Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Vekstreguleringsmidlet trineksapak-etyl (Moddus) ble prøvd ut i 37 norske frøavlsforsøk fra 1998 til 2002. I Trøndelag førte Moddus (15 g vs/daa ved Z 45-51) til 52% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll og 25% avlingsauke sammenlikna med klormekvatklorid (CCC, 200 g vs. ved Z 31-32). PÅ Østlandet utgjorde avlingsauken for Moddus (15 g vs. ved Z 31-32) 18% i timotei, 43% i hundegras, 36% i engkvein og 21% i engsvingel. Sammenlikna med avlingsgevisten ved CCC-sprøyting (200 g vs/daa ved Z 31-32) var denne meravlinga litt mindre i timotei, omtrent lik i hundegras og engkvein og betydelig større i engsvingel. I rødsvingel gav kombinasjonen av CCC ved Z 31-32 og Moddus ved Z 45-51 større avlingsauke enn om ett av preparatene ble brukt alene. I bladfaks var Moddus effektive bare sein sprøyting (Z 45-51), men avlingsauken ved denne behandlinga var mindre enn ved CCC-sprøyting ved Z 31-32. Moddus hadde ingen sikker virkning på frøavlinga av strandrør eller engrapp. Basert på disse forsøka er nå Moddus godkjent i norsk frøavl av timotei, engsvingel, hundegras, rødsvingel, engkvein og bladfaks.
Sammendrag
Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Morten Eirik Engelsjord Kåre Oskar LarsenSammendrag
Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.
Sammendrag
Experiments were conducted to evaluate potato late blight forecasting models in Norway during 1994-1999. Various adjustments of the Førsund rules (FØR) and the NEGFRY model were compared with routine fungicide applications. In the small plot experiments (n=25) only the fungicide fluazinam was used, but in the large plot experiments (n=13) several fungicides were included according to farmers" practise. A total of seven cultivars were included in the experiments, Beate and Saturna being the principal ones. Generally, fungicide treatments applied in accordance with the straightforward FØR provided acceptable control of leaf and tuber blight. Using forecast techniques, the number of treatments was reduced by 25-50 % compared the routine treatments without causing significantly more disease. There were no significant differences in the late blight control and treatment frequency between forcasts based on FØR, using historical weather data, and NEGFRY, using historical weather data and weather prognoses. The implications of the new pathogen population, cultivar resistance and farmers" acceptance of fungicide applications being related to use of forecasts are discussed.
Populærvitenskapelig – Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Unni Abrahamsen, Terje Tandsether
Sammendrag
Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatte dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring ved kraftig vekst og der en erfaringsmessig er utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.
Sammendrag
Leira har i dag dårlig vannkvalitet, med stor transport av partikulært materiale. Erosjon fra landbruksarealene er en betydelig forurensningskilde. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har derfor tatt initiativ til å identifisere og iverksette tiltak mot erosjon og arealavrenning i Leiras nedbørfelt. Man ønsker særlig å sette fokus på gjenstående potensiale ved å legge det mest erosjonsutsatte arealet i stubb. For å få en helhetlig oversikt over eksisterende driftspraksis og beregne effekter av alternative tiltak har man valgt å benytte erosjonsmodellen GIS avrenning i samarbeid med Jordforsk. GIS avrenning sammenligner potensiell erosjonsrisiko for flateeerosjon ved ulike driftsformer. Data hentes fra erosjonsrisikokart og stønadsregistre hos Fylkesmannen og Statens Landbruksforvaltning. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 49% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen reduseres ytterligere, til ca 28% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Rapporten gir også en generell omtale av andre tiltak for å redusere erosjon som hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Erosjonsberegningene er utført for Leiras fire delnedbørfelt. En aktuell videreføring kan være å også foreta en kommunevis fordeling av tilførslene innenfor det enkelte delnedbørfelt.
Sammendrag
I forbindelse med implementeringen av EUs nye vanndirektiv, er det behov for å lage rutiner og prosedyrer for enhetlig forvaltning, systematisk kartlegging og gjennomføring av tiltak innenfor et nedbørsfelt. Gjevingvassdraget i Tvedestrand kommune er et av tre norske vassdrag som er med på et internasjonalt pilotprosjekt hvor dette skal testes ut. Det er derfor behov for å kartlegge forurensningstilførslene til vassdraget. Avløp fra spredt bebyggelse er en av hovedkildene til forurensning av vassdraget. Ved hjelp av modellen GIS i avløp har kommunen registert alle avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 57 anlegg. Det er også registrert data om privat vannforsyning. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig gir dette en samlet tilførsel fra spredt avløp til Gjevingvassdraget på ca 41 kg fosfor, 313 kg nitrogen og 427 kg organisk stoff.Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 44 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Denne rapporten inneholder en generell vurdering av konsekvenser for jordkvalitet av å anlegge golfbaner på dyrka eller dyrkbar mark. Det er behov for slik kunnskap i forbindelse med lokalisering av golfbaner og ved fastsetting av krav til anlegg av baner. Golf er svært arealkrevende, spesielt når høgstandard baner skal anlegges. Jord egnet til golfbaner er ikke den samme som den beste jordbruksjorda; likevel oppstår store konflikter mellom anlegg av golfbaner og forbehold av produktivt jordsmonn til matproduksjon. Det er behov for større fokus både på hvilke avsetninger som er egnet til golf, og på hvilke følger anlegg av golfbaner får for jordstrukturen på leirjord. Muligheter og begrensninger ved eventuell seinere tilbakeføring til jordbruk er viet spesiell oppmerksomhet. På arealer med jordsmonn som er godt egnet til matproduksjon, er det avgjørende at muligheten for framtidig tilbakeføring av arealet til jordbruk tas med allerede ved planlegging (design) av golfbanen. Ved å ta omsyn til potensiell tilbakeføring når en bane skal anlegges, kan en * sikre at jordkvaliteten og produksjonsevnen til jorda etter tilbakeføring blir så høg som mulig * gjøre tilbakeføringen til jordbruksareal så enkel og billig som mulig * sørge for at det er fastlagt hvordan tilbakeføringen skal finansieres hvis kostnadene ved tilbakeføring blir større enn det som står i forhold til inntektene ved jordbruksdrift
Forfattere
Astrid Johansen Kari Ljøkjel Leidulf NordangSammendrag
Det er gitt eit oversyn over åtte forsøksseriar og undersøkingar frå ulike delar av landet der innhaldet av ulike mineral er kartlagt. Gjennomsnittstal og variasjon i innhaldet av kalsium, fosfor, magnesium, natrium, svovel, jarn, mangan, kopar, sink og kobolt er synt. Behovstal for dei ulike minerala er også presentert. Det vert vist at ein ved å bruke gjennomsnittstal for innhaldet av fosfor og kalsium risikerer mangelfull forsyning ved låge avdråttsnivå, særleg når grovfôropptaket er høgt. Både dei resultata som er presenterte her og det ein kjenner til frå andre undersøkingar gir grunn til å sjå nærmare på forsyninga av svovel, både i grovfôr og i totalrasjonen. Vidare ligg innhaldet av natrium ofte så lågt i gorvfôret at det svarar til under 10% av behovet hos dyra. Når det gjeld mikromineral er det spesielt forsyninga av kopar, sink og kobolt som er mangelfull. Det er behov for ytterlagare undersøkingar og vurderingar for å få eit betre beslutningsgrunnlag for lokalt tilpassa fôrplanar der bruk av tilskottsfôr inngår.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Helge Sjursen Ingun Fjærbu Anne G. Kraggerud Katrine T. Persson Anna Mehl Knut Elkjær Anne Marie Heiberg Reidunn Stokke Roger Holten Ole Martin Eklo Nils Bjugstad Dag Frode FridheimSammendrag
Brukere av plantevernmidler ønsker å produsere trygg mat og forvalte naturressursene på en god måte. Kunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidlene er en forutsetning for å oppfylle dette ønsket. Slike kunnskaper vil dessuten bidra til bedre økonomi i planteproduksjonen. Med "Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler (1990-1994)" ønsket Stortinget å legge til rette for, og sikre slike kunnskaper hos alle brukere av plantevernmidler gjennom et organisert kursopplegg med avsluttende eksamen som gir rett til et personlig autorisasjonsbevis også kalt sprøytesertifikat. Etter evalueringg av handlingsplanen vedtok Landbruksdepartementet en ny handlingsplan "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)". I denne videreføres autorisasjonsordningen. Denne boka gir deg oppdatert basiskunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidler. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.