Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Veiledningsprøvingen av korn og oljevekster tar for seg en videre prøving av sorter innen disse kulturene utover den prøvingen som er mulig i regi av den offisielle verdiprøvingen. Det kan være rene sortsforsøk i geografiske områder som ikke blir dekket av den offisielle verdiprøvingen, eller sortsforsøk kombinert med ulike dyrkingstekniske tiltak. Hovedformålet med veiledningsprøvingen er å få et svar på hvor og hvordan ulike sorter skal dyrkes for å få et mest mulig optimalt resultat. Forsøksserier som pr. idag går inn i veledningsprøvingen er: Arter og sorter av vårkorn, Arter og sorter av høstkorn, Bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet, Økologisk sortsprøving av bygg-, havre- og vårhvetesorter, Delt N-gjødsling til byggsorter.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I samarbeid med Etne, Ølen og Vindafjord forsøksring og andre forsøksringar i Hordaland og Sogn og Fjordane vart det i 2001 starta eit prosjekt der målet er: * Å demonstrere metode for innsåing av kløver og raigras eller timotei i eng og beite. * Finne fram til rett driftsopplegg etter innsåing for å få best mogeleg resultat av innsåinga. * Betre nitrogenforsyning til eng og beite i økologisk drift I eit nyleg avslutta europeisk forskingsprosjekt ("Oversåing av kvitkløver i etablert grasmark") blir det skilt mellom oversåing og direktesåing. Oversåing vert definert som ein lågkostmetode for etablering av nye planter i eng utan noko form for såbedpreparering. I praksis er dette breisåing av frø over ei langfingerharv etterfølgd av trommel. For å lukkast med oversåing vert det peika på tre nøkkelfaktorar: 1. Preparering av grassvoren før såing 2. Tidspunkt for såing 3. Tiltak i etterkant av såinga
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.
Sammendrag
Dyrkingssystem for bringebær og bjørnebær Det viktigste som har skjedd med dyrkingsopplegget de siste årene, var at oppal av skudd og selve bærproduksjonen er blitt skilt. Vi såg ingen som produserte nye skudd samtidig med at avlingen blir høstet. De såg flere fordeler med denne omleggingen av produksjonen. Les hele publikasjonen
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Siri AbrahamsenSammendrag
En forsøkserie bestående av 4 forsøksfelt på henholdsvis Kløfta, Apelsvoll og Stange (2), med ulike høstkornarter ble etablert høsten 2001. De ulike høstkornartene ble sådd ved 2 forskjellige tider og kombinert med eller uten ugrasharving ("blindharving") i en faktoriell struktur. Feltet på Apelsvoll gikk ut pga av dårlig overvintring mens kornet på de 3 andre feltene viste god overvintring. Både sein såtid og "blindharving" har redusert ugrasveksten i alle forsøksfeltene. Det var mindre ugras i ruter med rughvete enn i ruter med høsthvete eller høstrug. Med unntak av sein såtid på Kløfta, har sein såtid og harving enten ikke påvirket avlingen i det hele tatt eller økt den litt. Denne lille undersøkelsen er å betrakte som et forprosjekt og det er behov for mer omfattende forsøk, som går over flere år, for å øke kunnskapen om økologisk høstkorndyrking i Norge.
Forfattere
Åshild ErgonSammendrag
I løpet av en snørik vinter kan det oppstå store skader i plen på grunn av overvintringssopper. Golfgreener er spesielt sårbare på grunn av den intensive driften med hyppig klipping, vanning, gjødsling og mye slitasje. I tillegg er ofte sortene som brukes ikke blant de som er best tilpasset våre breddegrader. Det finnes kjemiske midler mot overvintringssopper, men mye kan også gjøres ved hjelp av rett valg av plantemateriale og en bedre forståelse for hvordan plantenes fysiologi påvirkes av driften. Slike tiltak vil også hjelpe mot skader forårsaket av fysiske faktorer som frost og snødekke.
Sammendrag
Hvete fra forskjellige feltforsøk ble analysert for DON. Mengde Fusarium spp. ble bestemt morfologisk og F. avenaceum, F. langsethiae og trichotecenproduserende gener ved kvantitativ PCR. DON ble funnet i 36 av 51 prøver i lave konsentrasjoner. Alle prøvene var infisert med F. avenaceum. En multippel regresjon viste en sterk korrelasjon mellom DON og værparameterene relativ luftfukighet og mm nedbør ved blomstring og nedbør de to siste ukene før høsting. Behandling med azoksystrobin (Amistar) økte både DON-innholdet og forekomsten av F. culmorum. Det var en positiv signifikant korrelasjon mellom F. avenaceum bestemt morfologisk og ved hjelp av PCR. Det var ingen sikker sammenheng mellom F. culmorum og tri5 gener bestemt ved kvantitativ PCR.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
God overvintring er avgjørende for å lykkes med dyrking av høsthvete (Triticum aestivum L.). Risiko beregninger for dyrking av høsthvete i et klima i endring og på nye steder avhenger mye av tilgang på overvintringsmodeller som kan kvantifisere forhold mellom ulike klimatiske faktorer og plantenes evne til å overleve vinteren. Feltforsøk ble anlagt vinteren 2002/03 på tre steder, Stjørdal (63°29"N, 10°52"E, 26 moh ), Selbu (63°20"N, 11°01"E, 165 moh) and Oppdal (62°34"N, 9°40"E, 590 moh), med to høsthvete-sorter, Bjørke og Portal. Alle plantene ble sådd i kasser og herdet ute under naturlige forhold i Stjørdal. I november ble de så distribuert til de tre feltene. En gang i måneden fra november til april ble planter hentet inn fra feltene og testet for frost toleranse, vekstpotensial og innhold av karbohydrater. Resultater fra disse feltforsøkene vil bli brukt i det videre arbeidet med å utvikle en overvintringsmodell for høsthvete.
Forfattere
Dag Røen Lars Olav Brandsæter Sigrid Mogan Gunnhild Jåstad Eivind VangdalSammendrag
I denne publikasjonen er det presentert noen foreløbige resultat fra et forsøk med ulike tiltak for kontroll av ugras å ret før planting og i trerekka etter planting av eple. Mekanisk brakking året før planting ga sterkt redusert ugrastetthet samenliknet med der det var grasmark, men det var også signifikant effekt på ugraset der det var et tett bestand med lodnevikke (Vicia villosa) året før planting. Dekking med svart plast ga best kontroll med ugraset i trerekka, en annen effektiv metode var fresing med spesialfres i trerekka.