Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Marie Bengtsson Gunnhild Jåstad Sverre Kobro Peter WitzgallSammendrag
Om biologiska bekämpningsmetoder skall kunna etableres fullt ut i äppelodlingar i Norden är rönnbärsmalen, Argyresthia conjugella, en nyckelart. Först då metoderna innefattar ett effektivt skydd också mot denna mera oregelbundna skadegörare, kan de anses utgöra ett fullgott alternativ till konventionella behandlingar. Rönnbärsmalen lever i skogen, men invaderar äppelodlingar vartannat till vart fjärde år då blomningen och fruktsättningen i rönn uteblir. Arten angriper och skadar äpplena, men kan inte överleva på dem och etablerar sig därför inte permanent i fruktodlingar. I en bekämpningsmetod mot rönnbärsmalen måste man inrikta sig på att stoppa inflygningen av redan parade honor och därmed förhindra deras äggläggining. Det är varken ekonomiskt eller praktiskt möjligt att använda feromonförvirring eller nogon annan biologisk bekämpningsmetod i vidsträckta skogsområden. Prosjektets syfte är att identifiera växtdofter från rönn som styr äggläggningen hos rönnbärsmalenshonorna. Växtsubstanserna kommer att användas för massfångst av honor längs med äppelodlingarnas gränser och metoden skall utvecklas till en säker och kostnadseffektiv bekämpningsteknik. Första fasen av prosjektet är avstutad. Vi har identifierad en rad substanser som finns både i äpple och i rönn och som honan oppfatter med sina antenner. Dessutom har en nyckelsubstans som bara finns i rönn och som är mycket attraktiv för rönnbärsmalhonor kunnat identifieras. En blanding av denna med ytterligare en växtsubstans ger en mycket stark attraktion till fällor i fältforsök. En effektiv biologisk bekämpningsmetod mot rönnbärsmalen i kombinasjon med feromonbaserad bekämpning mot äppelveklaren ger för första gången odlarna ett hållbart alternativ till behandlingar med de oönskade och giftige insekticiderna.
Sammendrag
More than 50% of the groundwater recharge in Norway takes place during snowmelt. Given the possible threat to groundwater quality caused by potentially rapid transport through the unsaturated zone, it is important to understand the infiltration processes that take place during snowmelt, and the factors that control the temporal and spatial variability of such processes. Here, we report on the results of an experimental study of infiltration during the snowmelt period of 2001. The study was carried out at a well-characterised field plot, close to Oslo Airport. In order to examine the spatial and temporal variability of snowmelt infiltration, a series of electrical resistivity surveys were carried out using electrodes installed below the ground surface and in shallow boreholes. The results from this time-lapse survey reveal significant changes over time, and suggest that localised infiltration takes place. The patterns of inferred increases in saturation are consistent with observed reductions in snow cover and appear to be principally controlled by variations in microtopography. Resistivity changes observed at depth, using the borehole-based electrodes, show rapid percolation through the unsaturated profile. Such behaviour is consistent with observed rapid changes in local groundwater levels. The results confirm the potential threat to groundwater quality during snowmelt and illustrate the spatial scale of processes that require adequate attention in groundwater management in vulnerable areas.
Forfattere
Nils-Otto Kitterød Hans Olav EggestadSammendrag
The time series in focus of the present study are: specific runoff(q), concentrations of suspended solids (SS), total phosphorous (Tot-P) and total nitrogen (Tot-N). By simple signal processing, we were able to identify catchment specific features as mean; variance; simultaneous correlation coefficients; process memory; periodicities; and lag effects. All details are documented in appendices A-G. There are overall significant positive correlations between q, SS and Tot-P. In general this confirm the concepts of phosphorous being adsorbed to particles and transported in the solid phase. We identify some significant exceptions from this rule, clearly indicating that some of the phosphorous are dissolved and are transported independent of the solid phase. This study reveal no simple relations between q and Tot-N. In two of the catchments there are negative correlations between q and Tot-N, which may indicate that some nitrogen derives from point sources. In other catchments there are significant periodicities of the Tot-N signal, which clearly indicate seasonal fluctuations.
Sammendrag
I artikkelen presenteres resultater fra forsøk med ulike strategier for soppbekjempelse i bygg, høst- og vårhvete. Resultatene fra strategiforsøkene i bygg viser at behandling før BBCH 35 er viktig hvis det blir registrert angrep av grå øyeflekk tidlig. Mjøldogg i bygg og byggbrunflekk gjør større skade på et seinere stadium. Finnes det ikke grå øyeflekk har det ingen hensikt å sprøyte tidlig. Stereo ble ikke prøvd på BBCH 59, men trolig ville en halv dose Stereo på BBC 45 + BBCH 59 vært like hunstig som behandling på BBCH 32 + BBCH 45. Forsøkene med bekjempingsstrategier i vår- og høsthvete har bare gått ett år og skal fortsette i 2004. Resultatene fra forsøkene i 2003 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi god beskyttelse mot hveteaksprikk. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I forsøkene i høsthvete i 2003 hadde en tidlig behandling med Stereo god effek på mjøldogg og på oppsmittingen av hveteakspikk senere i sesongen. Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning ann Stereo.Det beste økonomiske resultatet fikk en ved 3 ganger behandling med 1/2 dose i forsøkene i høsthvete i 2003.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir Kjølberg Knudsen Sverre Kobro Anna-Carin Bäckman Peter Witzgall Marie BengtssonSammendrag
Rognebærmøll, Argyresthia conjugella Zell. (Lepidoptera: Argyresthiidae), er eit av dei viktigaste skadedyra i eple i Skandinavia. I år då hovudvertsplanta til rognebærmøllet, rogna, har lite eller ikkje bær fyk hoene inn i eplehagane for å leggje egg. I enkelte år kan heile epleavlingane verte totalskada. flyktige luktstoff frå rogn og eple har vorte samla og identifisert. I GC-ED testar har hoer reagert på fleire komponentar som er funne i både rogn og eple. Nokre av desse komponentane vart nytta i felle forsøk i felt i 2002, og ei blanding av to komponentar fanga signifikant fleire av både hoer og hannar samanlikna med kontrollfeller. Resultat frå sesongen 2003 viste at to-komponent blandinga fanga insekta for seint i sesongen i høve til å kunne hindre egglegging i eple. Fleire nye komponentar vart testa ut i 2003, og nokre av desse gav lovande resultat. Desse resultata vil verte diskutert i høve til å bruke tiltrekkjande planteluktstoff som eit kontroll tiltak mot rognebærmøll.
Sammendrag
Dette DN-notatet er en rapport om den innledende fasen i prosjektet "Utvikling av tradisjonelle kulturlandskap i Barentsregionen - KNP-modellen". Målsettingen med prosjektet er bevaring og restaurering av kulturlandskap i Kenozero nasjonalpark i den sørvestre delen av Archangelskregionen. For å opprettholde biodiversiteten og andre kulturlandskapsverdier i nasjonalparken er det nødvendig å utvikle gode skjøtselsmetoder for spesielt verdifulle fraflyttede områder og hensiktsmessige driftsmåter for de bebodde landsbyene. Kenozero nasjonalpark har i mange år vært et prioritert kulturminneområde innen det norsk-russiske miljøsamarbeidet, basert på en avtale som ble undertegnet på nytt i 1992. Nasjonalparken utgjøres av en unik kulturlandskapsmosaikk. Kulturlandskapet trues imidlertid nå av gjengroing, på samme måte som mange andre vedifulle områder i Europa. Et samarbeidsprosjekt for bevaring og restaurering av kulturlandskapene i nasjonalparken ble derfor satt i gang i 2002. Rapporten presenterer noen eksempler på semi-naturlige vegetasjonstyper og arter som er karakteristiske for nasjonalparken samt eksempler på fraflyttede og gjengroende områder. Ulike muligheter for utnyttelse av kulturlandskap og biologisk mangfold ved utvikling av opplevelsesturisme blir også nevnt. Direktoratet for naturforvaltning og den russiske federasjonens departement for naturressurser er ansvarlige for prosjektet
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Ola M. Heide Olavi JunttilaSammendrag
Virkningen av skuddannelsestidspunktet på frøstengelproduksjon og andre blomstringskarakterer ble undersøkt hos enkeltplanter av nordiske bladfaks-, engsvingel-, hundegras- og flerårig raigras-sorter som var primærindusert ved 4oC / lang dag (24 t) , 9oC / Kort dag (10 t) eller 15oC / kort dag. Mens artene bladfaks og hundegras hovedsakelig hadde behov for korte dager under primærinduksjonen, krevde engsvingeplantene lave temperaturer under induksjonen for å utvikle frøstengler. Selv om skudd som var kommet ut før eller under primærinduksjonen hadde den beste sjansen til å bli frøbærende i alle arter, ble 22, 15 og 27 % av skudda som var kommet ut etter endt primærinduksjon, reproduktive i henholdsvis bladfaks, hundegras og flerårig raigras. I ett tilleggsforsøk med kortdagsinduksjon av bladfaks ved 12 °C førte skuddfjerning etter endt primærinduksjon til at flere ikke-indusert skudd ble frøbærende. I artikkelen blir resultatene diskutert i lys av ulike hypoteser omkring blomstring hos gras. Det blir konkludert med at overføring av blomstringsstimuli fra mor- til datterskudd er mer sannsynlig i arter med kortdagsinduksjon enn hos arter som krever vernalisering ved lave temperaturer for å blomstre.
Forfattere
John Morken Lars NesheimSammendrag
Berekningar av ammoniakktap viser at vi vil greie utsleppskrava på 23.000 tonn ammoniakk frå landbruket i 2010. Men ut frå agronomiske og økonomiske omsyn bør vi stille oss spørsmål om vi utnyttar husdyrgjødsla godt nok, og om vi kan redusere tapa. Vi kan ha tap av nitrogen til luft i alle ledd av husdyrgjødselhandteringa, både frå dyrerom, lager, og frå spreiing. I tillegg kan vi ha tap frå beiteareal. Andre tapskjelder er mineralgjødselspreiing og ammoniakkbehandling, men tapa frå husdyrgjødsel utgjer nesten 90 % av alt tapet frå landbruket. Tap ved og etter spreiing av husdyrgjødsel er den største kjelda (over 50 % av alt tap). Vi kan minke dette tapet ved å injisere gjødsla i bakken, blande ut gjødsla med vatn, eller korte ned på tida mellom spreiing og innarbeiding i jorda dersom gjødsel vert nytta på open åker. Ved å bruke estimeringsmodellar for tapa for ulike stader i landet har ein funne ut at det er små skilnader mellom desse stadene (Ås, Kise, Sola og Stjørdal). Modellen viste også at det var skilnader mellom nedpløying og nedharving dersom innarbeidinga vart gjort før det hadde gått 18 timar frå spreiing. Pløying er den beste metoden. Reduksjon av tap bør føre til auka utnytting av nitrogen, og dermed også større avlingar. Dette er oppnådd ved å bruke DGI, eller vassinnblanding av gjødsla før spreiing.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Brokkoliproduksjonen har økt sterkt de siste fem årene her til lands. I dyrkningsperioden er brokkoli mindre problematisk enn blomkål når det gjelder fysiologiske kvalitetsfeil knyttet til klima. Brokkoli kan imidlertid være utsatt for hulrom i stengelen. Dette forekommer oftest ved sterk nitrogengjødsling og andre forhold som gir rask vekst. Brokkoli er rik på vitaminene A (karoten), C, K, E og folinsyre. Blant mineralene er det mest av jern, kalsium og kalium. Brokkoli inneholder også en lang rekke antioksidanter (karotenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater) som motvirker kreft, hjerte-karsykdommer, infeksjoner og mange andre sykdommer. Innhold av antioksidanter varierer sterkt for ulike sorter av brokkoli. Flere former for stress (sterkt lys, tørke og saltholdig jord) kan stimulere plantene til økt produksjon av antioksidanter. Bevaring av en god kvalitet gjennom lagring og omsetning av brokkoli er krevende fordi brokkoli er et blomsterorgan i rask utvikling som lett blir overmoden og gulner. Vanligvis holder brokkoli seg godt i 4 uker ved 0-4 °C og opp mot 100 % relativ luftfuktighet. Holdbarheten av brokkoli kan forlenges til 8 uker ved kjølig lagring i kontrollert atmosfære med 0,5 % O2 og 0-10 % CO2 i N2.