Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen oppsummerer erfaringer med skadedyr og biologisk kontroll fra to brukerstyrte prosjekter per oktober 2001. I prosjektet om jordbær ble de fleste skadedyra holdt i sjakk av nyttedyr, med unntak av jordbærmellus (Aleyrodes lonicerae). I et forsøk med rovmidden Amblyseius/Neoseiulus californicus mot spinnmidd i jordbær, etablerte ikke denne rovmidden seg i det hele tatt, og andre rovmidd, Phytoseiulus persimilis og A./N. cucumeris, tok over. ( N californicus er ikke lenger godkjent for bruk i Norge.) For mer om bjørnebær se mer oppdaterte artikler under "Elektroniske publikasjoner" om Rubus på Planteforsks hejmmesider
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Jørn K. BrønstadSammendrag
I fem forsøk på sørøstlandet i 2000-2002 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøkene viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking. Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av fem forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking. Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Ulike tilhøve i samanheng med spreiing av husdyrgjødsel på eng og eventuell verknad på surfôrkvalitet og risiko for overføring av anaerobe sporar til mjølk vert diskutert. Resultat frå utanlandske undersøkingar og forsøk gjennomført ved Planteforsk Kvithamar forskingsstasjon vert presentert. Forsøka omfattar både ulike mengder og typar husdyrgjødsel, samt spreiemåtar og spreietidspunkt i høve til hausting. Det vert konkludert med at bruk av husdyrgjødsel på eng kan auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av fleire årsaker til spreiing og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôret. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om korleis ein kan minske risikoen ved bruk av husdyrgjødsel på eng.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Trond Petter RistadSammendrag
To forsøk anlagt høsten 2000 og 2001 i førsteårseng av strandrør viser følgende: 1. Etter første gangs tresking av stående strandrørfrøeng med stor stubbehøyde (>50 cm) kan det gå bra å kutte og spre frøhalmen i forbindelse med andre gangs tresking. Dersom det på grunn av mye legde må stubbes lavt ved tresking, bør frøhalmen fjernes. 2. Stubb og (eventuell frøhalm) skal ikke snittes med halmsnitter etter tresking. Høy stubb fremmer lagringsreservene og dermed neste års frøavling. Avpussing i september virker direkte nedsettende på avlingsnivået. Heller ikke ved vekstavslutning i oktober er det noen fordel å pusse frøenga sammenlikna med å la stubb og gjenvekst stå over vinteren. 3. Etter fjerning av frøhalmen skal frøeng av strandrør høstgjødsles med 5-8 kg N/daa i månedsskiftet august-september. Dersom gjenveksten etter hemmes av lav stubbehøyde eller mye halm i enga, bør høstgjødslinga utsettes månedsskiftet september/oktober.
Sammendrag
Fleire forsøk vart gjennomført for å sjå på ein mogleg effekt av to forsvarsaktivatorar (acibenzolar-S-methyl og kitosan) på motstandsevne mot rotstokkròte og raud marg i jordbær. Begge stoffa hadde god effekt mot rotstokkròte hjå to ulike jordbærsortar, og effekten auka når tida mellom behandling og smitting vart utvida frå 2 til 20 dagar. Det var ingen skilnad mellom behandlingane når konsentrasjonen av acibenzolar-S-methyl vart auka frå 10 til 1000 µg a.i./plante. For kitosan var effekten best i dei lågaste konsentrasjonane.cibenzolar-S-methyl og soppmiddelet Aliette. Berre acibenzolar-S-methyl hadde effekt mot raud marg (Phytophthora fragariae var. fragariae), og verknaden var der framleis når plantene vart smitta 40 dagar etter behandling. For begge sjukdomane var effekten av elicitorane samanlikneleg med effekten av fungicidet Aliette.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter Stanton Gunhild Hommen Ove Hetland Oddbjørn Kval-Engstad Trond Petter RistadSammendrag
I middel for tre forsøk i 2001 og 2002 er det oppnådd en usikker meravling på 16% ved sprøyting av kvitkløverfrøengene med Perfektion (100 ml/daa) like før begynnende blomstring i juni. Meravlinga har vist dårlig sammenheng med den synlige skaden av kvitkløversnutebiller i form av huller i bladene eller gnag på frøene, og vi vet derfor ikke om det er snutebiller eller andre skadedyr som bekjempes. Perfektion er farlig for bier og andre pollinerende insekter, og eventuell sprøyting må derfor utføres før blomstring.
Sammendrag
Økonomisk optimal gjødsling er forskjellig i åker uten og med legde. Legde er imidlertid vanskelig å forutsi, og derfor bør en ha en strategi som gjør det mulig å justere veksten gjennom vekstsesongen. En oppdeling av nitrogengjødslinga gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ved en deling av gjødslinga har en også mulighet til å sløyfe eller redusere den siste tildelinga dersom vekstforholdene tilsier det. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på noe i underkant av 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 25 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller. CCC kan også følges opp med en Cerone-behandling. I en del år vil to ganger behandling med stråforkorter være nødvendig for å unngå legde og dermed sikre høyt nok falltall.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Sannsynligvis har mennesket alltid høstet og spist jordbær som vokser vilt, også i områdene rundt Middelhavet. At arten ikke ble kultivert før opp mot nyere tid kan nettopp skyldes at det har vært relativt enkelt å plukke den i naturen. Jordbæret ble sannsynligvis dyrket i greske og romerske hager allerede før Kristi fødsel, og det ble listet av Pliny (23-79 år etter kr.f.) som et naturlig produkt i Italia. I følge mytologien har jordbæret sin opprinnelse direkte fra Olympus. Det hadde seg slik at ved Adonis død gråt Venus mange tårer som når de falt på bakken, forandret seg til små røde hjerter - jordbæret! Dette er en atskillig mer romantisk opprinnelseshistorie enn om man sverger til Darwins vitenskapelige og sakelige versjon om artenes opprinnelse, som nok også gjelder jordbæret.
Sammendrag
Jordbærdyrking i Nord-Norge stiller store krav til sortsmaterialet. Vanskelige overvintringsforhold og korte, kjølige og våte somre opptreder opptrer i mer ekstrem grad enn i sør. For å sikre årviss produksjon trenger vi nye sorter, som har bedre overvintringsevne og som har faste bær, som tåler både regn, fuktighet, håndtering og transport. Hovedsorter i Nord-Norge er "Zefyr" og "Korona". "Glima" er en populær tidligsort. "Polka" er på vei frem. I artikkelen gis en oversikt over styrker og svakheter for disse og andre aktuelle sorter for Nord-Norge. Nytt sortsmateriale fra Planteforsk sitt foredlingsprogram er på vei ut til dyrkerne. To sorter; "Carmen" og "Aurora" er nu under verdiprøving. Av disse har Carmen gitt gode resultater i forsøksfelt på Planteforsk Vågønes/ Bodø, mens Aurora viste svak overvintring og gav dårlig utbytte. Ytterligere seks lovende kloner et uttatt til videre utprøving.
Sammendrag
Skade av jordbærsnutebille ble simulert ved å klippe av knopper i ulike jordbærsorter og plantekvaliteter i Sverige, Norge, Finland og Tyskland. Fire skadenivåer ble prøvd ut: 0, 10-15, 20-30 og 40-50% av knoppene fjernet. Det var stor variasjon i hvordan dette påvirket avling og bærstørrelse, men som hovedregel ble avlingen mindre selv ved avklipping av så lite som ti prosent av knoppene. I lignende forsøk i USA og Storbritannia har jordbærplanter vist større evne til å kompensere for moderate knopptap (ved å øke bærstørrelse på gjenværende bær og/eller la flere knopper få utvikle seg). I forsøkene som rapporteres her, så vi lite eller ingenting til en økning i bærstørrelsen etter å ha fjernet knopper. En evt utvikling av flere knopper vil gi senere modne bær som ikke ble registrert (høsting avsluttet). Resultatene fra de to norske forsøkene (tredje års Zephyr og første års Honeoye) pluss ett nyere (førsteårs Korona) er også presentert i Trandem et al: "Strawberry blossom weevil - recent research in Norway" i IOBC Bull vol.27(4) 2004.