Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Authors
Dag-Arne Eide Arve ArsteinAbstract
To gjødslingar og to slåttar gjev større avling og betre fôrkvalitet enn same gjødselmengde brukt til ein slått. Tek ein omsyn til meirarbeid med to slåttar og meir haustbeite etter berre ein slått, er likevel begge driftsopplegga aktuelle avhengig av kor mykje beite- og slåtteareal den einskilde bonde har til rådvelde i høve til dyretalet. Dette er nokre av konklusjonane etter ein 3-årig forsøksserie forsøksringane i Sogn og Fjordane no har avslutta.
Abstract
Planteforsk har som oppgave å bidra til kontinuerlig oppfølging av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivningen. Som et ledd i dette utarbeides nå en tjeneste på Planteforsk sine Internettsider der oppdatert informasjon vedrørende gjødslingsrådgivning presenteres. Det blir en oversiktlig framstilling av gjeldende gjødslingsnormtall, -korreksjoner og aktuelle gjødslingstemaer. Målgruppen er dyrkere, rådgivere, ansvarlige for gjødslingsplanprogram, forskere og andre interesserte.
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
Reportasjen handler om lederen i Vestfold frøavlerlag, Hans Johan Kjølsrød, som er en erfaren frøavler i Re kommune. I tillegg til timoteifrøavl, som har vært vanlig på gården helt fra 1960-tallet, har Kjølsrød erfaring med frøavl av engrapp, engsvingel og rødkløver. I 2003 høstet han 25 dekar med karvefrø og anla 100 dekar med Vega timotei og 50 daa med Leik rødsvingel. I reportasjen forteller Kjølsrød blant annet om de vekstene han dyrker på gården og valg av dyrkingsteknikk.
Authors
Tor LunnanAbstract
Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig raigras er undersøkt under feltforhold i forsøksringar frå Agder til Trøndelag. Eit seint tidspunkt for siste hausting i oktober/november gav negative utslag på avlinga året etter og dårlegare fôrkvalitet på hausten enn tidlegare hausting. Sterk N-gjødsling gav små utslag samla sett. Høg stubbhøgd ved siste hausting gav større førsteslått året etter, men avlingstapet ved høg stubbing om hausten var større enn meiravlinga året etter.
Authors
S.T. Domaas I. Austad J.A. Timberlid Ann NorderhaugAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Samson ØpstadAbstract
I Bergens Museums Aarbok 1922-23 er det ei grundig utgreiing av Olaf Ingebrigtsen om "Hjortens utbredelse i Norge". Utbreiingsområdet til hjorten på Vestlandet har auka sterkt etter andre verdskrigen. Fellingsstatistikken gjev peikepinn på utviklinga. Frå fyrst på 90-talet var det sterk auke i hjortestamma og tal felte dyr. Stor hjortestamme medfører stort skadepress på innmarksareal og skog, som gjer at ein står overfor utfordringar i forvaltinga av hjort.
Authors
Steinar DraglandAbstract
Humleplanten (Humulus lupulus) blir brukt i ølbrygging, men er også kjent som prydvekst og tekstilplante. Den har vært kjent i de nordiske landene fra det 12. århundre, og det var størst produksjon først på 1800 -tallet. I Sverige var det forsøk med humle i 1950-årene, men produksjonen var ikke økonomisk lønnsom. Nordisk Genbank ga i 2000 støtte til et nordisk prosjekt for å ta vare på sorter fra tidligere dyrking. I Finland, Sverige, Danmark og Norge er det nå etablert klonsamlinger.
Authors
Astrid JohansenAbstract
Bruk av husdyrgjødsel på eng ser ut til å auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av lfeire moglege årsaker til spreiinig og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôr og mjølk. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om mengder og tidspunkt for spreiing, stubbehøgde under varierande vêrtilhøve, og bruk av konserveringsmiddel.
Authors
Tor J. JohansenAbstract
Artikkelen fokuserer på poteten som et produkt som skal markedsføres og selges. Her ligger sortsegenskaper som smak, form og konsistens i bunnen. Dagens og framtidas forbrukere vil i tillegg legge vekt på utseende og presentasjonsmåte. For mange vil også geografisk opprinnelse, dyrkingsmåte og spesielle bruksområder være av stor interesse.
Abstract
Jordbærsvartflekk er en karanteneskadegjører som i 2003 ble påvist i sertifiserte jordbærplanter flere steder i landet. Den er bare et par tilfeller påvist hos bærprodusenter. For å få en mest mulig effektiv bekjempelse av en sykdom som kan gjøre stor skade blir det i samarbeid med Statens landbrukstilsyn tilrådd en rekke strenge tiltak hos produsenter hvor jordbærsvartflekk er blitt påvist.