Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Rasjonelt ugrasarbeid krever kunnskap om ugrasets biologi og livsbetingelser. Vellykket bekjemping krever at vi kjenner artenes sterke og svake sider og at vi legger opp bekjempingstiltakene til rett tid og på riktig måte. park & anlegg ønsker i løpet av 2004 å rette fokus mot temaet "Ugras i grøntanlegg". I denne artikkelen blir forebyggende og ikke-kjemiske tiltak gjennomgått.
Forfattere
Alhaji JengSammendrag
Presentation to The African Development Bank Tunis, 2 May 2004
Sammendrag
De nye miljøvirkemidlene (SMIL) trådte i kraft fra nyttår 2004. Hvilke problemstillinger, utfordringer og muligheter står man nå overfor når det gjelder forvaltningen av verdiene i kulturlandskapet ? Og hvordan kan man dra nytte av erfaringene man gjorde med de gamle tilskuddsordningene ?
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Nord-Norge har store arealer med gode beiter i skoglier og i snaufjellet. Mer enn 2/3 av arealet ligger over skoggrensen, og bare 1/4 av landarealet er dekket av skog. Av skogarealet er mer enn 1/3 regnet som produktiv skog. Bjørkeskogen dominerer. I Nattmålshaugen beiteområde på Senja var mer enn 1/4 av arealet dekket av myr, sump, sumpskog og fuktskog til sammen. Vegetasjon og beiteverdi endres både gjennom bruken og gjennom gjengroing som følge av opphørt bruk.
Sammendrag
Utbrot av rotstokkròte i jordbær har i stor grad samanheng med sortane som vert dyrka. Utviklinga dei siste tiåra har gått mot meir mottakelege sortar, og dette er hovudårsaka til den sterke spreiinga av sjukdomen. Ved Planteforsk har ei stor mengde sortar vortne testa dei siste åra, og også nedarving av motstandsevne mot sjukdomen har vorte studert.
Forfattere
Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
I 2001 ble "Vekstskifteforsøk med mye korn" startet opp som en del av prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking". Artikkelen presenterer forsøksserien og avlingsresultater fra de tre første årene. Vektskifteforsøket viser at ettårig kløvereng er å anbefale som grønngjødsling framfor vårsådd grønngjødsling. For den ettårige kløverenga bør havre velges som dekkvekst fremfor bygg, om det er liten næringstilgang. Det er registrert til dels store avlingsvariasjoner i vekstskifteforsøkene. for å kunne redusere denne variasjonen må en kunne kontrollere næringstilgangen, ugraset og jordstrukturen.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Driftsintensitet i form av høstestress har ulike effekter på planter. Innlagring av opplagsnæring og nitrogenfiksering blir negativt påvirket av intensiv høsting. Bladveksten prioriteres av planten på bekostning av rotvekst. Kvitkløver trives best dersom konkurransen fra høytvoksende gras begrenses ved en relativt hyppig høsting, men kan bli negativt påvirket ved for sterk høsting. Rødkløver er generelt betraktet som lite tolerant overfor intensiv høsting, men effekten av høstestress på levealder og fysiologi er ikke undersøkt i detalj.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Under omsetninga av plommer er svinnet vurdert til kring 20%. Dette er frukt som ikkje vert seld fordi ho er overmogen, rotna eller fysiske skader. Men i tillegg letnar frukta frå ho vert hausta og fram til forbrukaren. Dette vekttapet skuldast m.a. forbrenning av sukker i andingsprosessane og direkte fordamping. Tapet kan reduserast med god kjøling, modifisert atmosfære pakningar og god luftråme. Plommesortane Souffriau og Reeves har lite vekttap etter hausting. Avalon er mellom sortane som letnar mykje. Vekttapet for Avalon er tre gonger så stort som for Reeves.
Sammendrag
Artikkelen beskriver vær og vekstforhold for kornproduksjon på Østlandet i 2003
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet "Etablering av lauvskog" skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2003. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 er fulgt opp videre. I tillegg er nye felt etablert i Bjørnevåg.