Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Zeliha Bahcecioglu Halvor B. GjærumSammendrag
Twenty-two rust taxa are reported from Anatolia in Turkey. Three of them are described as new species. Phragmidium sarcopoterii on Sarcopoterium spinosum, Puccinia onosmaticola on Onosma molle and Uromyces dorystoechadis on Dorystoechas hastata. Puccinia tepperi on Phragmites australis is reported for the first time outside Australia while four other taxa are reported for the first time in Turkey: Ochropsora ariae on Anemone blanda. Frommeëlla tormentillae on Potentilla sp. and Puccinia constricta on Teucrium orientale. Some new hosts for previously known species in Turkey are reported.
Sammendrag
The fungus Cryptocline taxicola (Allesch.) Petrak was identified for the first time in Norway on severely damaged English yew (Taxus baccata) in the summer of 2001. New samples taken in the fall of 2003 and in the spring of 2004, showed that C. taxicola was still present, but did not cause as much damage as in 2001. The fungus attacks and kills current season needles and shoots.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Olav Martin Synnes Sissel HansenSammendrag
I felt- og potteforsøk og i ei undersøking i økologiske kløverenger testa ein om nitrogenfikseringa i symbiosen mellom raudkløver og Rhizobium-bakteriar var begrensa av tilgangen på Mo og/eller Co. Det var ingen teikn til at Mo-tilgangen var kritisk låg, medan nitrogenavlingane auka noko etter ekstra tilføring av Co. N- og Co-innhaldet i raudkløveren frå økologiske enger var også positivt korrelert. Det er imidlertid lite som tyder på at låg forsyning av Co er eit alvorleg problem i norsk engdyrking med tanke tenker på behovet til bakteriane som lever i lag med raudkløveren.
Forfattere
Mikkel Bakkegard Hans Jostein TandsætherSammendrag
Hver vår tas det ut jordprøver fra mange av de viktigste jordbruksområdene i Norge for å måle innholdet av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Resultatene offentliggjøres for at bøndene skal kunne gjøre en siste korreksjon av gjødslingen om våren. I 2003 ble det anbefalt en økning i gjødslinga i 5 distrikter og normal gjødsling i 14 distrikter. Redusert gjødsling ble ikke anbefalt i noe distrikt. En forsøksserie med nitrogengjødsling viser stigende avling med stigende gjødsling opp til største gjødselmengde, 4,5 kg over anbefalt mengde. Denne forsøksserien viser likevel ingen økonomisk gevinst i å gjødsle mer enn det gjødslingsnormene (korrigert for nitrogenprognosene) tilsier til bygg. For hvete var det på noen felt lønnsomt å gjødsle over normgjødsling på grunn av ekstra proteinbetaling. Uten proteinbetalingen ville det ikke vært lønnsomt å gjødsle over normalgjødsling
Sammendrag
En første norske prototype av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online (PVO) ble utvikla for sprøyting mot frøugras i bygg. Denne prototypen ble prøvd i sju forsøksringer i 2003. I gjennomsnitt var det forventa utslag på ugraset ved sprøyting etter ulike effektkrav i PVO. Det var minimale forskjeller mellom billigste og nest billigste løsning innenfor hvert effektkrav. I gjennomsnitt var det avlingsøkning i alle sprøyta ledd, men ingen tydelige forskjeller mellom ulike effektkrav. Det var stor forskjell mellom felt, spesielt for avlingsutslag, men også for ugrasvirkningen. I noen få tilfeller var det betydelig dårligere oppnådd effekt enn systemet estimerte. Ut fra forsøkene var medium effektkrav det mest realistiske alternativet. Forbruket av ugrasmidler for dette effektkravet ble redusert med i gjennomsnitt 39% i forhold til sprøyting med ett preparat med normaldose. Det er planer om å justere systemet for bygg og å utvide PVO til også å omfatte vårhvete, havre og høsthvete.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Arne TronsmoSammendrag
Forsøk på Hallikngdal golfbane i 2003-2004 viste at de norske enkgveinsortene "Nor" og "Leirin", den norske krypkveinsorten "Nordlys" (i artikkelen kalt "Norgreen") og de norske rødsvingelsortene "Frigg" og "Klett" hadde langt bedre overvintring enn utenlandske sorter innafor de samme artene. På Landvik ved Grimstad ble "Nordlys" langt mindre angrepet av overvintrsingssopp enn den amerikanske krypkveinblandinga "Cato" + "Providence". En generall ulempe med de norske sortene, særlig i rødsvingel, er at de mister fargen og gpår i kvile forholdsvis tidlig om høsten. Dette har imidlertid liten betydning sammenliknet med de store innsparingene ved at golfbanene kan åpne tidligere og unngå renovering av greenene om våren. Den god overvintringsevnen til engkveinsorten "Nor" bekreftes av forsøk ved Settler"s Bay Golf Club i Alaska.
Sammendrag
Det er utviklet en DNA-metode basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metoden er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Fra den siste avsluttede forsøksserien i gras til grøntanlegg er det foreløpig godkjent fire nye utenlandske grassorter. Enda flere lovende norske og utenlandske sorter fra den siste og tidligere prøvinger blir trolig godkjent i tiden framover. Godt helhetsinntrykk og god markdekking er viktig for godkjenningen. Samtidig skal sorten være tett, ha god farge og liten høydetilvekst. Med andre ord rangeres de sorter som tar seg godt ut, samtidig som de krever lite stell, høyest. Blant de nye, godkjente sortene er det rødsvingelsorten "Alice", sølvbunkesorten "Barcampsia" og engkveinsorten Leirin som skiller seg mest ut og som trolig er best egnet til bruk på idretts- og golfarenaer.
Sammendrag
Det er utviklet praktiske bioteknologiske metoder basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metodene er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert Phytophthora-symptom i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana). I juli 2004 vart Phytophthora også påvist i eit juletrefelt med fjelledelgran i Buskerud. Denne artikkelen er tidlegare trykt i Gartneryrket nr. 7/2004 og i Nålestikka nummer 5/2004, men i dei tidlegare utgåvene er ikkje funn av Phytophthora på fjelledelgran i Buskerud med.