Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. ØverlandSammendrag
Timotei: I timotei vil kutting av frøhalmen ved andregangs tresking vært et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Er stubben etter tresking høyere enn 10-15 cm vil det være positivt med en behandling som inkluderer fjerning/snitting av stubb. I middel av sju forsøk i perioden 2001-03 har de høyeste frøavlingene blitt produsert på ruter hvor stubb og evt. halm er brent eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking. Engsvingel: I ett felt med engsvingel gav kutting av frøhalmen ved førstegangs tresking like stor frøavling som på ruter hvor halmen var fjernet. Høyest frøavling ble oppnådd på ruter som var brent like etter høsting eller om våren i frøhøstingsåret. Flere forsøk er nødvendig for å kunne gi sikre anbefalinger.
Forfattere
Hege HovdSammendrag
Mange planter og dyr som fantes i det tradisjonelle jordbrukslandskapet har mista sine leveområder på grunn av forandringer i driftsmåter i jordbruket. Noen av disse artene kan overleve i forskjellige kanter, som for eksempel eng- og åkerkanter, vegkanter og kanter langs elver, bekker og vatn. Kantene kan være viktige leveområder for både planter, sopp, insekter, fugler og smådyr, og de kan fungere som nettverk ved spredning og forflytning av planter og dyr i landskapet. I dagens jordbrukslandskap har derfor kantene en viktig rolle med hensyn til det biologiske mangfoldet. Innholdet i denne artikkelen ble presentert på Kvithamardagene 2004.
Sammendrag
Det ble på innsamlede kvekekloner fra steder der det var reist mistanke om resistens, testet om disse var resistente overfor glyfosat. Ut fra forsøk i 2002 og 2003 var det forskjeller på klonene ved bruk av små doser av glyfosat, mens forskjellene ble eliminert ved normale kvekedoser. Derfor var det bare snakk om forskjeller i toleranse overfor glyfosat, og ikke om resistens. Det var ikke samsvar mellom det en antok om følsomheten til klonene overfor glyfosat på forhånd og det en fant i forsøkene. Mye tyder derfor på at det er andre årsaker enn resistens som er medvirkende til at glyfosat virker dårlig mot kveka av og til.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Artikkelen beskriver hvordan man kan dyrke vanlige bringebærsorter for å kunne høste friske bær fra tidlig om våren til seint om høsten. Ønskes avling i mars-april og er det nødvendig med oppvarmet veksthus. For høsting i mai må drivingen starte i februar, og det krever enten veskthus eller godt isolert plasthus. For avling i juni er tunnel tilstrekkelig, eventuelt med litt oppvarming tidlig i sesongen. For høsting i juli er regntak det billigste. Ønsker en avling om høsten må en ha tunnel eller veksthus, og vanlige bringebærsorter må kjølelagres. Høstbærende bringebærsorter kan produseres rimeligere enn vanlige bringebærsorter om høsten fordi de har en naturlig seinere høsteperiode. problemet er å finne egnete sorter med god bærkvaltiet. Fra slutten av oktober er lys en minimumsfaktor, og ekstra lys er nødvendig for å få god bærkvalitet.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Lars O. BreivikSammendrag
Det ble i perioden 2002-2003 gjennomført tre forsøk med ulike gjødselmengder om høsten og om våren i frøenga av Klett rødsvingel i Aust-Agder og Buskerud. Erfaringer så langt tilsier at frøeng av Klett bør høstgjødsles med 2-3 kg N/daa i etableringsåret og 4-6 kg N/daa i engåra. Om våren bør enga få tilført 4-6 kg N/daa ved vekststart. Delgjødsling ved begynnende strekningsvekst (Z 31) ser ikke ut til å ha noen avlingsmessige fordeler sammenlignet med å tilføre all gjødsla ved vekststart.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats TobiassonSammendrag
Resultater fra et forsøk ved Høgskolen i Hedmark i 2003 viser at jo mer rødkløverloa handteres, jo større fare er det for å tape godt frø. Skårlegging med rotorslåmaskin med stengelknekker bør definitivt unngås, og innkjøring på låvetørke må anses som en nødløsning i år med spesielt vanskelige innhøstingsforhold. Skårlegging med knivbjelkeslåmaskin gir mindre tap enn skårlegging med rotorslåmaskin uten strengelknekker, men i de aller fleste tilfeller vil det lønne seg å skurtreske den økologiske rødkløverfrøenga direkte når 70-75% av frøhodene er modne, dvs. svarte og med inntørka aksspindel
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Dekking med fiberduk eller insektnett kan skjerme mot viktige skadedyr i kålvekste, men dekking i heile veksttida kan skape problemer for vekst og kvalitet. Dersom en ser bort fra at det kan være problemer med å få festet dekkemateriale godt til jorda vil type dekke være avgjørende for virkningen på avling og kvalitet. Dekking i løpe av sommeren med fiberduk (Agryl P 10), eller duk med tilsvarende egenskaper, førte i vårt forsøk til mindre rotavling, dårligere farge på skolten og nedsatte smaksegenskaper. Denne duken er trolig lite aktuell. Derimot så insektnett (Rantai) ut til å gi brukbart resultat både for kvalitet og avling.
Sammendrag
Rapporten omhandler vurderinger knyttet til hygienisk belastning fra bruk av husdyrgjødsel i Jonsvatnets nedbørfelt og forslag til soneinndeling og nye klausuleringsbestemmelser etter forslag fra Trondheim kommune. Det er foretatt en befaring på eiendommer med husdyrdrift sammen med grunneiere og kommunen. Ved befaring ble det vurdert risiko for avrenning fra punktkilder, spredeareal for husdyrgjødsel, topografiske forhold av betydning for avrenningsrisiko, forekomst og behov for buffersoner. På bakgrunn av litteraturgjennomgang, befaring og kommunens forlag til soneinndeling er det gitt anbefalinger om tiltak. Det foreslås at enkelte arealer unntas fra spredning av husdyrgjødsel og at enkelte arealer unntas fra beiting. Disse areal er avmerket på kart i rapporten. Det er foretatt en vurdering av forholdene på det enkelte gårdsbruk og det foreslås at det gjøres avtaler tilpasset hver eiendom i stedet for bare generell soneinndeling. Det foreslås å etablere 15meter brede buffersoner langs bekker og kanaler og 20 meter buffersoner langs vann. I buffersonene skal det ikke beites eller spres husdyrgjødsel. Rapporten omhandler også vurdering av fangdammer og gir forslag til lokalisering av nye fangdammer.
Sammendrag
Som ein del av det strategiske forskingsprogrammet "Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavinger", er det etablert fastliggande omløpsforsøk med ulike jordarbeidingsstratgiar. I denne publikasjonen vert forsøkopplegg, utstyr og registreringar presenterte. Jordarbeidingsledda traktortyngde (3 og 6 t), pløyedjup (15 og 25 cm) og pløyemåte (i fora og på land) vert testa i ein split-split-plot plan på Planteforsk Apelsvoll og Planteforsk Kvithamar. Alle ledda vert prøvde i eit 3 årig vekstskifte med grøngjødsling, bygg eller kveite, havre med erter. Effektar på jord, avling, ugras og meitemark vert registrerte.
Sammendrag
Indusert resistens er eit fenomen der plantene sine eigne forsvarsmekanismar vert aktivert ved hjelp av middel som ikkje har direkte effekt på skadegjeraren. Fordelen med bruk av slike middel er at skadegjeraren ikkje bygger opp resistens mot det, og det har effekt mot eit breitt spekter av sjukdomsframkallande organismar. Middel som induserer resistens har vist seg å ha like god effekt mot rotstokkròte og raud marg i jordbær som det mest brukte kjemiske middelet.