Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Brønndata mhp vannmengde og vannkvalitet, er gjennomgått. Vannmengden ser ut til å ha stabilisert seg etter at kapasiteten gikk ned i årene etter etableringen. Fortsatt er vannmengden i stor grad avhengig av enkeltbrønner nær Honningen. Vannkvaliteten er varierende, med høye jern- og manganverdier i brønnene langs Honningenlinja. Fra Stokkedalen er vannkvaliteten bedre, både mhp Fe, Mn og fargetall. Det kan være mer vann å hente i området ved å etablere noen nye brønner langs eksisterende ledningsnett, både i Stokkedalen og langs Honninglinja. I tillegg bør en vurdere å legge ledning i Stordalen for å koble på eksisterende brønner der.
Forfattere
B. Volden T.E Sveistrup S.M. EilertsenSammendrag
Vinterskader i eng er en samling av 10 infoblad om vinterskader; årsaker, forebyggende og akuttiltak, bygging og bruk av tele- og snømåler, momentsamling og skjema for utarbeidelse av prognose om skaderisiko. I infobladene er resultater samlet som er framkommet gjennom det pågående forskingsprogrammet "Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge", og gjennom tidligere ervervet kunnskap på fagfeltet. Målet med samlingen er at gårdbrukere i større grad skal kunne forebygge og redusere overvintringsskader i framtida. Tittel på de enkelte infoblad: 1. Herding og vinterhardførhet, 2. Frost-, is- og vasskader, 3. Soppskader, 4. Drift og overvintring, 1-høstetid, stubbhøyde, gjødsling, 5. Drift og overvintring, 2-maskinbruk og kjøreskader, 6. Tiltak ved skade- reparasjon eller fornying?, 7. Grønnfôrvekster "viktige i skadeår, 8. Kulturtekniske tiltak, 9. Snø-, tele- og ismålinger, 10. Prognose for overvintring.
Sammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra registreringer i to forsøk med 100 kontrollerte parkrysninger av vanlig gran, der formålet var å studere overlevelse, vekst og kvalitet for å gi grunnlag for utvalg av familier til produksjon av juletrær med høy kvalitet. Resultatene viser at det kan være god økonomisk gevinst ved å bruke frø fra foredlet materiale framfor å bruke handelsfrø til juletredyrking. Det poengteres at avkom fra disse krysningene bare anbefales brukt på Vestlandet og i lavereliggende strøk opptil 300 m o.h. på Østlandet. Lavereliggende områder på Sørlandet er også et sannsynlig bruksområde. Et felt ligger omkring 90 m o.h. på Hoxmark i Ås kommune. Det andre feltet ligger 30-40 m o.h. i Ølve i Kvinnherad kommune. Krysningene besto av 20 foreldrekloner; 10 av norsk og 10 av østeuropeisk opprinnelse. Krysningene fulgte en faktoriell plan, med fem kloner som mødre og fem kloner som fedre fra hvert opprinnelsesområde. Feltet i Ølve hadde i tillegg 22 kontrollsorter av vanlig gran, vesentlig av handelsfrø fra Norden, Mellom-Europa og Øst-Europa. Bedømmelse av juletrekvaliteter ble foretatt etter åtte og ni vekstsesonger fra frø, for henholdsvis Hoxmark og Ølve. Alle trær i feltene ble registrert med overlevelse, høyde og høydetilvekst de tre siste årene. For alle trær med høyde 1 meter eller mer registrerte en også største trebredde, antall greiner i øverste krans og antall internodiegreiner på fjorårets toppskudd, samt eventuelle skader og feil. Overlevelsen for krysningene var i gjennomsnitt 91 % i Ølve og 94 % på Hoxmark, for kontrollsortene i Ølve var overlevelsen i gjennomsnitt 90 %. Andel juletrær av alle planta trær, var for krysningene i gjennomsnitt 23 % i Ølve og 17 % på Hoxmark, for kontrollsortene i Ølve var gjennomsnittet 18 %. I disse kontrollsortene var gjennomsnittlig juletreandel 22 % blant de nordiske sortene og 15 % blant de mellom- og østeuropeiske. De tre beste krysningene ga en andel med juletrær mellom 45 og 55 % for Hoxmark og mellom 43 og 45 % for Ølve. De tre beste kontrollsortene i Ølve ga en andel med juletrær mellom 25 og 30 %. De norske og norsk-østeuropeiske krysningene hadde høyere juletrefrekvens enn de østeuropeiske krysningene i Ølve. På Hoxmark hadde trærne større høyde og høydetilvekst de tre siste årene enn trærne i Ølve. Skjev og krokete stamme var den viktigste årsaken til vraking. Luseskade, som skyldtes grangallelus, var en vanlig skade på Hoxmark. De to beste krysningene i Ølve ga 17 %-poeng (fra 28% til 45 %) høyere juletreandel enn den beste proveniensen av kontrollsortene. Omgjort til dagens prisnivå på juletrær, kan dette gi en merverdi på ca. 9.500 kr/daa til produsent ved salg til grossist eller ca. 19.000 kr/daa til produsent ved direkte salg til forbruker.
Forfattere
Hans J Rosenfeld Arnfinn NesSammendrag
Sensory analysis was performed on fresh fruits, frozen non-cooked jam and traditionally cooked jam of 14 strawberry cultivars. The purpose was to characterise and compare the sensory quality of different strawberry cultivars and different types of jam. The results of the investigation were presented by means of multivariate modelling methods such as principal component analysis (PCA) and partial least squares regression (PLS). The sensory profile of cooked jam differed from that of fresh fruits and frozen jam, explaining 75% of the total variation in the first component. Cooked jam scored high for sweet taste, stickiness, bitter taste, earthy flavour, off-flavour and total intensity of taste. Frozen jam had many of the same sensory characteristics as fresh fruits and scored high for strawberry flavour, fruity flavour and whiteness, while fresh fruits scored highest for colour strength, hue and sour taste. As analysed by means of PLS, sensory colour and flavour variables of fresh fruits were able to predict 35% of sensory cooked jam variables. Analysing early cultivars alone, sensory fresh fruit variables were able to predict 69% of sensory cooked jam variables. (C) 2000 Society of Chemical Industry.
Forfattere
Trygve Krekling Vincent R. Franceschi Alan A. Berryman Erik ChristiansenSammendrag
A developmental and structural characterization of polyphenolic parenchyma cells (PP cells) in Norway spruce bark was undertaken as part of our studies on their role in defense against bark beetles and pathogenic fungi.PP cells form multiple circumferential layers of cells within the secondary phloem. A layer of PP cells begins differentiation at the start of each growth season, delineating an-nual growth increments in the secondary phloem. The PP cells grow in size over a number of years, and remain viable even in the oldest phloem layers of trees 100 years old.While most spruce clones examined had PP cell layers that are one cell thick, in one clone the PP cell layer is 2 cells thick with additional PP cells scattered throughout the intervening blocks of sieve cells. The additional cells develop from undifferentiated axial parenchyma cells during the first 5-8 years after formation of the PP cell layer.Division of PP cells in phloem layers older than 8 years give rise to additional PP cells. This accommodates the expansion of the stem circumference while maintaining the intactness of this defense barrier.The importance of phenolic accumulation is also indicated by examination of early stem development. PP cells are produced during the earliest stages of interfascicular cambium formation, and well organized layers are produced by the second year of growth. PP cells in all layers of 25 year old tree bark contained starch, lipids and polyphenolics, which changed in amount or character in a seasonal pattern.Plasmodesmata are abundant between adjacent PP cells and PP cells and ray parenchyma, where they are probably critical to nutrient and defense signal transport in the radial and axial directions. The formation of a new PP cell layer each season, the maintenance of the cells for many years, the early organization of this layer in the primary stem, and the dynamic physiological activity even older cells exhibit, supports
Vitenskapelig – Management effects on the decomposer fauna of Diptera in spruce forests
Bjørn Økland
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Insect species in 20 families of Diptera were collected by an equal number of interception traps in spruce forests of different management practice:young regrowth 5-10 years after logging and replantingmanaged old-growth forestgap opening of old-growth forest with plenty of even-aged dead wooda shady remnant biotope of uncultivated old-growth forest with plenty of dead wood in various levels of decay. Forest cultivation seems to favour saprophagous generalists on behalf of the specialised fungal fauna. The species in mycorrhizal fungi were clearly reduced in young regrowth, while species in wood-inhabiting fungi were most diverse in the remnant biotope with a heterogeneous composition of dead wood.The abundance of saprophagous generalists was significantly increased in the managed forest variants (young regrowth and managed old-growth forest). More studies are necessary to evaluate how the shift in decomposer fauna influence nutrient cycling and other ecosystem processes in forests.
Sammendrag
Coastal spruce forests of central Norway harbour a unique assemblage of epiphytic lichens and are given high priority with respect to conservation of biodiversity. To assess the historical impact of logging during the last 100-150 yrs, 31 remnant stands were studied by means of tree-ring analysis of 2199 trees and the decay stage of 1605 stumps. No stands had been clear-cut, but all had been selectively logged at least twice during the last 150 yrs. Total harvested timber volurne ranged from 65 to 409 m3ha-1 (31-124 % of present-day standing volume) and the selective logging kept standing volume low (40-200 m3ha-1) during 1890-1930. Present-day stand characteristics were strongly correlated with site productivity and topographic position within the ravine valleys. Low amounts of dead wood at sites with high historical logging activity was the only consistent relationship found after covariance of site productivity, topographic position and deciduous trees were taken into account. The results indicate that old-growth stand characteristics, such as reversed J-shaped age distributions and dead wood in advanced decay ciasses, can be obtained 100-150 yrs after intensive selective logging.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Bladfaks har høg avlingskapasitet i eit toslåttssystem. Arten toler betre tørke og er meir varig enn timotei, men fôrkvaliteten er mindre kjent. Ein forsøksserie med fire sortar av bladfaks, Løfar, Leif, Manchar og Carlton, med to sortar av timotei, Grindstad og Bodin, og med to haustetider for førsteslåtten, er kjørt på 20 stader i Sør-Noreg. Fôrprøver er analyserte med NIR for fordøyelegheit, fiberfraksjonar, protein- og mineralinnhald. Bladfaks gav høgare tørrstoffavling enn timotei, spesielt i høgareliggjande strøk. Av sortane gav Leif og Manchar bladfaks og Grindstad timotei best avling. Timotei konkurrerte bra mot bladfaks første engåret, men seinare gav timotei lågare avling og høgare ugrasinnhald i enga enn bladfaks. For å få same fôreiningskonsentrasjon, måtte bladfaks haustast om lag ei veke før timotei i førsteslåtten. Innhaldet av NDF og råprotein var om lag likt for timotei og bladfaks hausta til same tid. Etter lik gjødsling førte bladfaks i middel bort ca. 2 kg nitrogen og 4 kg kalium meir med avlinga enn timotei.
Forfattere
G. Rasmussen H. Blom Petter Snilsberg W.S. WarnerSammendrag
Prosjektets mål var å utvikle strukturerte prosedyrer for å inkludere EDA (eksplorativ dataanalyse) ved undersøkelser av forurenset grunn. EDA er en statistisk tilnærming til å finne trender og sammenhenger i komplekse datasett med mange parametre. Metoden er aktuell innen studier av forurenset grunn, hvor det ofte tas mange prøver både i tid og rom som analyseres for flere variabler (kjemiske, biologiske og hydrologiske). Da prøvepunktene på forurenset grunn som regel er knyttet opp til en geografisk koordinat, vil en visualisering av data på kart være fordelaktig for å se trender og sammenhenger (visuell EDA). Dataanalyse i geografiske programmer ble derfor integrert i arbeidet med EDA. Data fra tidligere undersøkelser på forurenset grunn er benyttet til å evaluere om EDA-konseptet er et effektivt verktøy for å få innblikk i de hovedvariasjoner som er viktige å observere for å forstå forurensningssituasjonen. Statistisk EDA kan gi nyttig informasjon om datasettet, om trender, sammenheng mellom parametre, avvikende prøver, og grupperinger av prøver som man kanskje ikke ville oppdage ved bruk av vanlig databehandling eller tradisjonell statistikk. Visuell EDA gir muligheter for å presentere data direkte på kart, i tillegg til å studere prosessforandringer i rom og tid. Det er satt opp et forslag til prosedyrer som kan følges i arbeidet med bruk av EDA i undersøkelse av forurenset grunn. Men da datasett fra forurenset grunn er komplekse, anbefales det at den som analyserer dataene, selv vurderer hvilke EDA-verktøy som fungerer best på hver enkel lokalitet. Formålet med rapporten er å motivere andre som jobber med forurenset grunn til å benytte EDA for å forenkle og forbedre tolkingen av datasettet.
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra 11 proveniensforsøk med vanlig gran som Norsk institutt for skogforskning anla i perioden 1971 til 1983 på Vestlandet og i Vest-Agder. Forsøksmaterialet omfatter 16 provenienser fra Romania, anskaffet til forsøk gjennom nordisk samarbeid. En av proveniensene er i tillegg representert med et handelsfrøparti. Det rumenske granmaterialet er blitt sammenliknet med provenienser fra Harz, Schwarzwald, Bayerske høyslette, Bayerske alper og Bayerischer Wald i Tyskland og fra Slovakia, Baltikum, Hviterussland, Østerrike og Sør-Norge, i alt 137 ulike frøpartier. Forsøkene er plassert i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder. Antall provenienser i feltene varierer sterkt og i fire felt er rumensk gran bare representert med en proveniens. Rumenske provenienser har vist like stor evne til å overleve på Vestlandet som gran fra andre områder. Bare på et høytliggende felt, 500 meter over havet, har rumensk gran hatt markert dårligere overleving enn andre granprovenienser. Rumensk gran har sen vekstavslutning, noe som gjør trærne følsomme for høst- og vinterfrost. I feltforsøkene har det likevel ikke vært observert høst- og vinter-frostskader bortsett fra i det høytliggende feltet. Rumensk gran har sen vekststart og er derfor sterk overfor vårfrost. I et av forsøksfeltene hadde rumensk gran signifikant færre vårfrostskadde planter enn gran fra alle andre områder. Tørkeskader etter barfrost-vinteren 1971/72 ble registrert i de eldste feltene. Provenienser fra Romania var, sammen med gran fra Alpene, minst skadd. Flest skader hadde de nordligste proveniensene som i dette tilfellet var gran fra Harz og Sør-Norge. Usedvanlig sterk vind i vekstperioden var årsak til toppbrekk på mange trær i et feltforsøk. Rasktvoksende provenienser hadde flest trær med toppskade, og sambandet mellom middelhøyde og toppskader var signifikant. Rumensk gran var likevel ikke mer skadd enn gran fra andre områder. Resultatene tyder på at plasseringen i feltet har hatt betydning for skadene. Gran fra Romania hadde best vekst i de fleste felt. Selv i feltet 500 meter over havet, hadde den rumenske proveniensen best vekst av alle granproveniensene. Provenienser fra Harz, Slovakia og Baltikum kunne imidlertid i mange tilfelle vise like god vekst som rumenske provenienser. Gran fra Moldovita i Øst-Karpatene er den enkeltproveniens som har hatt gjennomsnittlig best vekst i forsøkene. Dette gjelder både partiet med forsøksfrø og handelsfrøpartiet. Gran fra Brasov i Syd-Karpatene har hatt gjennomsnittlig minst vekst. Under vestnorske forhold har rumensk gran ikke hatt flere skader enn gran fra andre områder, når en ser bort fra høytliggende lokaliteter. Fremtidig bruksområde for rumensk gran på Vestlandet bør likevel være beskyttete lokaliteter i lavlandet sør for Stad. I Danmark og Sør-Sverige har rumensk gran fått utpregete tørkeskader på vindeksponerte lokaliteter. En risiko for at dette også kan skje i Norge er det eneste som synes å være negativt for bruk av rumensk gran på Vestlandet. I de vestnorske forsøkene er det til nå ikke blitt observert slike skader.