Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning i Bergen etablerte for 10 år siden et juletreforsøk med 15 treslag på Hjeltnes gartnerskule, Ulvik i Hardanger. Hensikten med forsøket var å gi råd om rett valg av treslag til produksjon av juletrær i indre fjordstrøk på Vestlandet. Resultater fra forsøket viser at juletreutbyttet mellom forskjellige treslag kan variere fra 2% til 51%. Treslagene serbergran, fujiedelgran, engelmannsgran og fjelledelgran ga høyest juletreutbytte. Planting av rett treslag har stor betydning for lønnsomheten for jultredyrkerne
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Resultatene fra de to første åra i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) viste at dårlig spireevne på grunn av angrep av sopper som fører til erteflekk og ertefotsjuke (Ascochyta spp.) er det største hinder for å få til frøavl av "Aslaug" brytsukkerert på friland. Av denne grunn prøvde en i 2000 å finne fram til fungicider for å kontrollere Ascochyta i felt. Innledende in-vitro forsøk ved Planteforsk Plantevernet viste at fludoxinil + cyprodinil (Switch) og pyrimetanil (Scala) var de mest effektive fungicidene, men at også iprodion (Rovral 75 WG), prokloraz (Sportak 45 HF) og tebuconazol (Folicur 25 WG) hadde brukbar virkning mot Aschochyta spp.På dette grunnlag ble de tre handelspreparatene Rovral 75 WG, Switch og Sportak 45 HF valgt ut til feltforsøk på Landvik. Feltet ble anlagt 3.mai 2000, og soppsprøytinga ble utført med 10 dagers mellomrom i perioden 22.juni - 18.august, totalt sju ganger. Sammenlikna med usprøyta kontroll førte regelmessig sprøyting med Rovral, Switch og Sportak til en ikke-signifikant auke i frøavlinga av erter på henholdsvis 18, 14 og 8%. Til tross for en relativt kjølig og fuktig vekstsesong var det lite synlig angrep av Ascochyta i feltet, og spireevnen til ertene var like høy på usprøyta kontrollruter (89%) som på ruter med soppsprøyting (84-90%). En sjukdomsanalyse (felles for alle sprøyteledd) viste at smitte av Ascochyta var til stede på 21% av frøa, men soppen altså ikke fått utvikle seg i skadelig omfang. Parallelt med feltforsøket på friland ble det også gjennomført prebasisavl av erter i plasthus på Landvik. På et effektivt areal på 65 m2 (54 m enkeltrad) ble det her oppnådd ei frøavling på 12 kg, og spireevnen var 97%. Etter tre års arbeid med prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" må vi dessverre konstatere at lønnsomheten er for dårlig, og risikoen for stor, til at frøavl av "Aslaug" kan anbefales på friland i Aust-Agder. Forsøka har vist at spireevnen kan bedres ved å velge riktig høsteteknikk, og særlig ved å kutte erteplantene ved rota allerede ved 60-70% vanninnhold i frøa. Nedbørsforholda i august synes likevel å være for ustabile til at frilandsproduksjon kan anbefales. Det meste realistiske alternativet synes nå å at prebasisfrøavlen fortsetter i plasthus på Landvik, mens frøavlen av sertifisert frø (bruksfrø) flyttes til varmere himmelstrøk med mindre nedbør i vekstssesongen
Sammendrag
Omfattende skader på skog i Ottadalen, karakterisert som tilbakedøing av skuddene i krone og topp, var forårsaket av bormangel (Kohmann 1997). En senere undersøkelse (Kohmann 1999) viste at gjødsling med borax økte konsentrasjonen av bor til nivå langt over det kritiske. For å få oversikt over hvor store arealer bormangel kan gjøre seg gjeldende på, tok Skogavdelingen ved Fylkesmannen i Oppland initiativet til en mer omfattende registrering i den sentrale Gudbrandsdalsregionen. Målsettingen var også å finne parametre knyttet til de geografiske, edafiske og biotiske forhold som kunne gi indikasjoner på forventet bormangel. Hovedtyngden av undersøkte felt ligger i kommunene Skjåk,Lom, Vågå og Sel hvor i alt 148 av de 167 felt felt ligger. Det er 68 felt hvor hovedtreslaget er gran og 99 felt hvor hovedtreslaget er furu. I alt er det funnet at 22 felt (13 %) har sterk bormangel (konsentrasjonen av bor i siste nåleargang mindre enn 4 ppm B), mens 52 felt (31 %) har verdier som er klassifisert som moderat bormangel (4-8 ppm B).
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Temaet for denne rapporten er den internasjonale reguleringen av handelshindringer relatert til trygg mat («food safety»), som ble innført da WTO-avtalen trådte i kraft i 1995. Én del av rapporten går ut på å kartlegge innholdet i det nye «matregimet» og å vurdere hvilke konsekvenser regimet kan sies å ha for avtalepartene som er forpliktet av det. Utgangspunktet er her sentrale definisjoner av internasjonale regimer slik de blir brukt innenfor studiet av internasjonal politikk. «Matregimet» blir operasjonalisert og vurdert på grunnlag av disse definisjonene. Den andre delen av rapporten handler om å finne fram til noen av de mekanismer som regimet kan sies å virke igjennom. For å gjøre dette anvendes to modeller som bygger på ulike antakelser om hvilken betydning internasjonale institusjoner og regimer kan ha for utfallet av internasjonale politiske prosesser. Modell A legger vekt på betydningen av mektige staters interesser og preferanser og det relative maktforholdet mellom dem. Her tillegges internasjonale regimer liten egenvekt og innflytelse. Modell B viser til at aktørene, i tillegg til å være styrt av nytte/ kostnadsvurderinger, også vil være normstyrt. Internasjonale regimer kan ifølge denne modellen påvirke aktørenes preferanser, normer og verdier og dessuten fungere som viktige arenaer for læring. Regimer tillegges derfor stor betydning for utfallet av internasjonale politiske prosesser. […]
Forfattere
Espen Haugland M. TawfiqSammendrag
Competition between established Dactylis glomerata or Festuca pratensis/Taraxacum officinale swards and seedlings of Trifolium pratense was studied under field conditions in Norway. Root competition from the Festuca pratensis/Taraxacum officinale sward was significantly greater than that from a Dactylis glomerata sward. The balance in root and shoot competition varied between experimental years because of variation in environmental conditions. In the first experimental year root competition had a greater effect on seedling dry weight than shoot competition, while the opposite was found in the second year. However, both root and shoot competition (full competition) in comparison with no competition gave proportionally the same effects in both years, indicating that an alleviation in root competition will be followed by intensified shoot competition. An increasing effect of shoot competition with time on plant dry weight was found. In a second experiment, seedlings of Lolium perenne and Trifolium pratense produced the highest plant dry weights in competition with an established Phleum pratense sward, followed by seedlings of Poa pratensis, Phleum pratense and Trifolium repens in decreasing order. However, no interactions between seedling species and competition treatments were found, indicating no differences in sensitivity between seedling species to competition from the established grass sward. The results are discussed in the context of renovating grassland by direct drilling.
Sammendrag
Det har dei siste åra vore auka satsing på produksjon av klyppegrønt og juletre her til lands. Etter kvart har det dukka opp ein del problem med sjukdomar og skadedyr. Lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana), krussypress (C. pisifera "Squarrosa") og kristtorn (Ilex aquifolium) er store klyppegrøntkulturar. Desse klyppegrøntkulturane og juletre er utsette for sjukdom. Dette er bakgrunnen for at kartleggingsprosjektet vart sett i gang. Kartlegginga tok til i april i 2000. Nokre prøvar vart òg tekne ut ved ei synfaring i klyppegrøntfelt i Nord Rogaland og Sunnhordland i november 1999. Totalt vart 19 klyppegrøntfelt vitja. Det vart tatt ut både plante- og jordprøvar. I tillegg til planteprøvane som vart tatt ut ved synfaringane, vart det også sendt inn mange prøvar. I alt vart 189 planteprøvar undersøkte for sopp og andre skadegjerarar, medan 14 jordprøvar vart undersøkte for nematodar. På lawsonsypress var det to dominerande skadebilete. Det eine var at baret vert blast og seinare brunt. På slike prøvar vart det funne Phytophthora spp. Desse algesoppane førte ofte til at plantene gjekk heilt ut på grunn av at rotsystemet var øydelagt. Skadeomfanget vart mellom anna i eit felt i Rogaland vurdert til 51 % daude eller skadde planter. Det andre skadebiletet på lawsonsypress var klorose og seinare nekrose i fjorårsveksten. Her viste analysar av bar magnesiummangel. Ved sterk mangel vart også årsveksten ramma. På krussypress fann ein òg ofte bar som vart gråleg og seinare brunt. I dette materialet vart det mellom anna funne einerkvistdød (Phomopsis juniperovora). Frå mellom anna USA, er det kjent at denne soppen kan føra til at planter vert sterkt skada og til og med daudar. I felt som har vore med i dette kartleggingsprosjektet, har ein sett at 100 % av krussypressplantene er meir eller mindre skadde av einerkvistdød. Det vart funne mange ulike soppar på prøvane. Dei aller fleste av desse vert ikkje rekna som patogene, men nokre av dei kan gjera skade dersom vekstane er svekte av frost, nematodar eller anna. I jordprøvane frå klyppegrøntfelta vart det funne til dels høg tettleik av nematodar. Dei fleste slektene som vart funne vert rekna som skadelege for planter, enten direkte eller i interaksjon med til dømes sopp og bakteriar.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Starten og toppen på sesongen var negativt korrelerte med mai- og juni- temperaturar, 1 "C høgare juni middeltempteratur gav 4.1 dagar tidlegare sesongstart. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av sesong og avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere sesong og avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning. Teknisk utstyr og metodar for måling bærfastleik i jordbær har vore granska både gjennom litteraturstudium og gjennom omfattande forsøk. Det er også gjennomført forsøk med sammenlikning av bærfastleik og andre kvalitetseigenskapar i bæret. Nokon standardisert metode er ikkje kjend. Dei mange metodane som har vore brukte i forsøk har ulik verkemåte og har ofte gitt ulike resultat. I forsøka ved NLH vart det i mange høve funne låge korrelasjonar mellom ulike metodar. "Eisenhuths metode" er ein billeg metode, den er enkel å utføre, påliteleg og rask, og har såleis mange fordelar framfor dei dyrare og meir kompliserte instrumenta. "Eisenhuths metode" går ut på fylle bær i ein sylinder, sette eit lodd på toppen av bæra, og så måle kompresjonen. Tre instrument som måler fastleik på enkeltbær har gitt pålitelege resultat, Bareiss, Instron og Texture Analyser. Bareiss er billegare, enklare og raskare å bruke enn dei to andre. Storleiken på kvar bærprøve er her foreslått til 300-500 g for "Eisenhuths metode" og 25-50 bær for metodar som måler på enkeltbær. Det vart funne store variasjonar i fastleik og refraktometerverdi mellom enkeltbær, særleg i `Korona". Variasjonen i farge var mindre. Det var stor skilnad i fastleik mellom sortar, men rangeringa var avhengig av metode for fastleiksmåling. Korrelasjonane mellom bærfastleik, refraktometerverdi og farge var låge, og ikkje alltid signifikante. Fastleik etter lagring ved ulike temperaturar var avhengig av målemetode. Fastleiken er også avhengig av kjernetemperaturen i bæret ved måling, bæra var blautare ved 20 "C enn ved lågare temperaturar.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Starten og toppen på sesongen var negativt korrelerte med mai- og juni- temperaturar, 1 "C høgare juni middeltempteratur gav 4.1 dagar tidlegare sesongstart. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av sesong og avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere sesong og avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning. Teknisk utstyr og metodar for måling bærfastleik i jordbær har vore granska både gjennom litteraturstudium og gjennom omfattande forsøk. Det er også gjennomført forsøk med sammenlikning av bærfastleik og andre kvalitetseigenskapar i bæret. Nokon standardisert metode er ikkje kjend. Dei mange metodane som har vore brukte i forsøk har ulik verkemåte og har ofte gitt ulike resultat. I forsøka ved NLH vart det i mange høve funne låge korrelasjonar mellom ulike metodar. "Eisenhuths metode" er ein billeg metode, den er enkel å utføre, påliteleg og rask, og har såleis mange fordelar framfor dei dyrare og meir kompliserte instrumenta. "Eisenhuths metode" går ut på fylle bær i ein sylinder, sette eit lodd på toppen av bæra, og så måle kompresjonen. Tre instrument som måler fastleik på enkeltbær har gitt pålitelege resultat, Bareiss, Instron og Texture Analyser. Bareiss er billegare, enklare og raskare å bruke enn dei to andre. Storleiken på kvar bærprøve er her foreslått til 300-500 g for "Eisenhuths metode" og 25-50 bær for metodar som måler på enkeltbær. Det vart funne store variasjonar i fastleik og refraktometerverdi mellom enkeltbær, særleg i `Korona". Variasjonen i farge var mindre. Det var stor skilnad i fastleik mellom sortar, men rangeringa var avhengig av metode for fastleiksmåling. Korrelasjonane mellom bærfastleik, refraktometerverdi og farge var låge, og ikkje alltid signifikante. Fastleik etter lagring ved ulike temperaturar var avhengig av målemetode. Fastleiken er også avhengig av kjernetemperaturen i bæret ved måling, bæra var blautare ved 20 "C enn ved lågare temperaturar.