Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald Hjeltnes Hanne Sivertsen Sigrid FlatlandSammendrag
Plommesortane "Avalon", Excalibur", "Jubileum", "Reeves" and "Victoria er svært ulike med omsyn til viktige faktorar som påverkar fruktkvaliteten. Sortane vart vurderte av eit forbrukarpanel og eit ekspertpanel. Forbrukarane likte best "Excalibur", medan "Reeves" vart vurdert som den dårlegaste. Ekspertpanelet vurderte "Avalon" som mest smakfull, medan "Excalibur" var mest aromatisk. "Avalon" og "Jubileum" fekk høgast smakspoenga etter lagring på grunn av nedgang i syreinnhald. Sortar med lite syre fekk låge smakspoeng etter lagring. Plommer mjuknar under lagring. "Reeves" i mindre grad enn dei andre sortane som var med i desse forsøka.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. SteensohnSammendrag
På jord som er fri for rotugras vil et vekstskifte med grasfrøeng være med å øke avlingsnivået i den økologiske korndyrkinga. Forskjellig forgrødevirkning av ulike typer frøeng skyldes både ulik nitrogenfrigjøring og ulik virkning på jordstruktur og plantesjukdommer. Ved frøavl av de tre grasartene timotei, engsvingel og bladfaks avtar forgrødevirkningen overfor havre i rekkefølgen bladfaks>timotei> engsvingel. Med hvete eller bygg som etterkultur vil trolig rekkefølgen være motsatt.
Sammendrag
Prima blå søtlupin ble prøvd i forøsk sammen med erter i 2002. Resultater fra dette året, og forsøk i 2002 viser at lupinene er betydelig seinere enn erter. En kan konkludere med at Prima blå søtlupin bare er aktuell for årssikker dyrking i de beste områdene i Norge. Analyser av Prima fra forsøk på Ås og Apelsvoll i 2001 viste et proteininnhold på 30 %, mens det var 21 - 22 % for Delta erter fra de samme lokaliteter. For å sikre rask etablering av bakterieknoller på lupinene, og dermed god vekst også i starten av vesksesongen, bør derfor lupinene smittes med bakterieknoller dersom det ikke har vært dyrket lupiner på skiftet tidligere.
Sammendrag
Bonden er en nøkkelperson i arbeidet med å skjøtte kulturlandskapet og ivareta det biologiske mangfoldet. Planleggeren skal gi faglige råd om hvordan dette skal gjennomføres slik at fellesgodene opprettholdes for framtida. Med utgangspunkt i skjøtselsplaner for seterdalene i Budalen, Sør-Trøndelag diskuteres en del av de utfordringene bonden og planleggeren møter på i dette arbeidet. Det fokuseres på: bondens motivasjon og praktiske muligheter for å gjennomføre tiltak, tilgangen på informasjon om den tradisjonelle driften, positive og negative sider ved STILK-forskriften og behovet for å utvikle samarbeid
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I 2001 og 2002 ble rødkløversortene Lea (diploid), Lone (tetraploid) og Reipo (tetraploid) og timoteisorten Noreng godkjent for opptak på norsk sortsliste. Planteforsk har testa frøavlsegenskapene til de nye sortene. I middel av 6 felt med ulike sorter og foredlingslinjer av timotei oppnådde Noreng frøavlinger som var fullt på høyde med de etablerte sortene Vega og Engmo (82-86 kg/daa). I feltene med diploide rødkløversorter (5 felt) var Lea fullt på høyde med målestokksorten Nordi (om lag 67 kg/daa). Undersøkelsene viste også at Reipo var en bedre frøprodusent enn Lone og målestokksorten Kolpo. Av den grunn bør Reipo være førstevalget ved introduksjon av en ny norsk tetraploid rødkløversort.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
Angrep av soppen Fusarium og innhold av mykotoksiner i korn varierer mye mellom ulike åkre og år og avhenger av mange faktorer. Mye nedbør, spesielt i kornets blomstringsperiode er nok viktigste faktor som kan øke innhold av Fusarium i kornet. I tillegg er soppsprøyting, høy N-gjødsling og bruk av stråforkorter blant de faktorene som kan gi noe forhøyet Fusarium-infeksjon. I tillegg til å unngå bruk av ovennevte innsatsfaktorer har økologiske dyrkingsmetoder som oftest også et mer variert vekstskifte enn de fleste norske kornbruka. Et mer variert vekstskifte er brukt som forklaring på hvorfor man har funnet lavere innhold av mykotoksiner i korn i en Tysk undersøkelse. Utfra det man vet om ulike faktorers påvirkning på Fusarium-infeksjon i korn er det ingenting som tilsier at innholdet av mykotoksiner skulle være høyere i økologisk korn, snarere tvert imot.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Aurskog-Høland kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene som renner til Haldenvassdraget. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Kommunen ønsker også å forbedre rutinene for oppfølging av anleggenes drift og kvalitet. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens anleggsdatabase er overført til GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2374 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 2800 kg fosfor, 21000 kg nitrogen og 31000 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, og danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Time kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene i Jærvassdragene. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 484 anlegg. Det er også registrert data om 124 oljetanker.Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 786 kg fosfor, 5568 kg nitrogen og 6770 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Ås kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene Gjersjøen (drikkevannskilde) og Årungen (rekreasjon, fiske). Kommunen har besluttet gjennomføre en mer detaljert kartlegging av avløp i spredt bebyggelse, beregne forurensingstilførslene og utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. I dette arbeidet vil man benytte "GIS i avløp", som er en nedbørfeltorientert avløpsmodell. Den er utviklet med sikte på å forenkle forvaltningens arbeid med planlegging, administrasjon, driftsoppfølging og miljøtiltak i områder med spredt bebyggelse. Data fra kommunens nåværende avløpsregister er lagt inn i GIS-databasen, anleggene er fordelt på resipientområder og det er gjort en foreløpig utslippsberegning for det enkelte anlegg og pr resipient. Kommunen vil gradvis supplere GIS-databasen med nye data på grunnlag av den planlagte detaljkartleggingen. "GIS i avløp" kan derved benyttes til kommunens oppfølging av renseanlegg, slamtømming, forurensingsberegning og analyse av tiltak, produksjon av kart og rapporter og som grunnlag for innrapportering til sentrale myndigheter.
Sammendrag
Bruk av lauvflis som strø i sauetalle gir om lag same gjødselverknad som bruk av kveitehalm, medan sagmo av bartre har tendens til å gje dårlegare verknad. I blandingseng av kløver og gras er avlinga rundt 54% større enn i den reine grasenga i første engåret i eit økologisk dyrkingsopplegg. Det vart registrert lågt proteininnhald i avlinga i første slått både i rein graseng og i blandingseng gras/kløver. Dette vitnar om at nitrogenforsyninga til plantene er knapp. I andre slått, då det er vesentleg meir kløver i blandingsenga, er proteininnhaldet i avlinga høgare og PBV positiv. Eit godt innslag av kløver i enga er avgjerande både for avlingsnivå og proteininnhald i avlinga.