Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Aksel Døving Finn Måge Eivind VangdalSammendrag
Verknaden av klima på avling og avlingsprognosar for handelsdyrking i plomme er granska. Relativ avling som prosent av glidande middel for åra 1962-2002 vart samanlikna med meteorologiske data. Avlingsnivåa var positivt korrelerte til tal soltimar i juli og august åra i førevegen. Avlingsnivåa var negativt relatert til høge temperaturar i januar og februar. Multippel regresjon modellar vart utvikla for avlingsprognosar. Avling året i førevegen og meteorologiske variablar var brukt som variablar. Når ein utviklar prognosar for relativ avling som prosent av gjennomsnitt, kan modellane nyttast både på fruktlager og dyrkarnivå.
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002 - 2005) er i gang med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Foreløpige resultater er presentert. Væskefordeling, avsatt mengde og dekningsgrad ble estimert visuelt ved hjel av et fluoriserende sporstoff og en UV - lampe. Viktige forsøksparametre var antall dyser, dysetype og dyseavstand. Væskemengden var konstant ved samme sprøytetidspunkt, men ble økt i takt med økt bladmasse. Dyser med 80º toppvinkel og en avstand fra dyse til plante på 200 mm, ga det beste resultatet. For små og store planter, henholdsvis 3 stk. 80 03 og 5 stk. 80 02 dyser ga det beste resultatet. Forsøkene vi fortsette i 2004 og 2005.
Sammendrag
I løpet av de siste årene har hybridrugsorter erstattet populasjonsrugen Danko på store deler av rugarealene i Norge. Samtidig har rugdyrkingen gått fra å være en mer ekstensiv produksjon til å bli en mer intensiv kornproduksjon. I tillegg til at rugen er utsatt for soppangrep om vinteren, og vekstfølgesjukdommer som rotdreper, er den mottakelig for en rekke sjukdommer på bladene, slik som mjøldogg, gråøyeflekk og septoria. I 2002 ble det startet en forsøksserie for å undersøke viktigheten av å bekjempe sjukdommer ved intensiv dyrking av hybridrug. Resultatene for to års forsøk viser at en i middel har fått lønnsomme avlingsutslag både for en tidlig (BBCH 31-32) og en noe seinere behandling (BBCH 37-39) i hybridrug. Avlingsutslaget for behandling er imidlertid noe mindre for hybridrug enn for høsthvete. I åkre hvor en forventer høyt avlingnivå er sopbekjempelse i hybridrug aktuelt. Dette forsterkes ytteligere i ensidige kornomløp med mye høstkorn og ved værforhold som er gunstig for soppangrep.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er færre beitande husdyr i utmarka no enn tidlegare og det er ei av årsakene til den kraftige attgroinga mange stader. I tillegg til at kulturlandskapet vert mindre ope fører attgroinga til tap av biologisk mangfald. Sidan om lag 1990 har forskingsmiljøa vore opptatte av korleis beiting verkar på kulturlandskapet, og det er gjennomført fleire forskingsprogram i regi av Noregs forskingsråd der beiting har vore eitt av fleire forskingstema. Men det står mange utfordringar att, utfordringar som må møtast med tverrfagleg forsking, og ved at ein ser bruken av utmark og innmark i samanheng. Eit utval oppnemnt av Planteforsk, Institutt for husdyrfag NLH (IHF) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la i 2002 fram ei utgreiing om forskingsbehovet innan beiting med storfe og småfe på inn- og utmark (Nesheim et al. 2002). Det vart lagt mest vekt på fagområde, der Planteforsk, IHF og NILF anten er eller ønskjer å vere viktige aktørar. I dette innlegget er det gjort greie for bakgrunnen for forskingsbehovet og fire prioriterte forskingstema er presenterte.
Sammendrag
I tre beitesesonger fikk sau fra Planteforsk Tjøtta fagsenter beite på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet ved kysten (delvis gjødsla kulturbeite, skogsbeite og øybeite). Det ble foretatt registreringer av ulike faktorer som kunne påvirke tilveksten hos lammene (klima, vegetasjonstype og parasittbelastning). Det ble ikke funnet noen forskjell i parasittbelastning mellom de ulike beiteområder. Det var store variasjoner i klima mellom årene og dette hadde betydning for planteveksten og dermed tilgangen på plantemateriale til dyrene. Forsøkene viste at det over en tre års periode ikke var noen signifikant forskjell i gjennomsnittlig tilvekst hos lam fra fødsel til slakt mellom de ulike beiteområdene. Det ble konkludert med at alle beiteområdene i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite dersom en ønsker å flytte sau fra et rovdyr belastet område til et område, der det ikke finnes store rovdyr.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Gamle sorter av grønnsaker er lagret som frø i Nordisk Genbank (NGB) og som levende planter i feltgenbanker eller klonarkiv. Aktiv bruk av et bredt genetisk mangfold er positivt for bevaring samtidig som gamle sorter kan ha både egenskaper og kulturhistorie som gjør det attraktivt å dyrke dem. Artikkelen omtaler hvilke arter og sorter som er lagret og det redegjøres for egenskaper og historie for noen utvalgte plantesorter. Det er fortsatt trolig at det finnes gamle sorter av f.ek.s erter og bønner som ikke er tatt vare på i NGB, og slike etterlyses.
Forfattere
Arild Andersen Helge Sjursen Trond RafossSammendrag
Biologisk mangfold av minerfluer ble i 1998-2000 undersøkt i bygg- og grasfelt i sørøst-Norge. Totalt 5822 individer tilhørende minst 66 arter ble fanget med håv i løpet av de tre årene. Skadedyrartene havrebladminerflue og Cerodontha denticornis var mest tillrike ute i feltene, mens øvrige arter var mest tallrike i åkerkantene. Artsrikdommen (bare for gras) og artsdiversiteten var høyere i økologiske felt. Artsrikdom og artsdiversitet (bare for gras) ble redusert når en beveget seg fra åkerkanten og utover i feltene.
Forfattere
Ole Martin Eklo Eirik Romstad Haldor FykseSammendrag
The Heiabekken watershed is located in the south- eastern part of Norway in Østfold County on the eastern side of Oslofjord. The agricultural stream Heiabekken is the only stream from the watershed and flows into Kurefjord a small part of Oslofjord. Water samples collected downstream Heiabekken are monitored for pesticides and nutrients. Totally three years of practical experience has been gained from using EIQ index to choose least harmful pesticides in cabbage and potatoes. During 3 years of field experiments (seasons) 8 plots in potatoes and 8 plots in cabbage among farmers in the watershed was used to the test the effects of BMP. To reduce the frequency and doses of pesticides even more, principles for Integrated Pest Management (IPM) have been used. The effectiveness of Best Management Practice or reduction of possible impacts on health and environment has been measured as the difference between EIQ-values for conventional practice and BMP-practice as a reduction of the EIQ value. The economic output has been calculated and compared for the different strategies used in the field plots.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Odd Magne HarstadSammendrag
I ei studie ved Planteforsk Kvithamar vart *Bohatyr" erter hausta som grønnfôr ved tre ulike utvilingstrinn, tilsvarande 65, 73 og 79 på BBCH-skalaen. Endringar i kjemisk samansetjing og nedbrytingskarakteristikkar av protein, stive og fiber (NDF) i vom er undersøkt. Det kan på grunnlag av denne studien sjå ut til at ein ikkje bør hauste erter i reinbestand som grønnfôr, før mesteparten av skolmane er fullt utvikla dersom ein ønskjer å oppnå maksimal avling og næringsverdi. Dersom erter vert dyrka i lag med korn, kan imidlertid optimalt haustetidspunkt vere eit anna. Dei endelege konklusjonane frå denne studien som også omfatta bygg, havre og "Julia" erter, vil difor ikkje verte trekte før ein har analysert alle data.
Forfattere
V.M. Kosman A.N. Shikov V.G. Makarov B. Galambosi S. Dragland C. VenderSammendrag
Tre prøver av viltvoksende rosenrot fra Norge ble analysert i St. Petersburg, og resultatene er sammenlignet med tilsvarende prøver fra Italia, Finland og Russland. To av de norske prøvene viste seg å ha høg konsentrasjon av virkestoffer, og alle de norske var bedre enn prøvene fra Finland. Konsentrasjonen av rosavin og rosin var høgst i en prøve fra Altaifjellene i Russland, men de norske prøvene hevdet seg svært godt.