Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Ann Norderhaug Ingvild AustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
I dette notat analyseres konsekvensene for norsk landbruk av fire mulige utfall av de kommende WTO-forhandlingene, basert på beregninger utført med den partielle likevektsmodellen JORDMOD. Et resultat der reduksjonsforpliktelsene fra GATT/WTO-avtalen fra 1995 gjentas, ser ikke ut til å resultere i store utfordringer for norsk landbruk. Modellberegningene tyder på at importvernet fortsatt vil være tilstrekkelig for de viktigste produktene og at en ikke vil få store problemer med å oppfylle reduksjonsforpliktelsene for internstøtten. Dette resultat er knyttet til flere forutsetninger. Det kreves blant annet en strukturrasjonalisering (dvs. i all hovedsak større og færre bruk) og et nytt flatt arealtilskudd på ca. 400 kr pr daa uansett arealanvendelse som kommer i tillegg til eksisterende støtteordninger. Dette tilskuddet må kunne klassifiseres som grønn eller blå støtte, og den blå boksen må kunne øke dersom tilskuddet klassifiseres som blå støtte. I tillegg forutsetter modellen et større innslag av ammekyrsbruk enn tilfellet er i dag. Det nye arealtilskuddet kan i den sammenheng sees som et bidrag til å forbedre lønnsomheten i denne produksjonen. Utfordringene kan bli større dersom forhandlingsresultatet blir slik at EU ikke trenger å gi ytterligere innrømmelser utover det som allerede ble vedtatt i Agenda 2000. Dette resonnement gjelder i særlig grad dersom ordningen med den blå boksen oppheves. Dersom den blå boksen oppheves, vil det for Norges del være avgjørende at mest mulig av den støtten som i dag er notifisert som blå støtte, kan videreføres som grønn støtte. I tillegg til strukturrasjonalisering og et nytt arealtilskudd kreves at grunntilskuddet, som i dag gis i all hovedsak til melk og storfekjøtt, rettes til produksjoner som er særlig utsatt for internasjonal konkurranse som for eksempel svinekjøtt og egg. Det viser seg at Norge langt på vei vil være tjent med å støtte EUs posisjon i WTO-forhandlingene. Konsekvensene for norsk landbruk blir langt mer dramatisk dersom «USAs forslag» fra juni 2000 skulle få fullt gjennomslag. Det er imidlertid vanskelig å se at «USAs forslag» kan bli et reelt forhandlingsresultat fordi det krever betydelige innrømmelser fra EU, og som EU per i dag ikke synes villig til å gi.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Rapporten er en sluttrapportering fra gårdskomposteringsprosjektet i Nordland. Hovedmålet med prosjektet var at bønder i Nordland skulle ha tilgang på faginformasjon for å kunne kompostere organisk produksjonsavfall fra gårdsbruket miljømessig og økonomisk forsvarlig. 4 forsøksverter prøver ut forskjellige løsninger, i tillegg til forsøk på Vågønes forskningsstasjon. Det ble etablert 3 demonstrasjonsfelt for å vise kompostens gjødselvirkning, og arrangert markdager på brukene høsten 2001. Anlegget hos forsøksvert som komposterer innsamlet våtorganisk avfall sammen med gårdsavfall i en binge med mekanisk lufting beskrives. Forsøk med kompostering av gamle rundballer viste at kompostering er avhengig av tilsetting av strukturmateriale. Forsøk med forskjellige løsninger for lufttilførsel ved rankekompostering viste at gårdsavfallsmasser ofte blir tette, og at jevnlig snuing blir nødvendig for å sikre aerob prosess. Lønnsomheten ved kompostering er lav, og investeringer og arbeidsforbruk må holdes på et lavt nivå. Kompostering av gårdsavfall er imidlertid et hensiktsmessig og miljømessig bra avfallshåndteringssystem. Det er størst interesse for kompostering hos gardbrukere som driver økologisk, da disse har minst muligheter til å erstatte ressurser som finnes på gården med innkjøpt kunstgjødsel. Ved mottak av innsamlet våtorganisk avfall på gården er økonomien helt avhengig av godtgjørelse for mottak av avfallet, tilsvarende 500-1000 kr.pr. tonn. Billige anlegg for kompostering skisseres i prosjektrapporten.
Forfattere
Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Sesongen for kommersiell jordbærdyrking i fem distrikt i Norge har vore granska, og eigenskapane ved jordbærsesongen er skildra. For eit område, Valldal, har det vore tilgjengeleg data for åra 1967-1999, dette er ei lang tidsrekke som gir eit godt grunnlag for statistiske utrekningar. Det er funne store variasjonar mellom år og distrikt når det gjeld start, topp og slutt på sesongen. Det var om lag ein månad i skilnad mellom tidlegaste og seinaste område i Norge. Akkumulert avling i høve til tid kan forklarast med ei tredjegradslikning. Start og topp på sesongen viste ein negativ samanheng med temperaturane i mai og juni, 1 C høgare middeltemperatur i juni ga 4,1 dagar tidlegare sesong. Sluttdato for sesongen var negativt korrelert med juni og juli temperaturar. Det har vore utvikla regresjonsmodellar med temperatur som variablar for å kunne predikere dato for start, topp og slutt på sesongen. Regresjonsmodellar ga meir pålitelege prediksjonar enn å bruka varmesum. Regresjon kan vere ein verdifull måte både for dyrkarar og omsetnandsledd for å prognosere start, topp og slutt på sesogen
Sammendrag
Two zone sites, i.e. two circular areas with 50 km radius, were established in southern Norway. The zone sites were centred in Tofte (the location of a major pulp mill) and in Drammen (the site of a major timber yard). From June to October 2000, 66 forest blocks were visited, 65 of which were situated within the zone site areas. Samples were collected from 40 forest blocks, especially from wood attacked by wood boring insects. At 34 forest blocks, trees of Scots pine, Pinus sylvestris, or Norway spruce Picea abies were provided as trap-logs for Monochamus spp. This material will be sampled in the survey of 2001. Some samples were also taken from a wood chip pile and from imported wood material. The total number of wood samples analysed for nematodes were 275. Out of these, 214 samples were collected from forest trees, stumps, timber and logging wastes of P. sylvestris and P. abies. Three samples contained nematodes belonging to the genus Bursaphelenchus, but the Pine Wood Nematode (PWN), B. xylophilus, was not detected. Similarly, this nematode was not detected in the 10 samples of wood chips, or in the 25 samples of imported lumber or in the 26 samples of imported solid wood packing material. In order reach the minimal number of 3000 samples within reasonable time, the number of samples for the next survey season of 2001 needs to be increased drastically. To achieve this, the sampling will continue within the existing zone sites, and be extended into new zone sites to be established in 2001.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte for 10 år siden et juletreforsøk med 15 treslag på Hjeltnes gartnerskole, Ulvik i Hardanger. Hensikten med forsøket var å gi råd om rett valg av treslag til produksjon av juletrær i indre fjordstrøk på Vestlandet. Mellom de forskjellige treslag kan det være store variasjoner i juletreutbyttet. Forsøksresultater viser en differanse i utbytte mellom 2% og 51%. Treslagene serbergran, fujiedelgran, engelmannsgran og fjelledelgran ga høyest juletreutbytte. Planting av rett treslag har stor betydning for lønnsomheten for jultredyrkerne
Forfattere
Kåre Rapp O. JunttilaSammendrag
Estimated broad sense heritability (h²) for winter hardiness in white clover based on an experiment in the field and freezing hardiness based on a laboratory test are compared. The northern related populations Nos. 06 and 22 showed the best winter hardiness in the field, while the more southern related population No. 38 showed the best freezing hardiness in the laboratory. The field data was generally more variable than the laboratory data.
Forfattere
Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning.
Forfattere
Å Leirgulen A Sandvik Samson ØpstadSammendrag
Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar
Sammendrag
Godronia canker, caused by the fungus Godronia cassandrae f. sp. vaccinii, was detected for the first time on highbush blueberry (Vaccinium corymbosum) in Norway in 1995, and has caused severe stem wilting and dieback of young bushes. The disease was investigated over five years (1995-1999) in two experimental plantings, and in a survey carried out in 51 highbush blueberry plantings in Norway during the summer of 1998. Altogether, 31 cultivars were included in the investigations. None of the cultivars were completely resistant, but there were great differences in susceptibility. "Goldtraube" and "Hardyblue" were the most resistant cultivars, but "Bluetta" and "Patriot" also seemed to have low susceptibility to Godronia canker. "Ama", "Heerma" and "Spartan" had low to moderate susceptibility, "Berkeley", "Bluecrop", "Duke" and "Ivanhoe" had moderate to high susceptibility, and "Blueray", "Collins", "Earliblue", and "Jersey" were most susceptible. The latter four should not be recommended for highbush blueberry production in the cool, wet climate of Norway.