Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Utgangspunktet for prosjektet "sunne planter-sunnere kosthold" er påstanden om at oppal av planter i et biologisk aktiv dyrkingsmedium gir sunnere småplanter som etablerer seg raskere etter utplanting og har økt motstandsevne mot flere plantesykdommer enn småplanter alet opp i kunstige og sterile dyrkingsmedium. I tillegg skal plantenes/produktenes innhold av antioksidanter være høyere. I det foreliggende forsøket ble det sett nærmere på disse påstandene gjennom oppal og dyrking av veksthusagurk under strengt sammenlignbare, definerte og kontrollerte forhold. Forsøket ble gjennomført ved Planteforsk Særheim forskingssenter på oppdrag av BAMA/Gartnerhallen. De kjemiske analysene er gjennomført ved Matforsk og PlantChem.
Sammendrag
En kartlegging av insektmiddelbruken i grønnsakdyrkingen og av resistens mot abamectin, cyromazin, cartap, profenofos og cypermetrin hos larver av grønnsakminerflue, Liriomyza sativae, ble gjennomført i dyrkingsområder rundt Hanoi i perioden 2001-2002. Abamectin var det preparatet som ble mest brukt i 2001, fulgt av pyretroider, fosformidler og karbamater. Rundt 50% av dyrkerne sprøytet mindre enn 11 ganger med 8-10 dagers mellomrom i en vekstsesong (3-4 måneder). Resultatene fra resistenskartleggingen tyder på at grønnsakminerflua er resistent mot cypermetrin. Arten ser ut til å være mottakelig for de andre midlene som ble testet, men det er mulig at resistens mot fosformidler er i ferd med å bygge seg opp. Videre forsøk vil bli gjennomført for å undersøke dette.
Forfattere
K. R. RobertsenSammendrag
Synnfjell og Dokkfløy utmarkslag planlegger etablering av 400 hytter innenfor planområde Synnfjell Øst i Nordre Land kommune. På oppdrag for Prevista AS har Jordforsk utarbeidet en overordnet plan for vann- og avløpsløsninger for eksisterende og planlagte hytter, basert på geologi, resipientforhold og brukerinteresser.Det er påvist flere grusforekomster som vurderes egnet for uttak av grunnvann. Fire forekomster foreslås regu-lert til vannforsyningsformål, og anbefales undersøkt videre med georadar, prøveboring og prøvepumping. Vannforsyningen bør baseres på grunnvann fra løsmasser, med supplering fra oppkommet ved Nordrumssetra.Avløpsvann fra de fleste hyttene innenfor planområde Synnfjell Øst bør primært overføres til et sentralt rense-anlegg i sørlige deler av planområdet, nær inntaksdammen til Dokkfløymagasinet. Dette fordi resipienten i området er sårbar for utslipp av næringssalter. Sekundært foreslås det etablert 3 kjemiske eller kjemisk biolo-giske renseanlegg med etterpolering i lokale grusavsetninger. For planområde R 8 kan avløpet renses med lokale infiltrasjonsanlegg. Innenfor planområde R 9 bør av-løpsvannet ledes til et felles renseanlegg med etterpolering før utslipp til myrområder.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Thomas A. Helle Åsmund Bjarte Erøy Inger E.B. SlågedalSammendrag
Foreløpige resultater fra to forsøk i 2001/2002 viser at tidlig såing av høstspeltsorten Oberkulmer Rotkorn kan føre til mye legde og dermed nedsatt kornavling, kjerneprosent og falltall. Inntil flere data foreligger vil vi derfor tilrå at høstspelten blir sådd i siste halvdel av september på Sørøstlandet. Såmengder i området 300-500 spiredyrkinge kjerner pr m2 (20-35 kg såkorn/daa) har liten betydning for avlinga av høstspelt.
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Rapporten presenterer resultatene av overvåkingen av pesticider i 2002 og oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann og nedbør i perioden 1995-2002. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert og bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. Tilstanden til den enkelte resipient er presentert. Det er gjort analyser for utvikling i funn av enkeltstoff som har fått endringer i sin godkjenning.
Forfattere
Åshild Ergon Helge Skinnes Anne-Marte TronsmoSammendrag
Vinteroverlevelsen til 24 høsthvetelinjer ble vurdert på tre steder i sørøst-Norge i 1996-97 og 1997-98. Plantene ble smitta med en mycelsuspensjon av Microdochium nivale eller M. nivale-mycel dyrka på kokt korn, eller de forble usmitta. Det var bare i noen av forsøkene at det påførte inokulumet førte til høyere smittepress. Miljøvariasjoner hadde en større effekt på variasjonen i vinteroverlevelse mellom høsthvetelinjene en det påført inokulum hadde, og det var derfor vanskelig å si noe om variasjonen i spesifikk snømuggresistens.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The phenomenon lf leaf wetness on fruit trees and on agricultural crops is presented and described. Several numerical measurable quanititative attributes of the phenomenon are also presented. Several ways of measuring the numerical attributes of the penomenon is presented and discussed. Then a few relevant hypotheses containing useful meteorologtical parameters are presented, and the physical content of the hypotheses are discussed, the conservation of energy and the conservation of mass etc. A system for calculation of the duration of leaf wetness is given, and the representativeness of measured parameters is discussed. Several concepts connected to operational use and testing of the system are also presented.
Forfattere
Kari Louise Hovland Lars SekseSammendrag
Forsøk ble gjort for å se om sort og grunnstamme hadde betydning for utvikling av kutikulære frakturer hos søtkirsebær. Frukter ble klassifisert på en skala fra 1 (ingen frakturer) til 5 (mange tydelige frakturer). To sorter med helt like dyrkingsforhold utviklet frakturer forskjellig. 62% av Van ble klassifisert som klasse 3, mens Sunburst hadde en jevnere fordeling på de 5 ulike klassene. Et grunnstammeforsøk med to sorter på 6 ulike grunnstammer viste at både grunnstammen og sorten hadde betydning for utvikling av frakturer. Ulster utviklet ulik mengde frakturer på de ulike grunnstammene, mens Stella ikke hadde så stor variasjon i mengde frakturer på grunnstammene. Et annet forsøk med Lapins på 9 ulike grunnstammer ga også frukter med ulik mengde frakturer på de ulike grunnstammene. Frukter med mange frakturer sprakk lettere enn frukter uten frakturer.
Sammendrag
Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst i årene 1999 - 2002. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslinga, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn, da det gir risiko for tap av nitrogen og liten avlingsgevinst.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. ØverlandSammendrag
I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det enda er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart.