hvor det opptrer flekker med dårlig vekst i korn. Ved observasjoner av nematoderesistente kornsorter vinteren 1999, og høsten 2000 ble det undersøkt 14 jordprøver på forskjellige steder i Vestfold. Det ble funnet H. avenae og/eller H. filipjevi i 13 av prøvene. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det startet et 3 årig prosjekt, "Utbredelse av, og tiltak mot korncystenematode i Vestfold". Målsettingen for prosjektet var å undersøke utbredelsen av CCN i Vestfold, og å finne tiltak for korndyrkere. Prosjektet startet i januar 2002. Det ble tatt ut 57 jordprøver hos 30 korndyrkere. I 31 av prøvene ble det funnet arter av CCN, mens det ikke ble funnet CCN i 26 av prøvene. Etter første år i nematodeprosjektet har vi erfart at CCN er en vanlig forekommende skadegjører på sandige jordarter med dårlig vekst i kornåker. I tillegg til dette ble det gjort feltforsøk hos 3 kornprodusenter (lokaliteter :Kvelde, Stokke, Sandefjord) i Vestfold. Resultatene viser forskjeller i avling og oppformering når en sammenligner de 2 cystenematodeartene.
Sammendrag
To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m2 veksthus.
Forfattere
Gustav Fystro Anne Kjersti BakkenSammendrag
Overflatekalking av eng påverka opptaket og innhaldet av fem av i alt seks undersøkte mikromineral i hausta gras andre og tredje året etter at 125, 250 og 500 kg CaO-ekvivalentar vart tilført per daa. Det vart utslag for kalking sjølv på felt kor pH auka i berre dei øvste 2.5 cm av jorda. I gjennomsnitt gjekk innhaldet av Mn, Co, Zn og Cu i graset ned med høvesvis 40, 30, 20 og 10 % etter kalking. Innhaldet av Fe var ikkje eintydig påverka, medan innhaldet av Mo auka med omtrent 40 %. Utslaget for kalking hadde sterk samanheng med jordeigenskapar utan at desse kunne identifiserast i denne undersøkinga. Det var samtidig lite påverka av kalkmengde. Med tanke på behovet hos drøvtyggjarar, var det på nokre felt, uavhengig av behandling, lite Co og Zn i plantane. Forholdet mellom Cu-innhaldet og Mo-innhaldet var i mange prøvar heller ikkje optimalt i høve til behovet. Avhengig av utgangspunktet, vil kalking både kunne forverre og betre mikromineralstatus i grovfôret.
Sammendrag
Innhaldet av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane er for det meste lågt. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, og i nokre besetningar er verdiane også låge etter beiteperioden i utmark. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler betrar lamma sin kobolttilførsel vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12. Det er likevel ingen sikker verknad av koboltkuler på lammevekt eller tilvekst. I nokre besetningar treng ikkje kobolt vere minimumsfaktor, medan i andre besetningar kan mangel på andre mikronæringsstoff eller snyltarar ha skipla til resultata. I tillegg var lamma unge ved dosering slik at opptaket ikkje har vore optimalt. Andre sjukdommar kan og ha påverka resultata. Ut frå analysar av jord, planter og blod kan ein gje råd om gjødsling og fôring på enkeltbruk.