Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
Symptomer etter angrep av rotgallnematode Meloidogyne hapla på clematis og roser vises. På clematis visner blader og på røttene blir det relativt store galler. Roser blir spinkle i veksten, mens gallene på rota er små og lett forveksles med smårusk fra jorda. Vi kjenner to arter av rotgallnematoder på friland i Norge. Det er nevne M. hapla, som også kalles Nordlig rotgallnematode, samt den ganske nyoppdagede arten M. ardenensis. Rotgallnematoder har mange vertsplanter, også hageplanter, samt en rekke ugrasarter, og er derfor vansklig å bekjempe hvis man først får de inn i f.eks. hagejorda.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Dette er en veiledning i produksjon og varebehandling av rotgrønnsaker med utgangspunkt agroøkologi og frilandskala (grønnsaker mellom traktorhjula). Innholdet er relevant for produksjon av disse vekstene i vid forstand og uavhengig av grensesnittet mellom produksjonsmetoder og skala. Hovedvekt er lagt på gulrot, men pastinakk, knollselleri, rotpersille, rødbete og noen mindre kjente arter er også behandlet.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kulturlandskapet er en svært kompleks kulturarv fordi det er blitt skapt ved et langt samspill mellom menneske, husdyr og landskap. Et verdifullt kulturlandskap er Innfjordsfjellet i Rauma kommune, et gammelt seterområde omgitt av dramatiske fjelltopper i Romsdalen. Det finnes viktig kunnskap og mange spennende element i kulturlandskapet som vi kan lære oss å tolke. Vår felles kulturarv bør opprettholdes ved aktiv bruk. For kulturlandskapet er det avgjørende med utbredt beitebruk i landbruket.
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt og juletreproduksjonen" har det vist seg at ein del sjukdomsproblem ute i produksjonsfelt kan sporast attende til innkjøpte småplanter. Fleire aktuelle skadegjerarar er også funne på planteprøvar tatt ut i ulike hagebruks- og skogplanteskular og syner at sjukdomar og skadedyr er problematiske under oppal. Denne artikkelen gir ein oversikt over faktorar som fører til sjukdom hjå planter og går nærare inn på problematikken rotbrann.
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Slurv med vask av sprøyteutstyr fører hvert år til sprøyteskader. Det er ikke alltid tilstrekkelig å vaske sprøyta bare med vann. Det sikreste er å bruke et av de anbefalte vaskemiddel, og da fortrinnsvis det som er oppgitt på etiketten. Artikkelen er en revidert utgave av Fagnytt 2/96
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Dersom ein ønskjer ein kålrotsort som "knaskerot" må smaken vera god. Seleksjonen linje 23 frå `Vige` såg svært lovande ut med god form og farge, men smaken var ikkje på høgde med dei andre sortane i 2001. Resultate var noko betre for linje 23 i 2002, og ein ønskjer å prøva vidare i 2003 saman med sortane Vigod og linje 34.
Forfattere
Nina Heiberg Finn MågeSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over dyrkingsområder, bruksområder, og behandling av solbær, rips og stikkelsbær i verden. Kjemisk innhold, ernæringsmessig innhold, aktuelle sorter og morfologiske og anatomisk oppbygging av fruktene er også omtalt.
Sammendrag
Denne artikkilen omtalar soppsjukdomar som angrip bark og bladverk/nåler på planter i planteskular. Det vert berre gått inn på soppar som er registrerte gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" (2000-2003).
Sammendrag
Ved siden av en del av verdiprøvingsfeltene i bygg, vårhvete og høsthvete er de samme sortene sprøytet med fungicider. Artikkelen beskriver resultater fra første års forsøk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Årets forsøk har gitt verdifull kunnskap om de forskjellige sorters mottakelighet for sjukdommer og avlingsreaksjon etter soppsprøyting. Men først etter flere års forsøk vil vi kunne si om det er så store forskjeller mellom sorter at dette må tas hensyn til ved varsling
Sammendrag
Startgjødsling generelt kan gi positive avlingsutslag. I 2002 var utslagene større i sorten Aksel enn i Rutt. Til tidligpotet så det likevel ikke ut til at det var fosforet som ga utslag, men at det var nitrogenet som hadde den største positive effekten. Startgjødsling ga ikke sikre utslag verken for tørrstoffinnhold eller andre kvalitetsparametere. Forsøkserien vil gå videre i 2003-sesongen.