Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Asbjørn SvendsrudSammendrag
SVENDSRUD, A. 200 I: Tabeller for beregning av verdien av skogbestand. Rapport fra skogforskningen - Supplement 17: 1-16 + vedlegg. I dette arbeidet presenteres tabeller for beregning av verdien av bestand av gran, furu og bjørk. Tabellene er utarbeidet ved hjelp av regneprogrammet BESTPROG. De bygger på NISKs tilvekstmodeller for de ulike treslagene. Virket er fordelt på sortimentene sagtømmer og massevirke.Verdien av hogstuttakene er beregnet på grunnlag av pris- og kostnadsforutsetninger som ligger nært opp til dagens praksis. Tynningene er utformet slik at de gir positivt kontantutbytte, men de er ikke optimalisert i forhold til de økonomiske forutsetninger. Slutthogstalderen er derimot tilnærmet optimalisert. De bestandsdata som ligger til grunn for verditabellene, er oppgitt i egne tabeller. For de vanlige bonitetsklassene er det stilt opp tabeller for grunnverdi/venteverdi og differanseverdi, som er venteverdi fratrukket bestandets slakteverdi, og rentefot 2,5-5,0 % p.a. For rentefot 4 % er det stilt opp tabeller for beregning av bestokningens venteverdi, som er venteverdi fratrukket grunnverdi. Disse tabellene er beregnet for I meters bonitetsklasser. Tabellverdiene er normert slik at de forutsetter en rånettoverdi (eventuelt nettoverdi) av slutthogsten på kr I 00 pr. m\ skogkulturutgifter på kr I 00 pr dekar og 15 år ventetid på naturlig gjenvekst.
Forfattere
Petter Nilsen Erik Christiansen Halvor SolheimSammendrag
Rapporten tar for seg faren for skader på gjenstående trær og skog etter toppkapping av trær med helikopter langs kraftledningsgater. En økonomisk vurdering av skaden på enkelttrær er også gjort. Liten margborer og liten granbarkbille er to insekter som er vurdert å kunne representere et problem i forbindelse med kapping av topper. Faren for at trær skal dø av angrep av disse billene er liten, og normalt vil de økonomiske tapene ved eventuelt nedsatt tilvekst være små. I dagens situasjon er det imidlertid stor grunn til aktpågivenhet i furuskogsområder, spesielt i østlige områder hvor skogen stedvis er sterkt svekket av soppangrep. En ekstra påkjenning på sterkt avnålede/svekkede trær gjennom billeangrep kan medføre at disse vil dø. I de berørte områdene bør man i nær framtid være aktpågivende ved toppkapping i furuskog. Toppkappede trær av gran blir som regel angrepet av toppråtesopp dersom diameteren er større enn 10 cm, og i liten grad dersom diameteren er mindre enn 5 cm. Råten kan bre seg opptil 40-50 cm pr. år, men stopper gjerne opp 2-4 meter under kappstedet. Langtidserfaringer med råtens fasthet etter toppskader finnes det lite av, men det sannsynlig at deler av veden vil kunne falle utenfor slipkvalitet etter noen ti-år. Problemene i furutrær er vurdert å være langt mindre. Økonomiske vurderinger over en periode på 20 år etter kapping antyder at netto verdiforringelse hos grantrær kan ligge mellom kr. 15.- og 30.- pr. tre avhengig av størrelse før kapping, kostnader, bonitet etc.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Bygningsindustrien forventes å måtte kvitte seg med opp til 100.000 tonn gipsavfall pr. år i framtiden. Deponering blir begrenset pga. forurensingsproblem. Bruk som jordforbedring er et alternativ som man ønsker å undersøke. Det ble utført karforsøk med materialet innblandet med opp til 10% i sandjord. Veksten av både bygg og fôrraps viste til dels store økninger ved bruk av gips. Årsakene til dette kan ligge i bedring av plantenes kalsium- og svovelforsyning. Nærmere undersøkelser anbefales Forsøkene viste at: " Virkningene på plantevekst av å tilsette opp til 10% gipsavfall til to sure sandjordblandinger ble undersøkt, med og uten nøytralisering av jorda ved innblanding av kompost. " Tilsetting av 2,5% gips senket jordreaksjonen i den sure jorda ytterligere, med 0,5 pH-enhet. Større mengder gips gav derimot en viss pH-økning på sur jord. " Bruk av gips i jord som var nøytralisert med kompost gav en liten nedgang i jordreaksjonen. " Tilsetting av opp til 5% gips økte jordas elektriske ledningsevne kraftig, men dette var trolig ikke begrensende for plantevekst. " Byggavlingen økte signifikant med stigende mengder gips på den sure jorda, men den ble ikke påvirket på jorda som var nøytralisert med kompost. Effekten er mao. pH-avhengig. " Spiring av fôrraps ble hemmet, spesielt i den sure jorda. Gipstilsetting førte til en viss utbedring av dette forholdet, selv om pH-nivået fortsatt var lavt. " Rapsavlingen økte sterkt med stigende gipsmengder, både med og uten bruk av kompost i jorda. Det ble bekreftet ved kovariansanalyse at denne konklusjonen også gjelder når planteantallet er likt. Effekten kan muligens skyldes bedret svovelforsyning. " Etter forsøket ble det funnet at ca. 40% av den tilførte gipsmengden fortsatt var til stede i partikler større enn 2 mm. Resultatet var tilnærmet likt uansett mengde tilsatt ved start. " En rekke ubesvarte spørsmål gjenstår om bruk av gipsavfall i plantedyrking. Disse dreier seg om effekter på jordstruktur, antagonisme med andre plantenæringsstoff (K, Mg + mikrostoff), utvasking av sulfat og avfallets innhold av eventuelle stoff som kan forringe produktkvalitet eller forurense miljøet. Aktuelle undersøkelsestyper er nevnt.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I år hvor grovfôrproduksjonen svikter kan det være aktuelt å benytte alternative fôrregimer til sau. To nivåer av kraftfôr (høyt og lavt) og tre typer grovfôr (surfôr, høy og ammoniakkbehandlet halm (NH3-halm)) ble sammenlignet. Forsøket gikk over to år (1996 og 1997) og totalt inngikk det 121 søyer i forsøket. Vekt hos søyene og søyens produksjon (antall lam, fødselsvekt og gjennomsnittlig daglig tilvekst hos lammene) ble undersøkt. I tillegg ble slaktedata (slakteklasse, -verdi og -vekt) undersøkt. 14 uker etter forsøkstart var søyer som fikk lite kraftfôr og NH3-halm etter appetitt 6 til 12 kilo lettere enn alle andre søyer. Lam som var født av disse søyer var opp til 1,5 kilo letter enn alle andre lam ved lamming. Det ble ikke funnet noen forskjell på vekten hos lammene om høsten. Dekningsbidraget var 205 kroner høyere pr søye som var fôret med mye kraftfôr og NH3-halm i forhold til søyer som fikk lite kraftfôr og høy etter appetitt. Søyer som fikk mye kraftfôr og surfôr fikk noen problemer med gnaging av ull og treverk.
Forfattere
Svein Olav HolienSammendrag
Antall bruk som driver samdrift i melkeproduksjon, har økt betydelig i den siste 5-årsperioden. Fra 146 samdrifter i 1996 har antallet nå passert 600. Økonomien for samdrifter ble behandlet i flere undersøkelser på 1970-tallet. Senere har det i liten grad vært utført undersøkelser som spesielt tar for seg økonomien for samdrifter. Norges Bondelag ba i januar i år NILF om å foreta en utredning av økonomien for samdrifter i melkeproduksjon og gjøre en sammenligning med enkeltbruk av tilsvarende størrelse. Datagrunnlaget i dette notatet er i stor grad hentet grad fra deltakerbruk i Driftsgranskingene for 1999. Tilskuddene er beregnet etter satsene for avtaleåret 2000/2001 i jordbruksavtalen. […]
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Anne A. Steensohn Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Engsvingelfrøeng som ikke skal utnyttes til fôrproduksjon om høsten, gjødsles med ca 3 kg N/daa like etter tresking og fjerning av frøhalmen. Dersom en ikke har mulighet for vårbrenning, og det er lang og nedkjørt stubb i frøenga etter tresking, bør denne kuttes og helst fjernes før gjødsling. Brenning av engsvingelfrøeng tidlig om våren, før vekststart, gir større frøavling, særlig i år med lav temperatur og mye nedbør i mai. Ønsker en å utnytte gjenveksten i engsvingelfrøeng til fôr, bør det gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten bør tas innen midten av september.
Forfattere
Christer Magnusson Ricardo HolgadoSammendrag
Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp. er opprinnelig fra fjelltrakter i Peru og Bolivia. PCN er en av de mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å begrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rase testes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens. Potetprodusenter i England bruker ca. Nok. 584 mill. pr år for å sikre sin potetproduksjon. Etter siste oppdagelse av PCN i Australia har mye ressurser blitt benyttet for å utrydde PCN, da det er blitt estimert at det vi koste ca. Nok 216 milliarder i en periode av 20 år hvis PCN blir utbredt i landet. I tillegg til Australia har land som Israel, USA og Canada investert store ressurser for å utrydde PCN, da de mener at på lang sikt er dette billigere enn å leve med PCN. For å gjøre dette mulig har disse land satt i verk strenge restriksjoner. Disse restriksjonene omfatter forbud mot å dyrke potet og andre vertsplanter, benytte store menger nematicider, og prøvetaking. I USA har det 2006-2009 blitt analysert 257 700 prøver, etter påvising av hvit PCN i 9 felt i Idaho. USA har som målsetting å utrydde PCN på 7 år. Som resultat av EU:s direktiv (EC) No 1107/2009 om begrensning av giftige kjemikaler som forårsaker som forårsaker helse- og miljøproblem forventes bruket av de fleste nematicidene å være forbudt i 2015. For å imøtekomme disse utfordringene har forskere i Storbritannia startet sekvensering av hvit PCN. Det er ledet av University of Leeds, i samarbeid med Rothamsted Research, SCRI, og Sangers Institute, og har et budsjett av Nok 15 mill. Det forventes at dette kan gi nye bærekraftige alternativer til bekjempelse av PCN. I tillegg bruker andre Europeiske land ressurser på å finne alternativer for bekjempelse med fangevekster og biofumiganter. I det fleste land omfatter bekjempelse i dag bruk av nematicider, bruk av sertifisert settepotet, og kontrollert bruk av resistente sorter for å unngå oppformering av resistensnedbrytende raser. I tillegg har de et karanteneregelverk. Dette bidrar til en lønnsom potetproduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag