Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Christian Anton Smedshaug Svein-Erik Lund Audun Brekke Geir Sonerud Trond RafossSammendrag
Størrelse på hjemmeområde og habitatvalg for 26 hekkende kråker (Corvus corone cornix) ble registrert ved bruk av radiotelemetri i et fragmentert jord- og skogbrukslandskap i sørøst-Norge i april-juni i 1993, 1995 og 1996. Hjemmeområdet (95% minimum konveks polygon) basert på en lokalisering per dag var i gjennomsnitt 0.15 km2. Habitatsammensetningen i kråkenes hjemmeområde avvek fra habitat-sammensetningen i studieområdet, og kråkenes habitatbruk avvek fra habitat-sammensetningen i deres hjemmeområder. I begge tilfeller av habitatseleksjon rangerte kantsonen (skog < 30 m fra åpne habitat) og beitemark høyest, etterfulgt av åker, skog (>30 m fra åpne habitat) og hogstflater og plantefelt. Kråkene brukte mer tid på å sitte stille enn på å furasjere, og brukte for det meste kantsonen når den satt stille, og nesten bare beitemark og åker til å furasjere. Kråkenes bruk av kantsonen økte med økende tilgang av kantsone i hjemmeområdet, og kråkene benyttet kantsonen mer enn tilfeldig forventet så lenge kantsonen utgjorde < 40% av habitattilgangen i hjemmeområdet. Kråkenes hjemmeområde minket, når andelen av kantsone i hjemmeområdet økte. Dette antyder at en økning av andelen av kantsone mellom jordbruksmark og skog øker tettheten av hekkende kråker, og således øker predasjonsrisiko fra sittende kråker på fuglereir plassert i denne kantsonen.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Store mengder tang og tare høstes globalt til industrielt bruk, men betydelige mengder biprodukt mangler anvendelse og kan forårsake skader på miljøet ved tilbakeføring til havet. Potensialet for å bruk disse biprodukt i plantedyrking er derfor av interesse. Algefiberavfall fra en stor alginatfabrikk i Norge ble undersøkt med tanke på potensialet for jordforbedring og som næringskilde til poteter. Materialet inneholdt perlitt, som er et velkjent dyrkingsmedium, og som ble brukt for å filtrere fiberen i fabrikkprosessen. Virkningene på jordas vannlagringsevne og lufttilgang av å tilføre opp til 80% fiberavfall eller ren perlitt ble studert på fem vidt forskjellige jordtyper. Algefiberavfall hadde den samme virkningen som ren perlitt på lufttilgang og andelen av vann som ble tilbakeholdt ved lavt sug i jorda. Det hadde imidlertid en langt større virkning enn perlitt på vannmengden som ble bundet ved høyere sug. Den pantetilgjengelige vannmengden økte med 3.6 vol.% når et volum av 10% algefiber ble innblandet i jorda, mens økningen var bare 1.2 vol.% når det samme volumet med ren perlitt ble brukt. Disse virkningene var nokså like på alle jordtyper. Virkningene på potetavling og kvalitet av å spre 2 eller 4 Mg daa-1 algefiberavfall, ble sammenlignet med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Algefiberavfallet inneholdt store mengder plantenæring. Uten gjødselbruk, økte potetavlingen med 30% og 70% ved bruk av hhv. 2 og 4 Mg daa-1algefiberavfall. Utslagene for algefiber var mindre, hhv. 7% og 17%, når det ble brukt en relativt stor mengde fullgjødsel i tillegg (12 kg N daa-1, 5,5 kg P daa-1 og 19 kg K daa-1). Virkningen av 1 Mg daa-1 algefiber ble anslått til å samsvare med bruk av 2-2,5 kg N i fullgjødsel. Bruk av algefiber gav lite utslag på jordas innhold av AL-ekstraherbart P K, Ca eller Mg, men innholdet av Na steg markert. Jordas elektriske ledningsevne steg likevel ikke til et uakseptabelt nivå. Etter bruk av algefiber ble en betydelig restmengde med mineral N funnet i jorda om høsten, men mesteparten av dette gikk tapt før raigraset som ble dyrket året etterpå kunne nyttiggjøre seg av det.
Sammendrag
Resultater fra 4-5 langvarige feltforsøk i vårkorn med ulik jordarbeiding og plantevern utført i 1993-2000 presenteres. Avlinga ble opprettholdt og ugras bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det ble sprøyta med glyfosat i stubben og med frøugrasmiddel på forsommeren. Ved sein høsting og mye kveke bør glyfosat sprøytes i moden byggåker eller før våronn. Spillkorn (havre) dersom havre var dyrka året før var et problem spesielt på redusert jordarbeiding. Grå øyeflekk kan være et større problem ved høstharving enn ved tradisjonell jordarbeiding, men sjukdommen kan holdes i sjakk enten ved vekstskifte eller soppsprøyting. Havrebladflekk lar seg ikke så lett bekjempe verken med soppmidler eller vekstskifte og kan være et større problem ved direktesåing enn pløying. Redusert jordarbeiding kan føre til økt innhold av Fusarium og mykotoksiner, men klimaforholdene var viktigst for utvikling av disse. Havrebladminerflue og bladlus var mindre vanlig i redusert jordarbeiding enn ved pløying. Nyttedyrfaunaen var noe økt ved redusert jordarbeiding, særlig løpebiller, trolig på grunn av mer ugras.
Forfattere
Ricardo Holgado S. Andersson J. RoweSammendrag
Cereal cyst nematodes (CCN), Heterodera spp., are common pests of cereal crops in Norway. Fifteen populations were investigated morphologically, through biotests, and through electrophoretic studies, using isoelectric focusing and silver staining of proteins. In the biotest the populations were grouped by their virulence on barley differentials (resistance genes) Varde (Rha), Emir (Rha"E"), Ortolan (Rha1), KVL 191 (Rha2), Siri (Rha2) and Morocco C.I. 3902 (Rha3). Eleven populations expressed themselves as H. avenae pathotype Ha11. These were all fairly similar morphologically and electrophoretically. The biotest further suggested two populations belonging to pathotype Ha12. One of them was morphologically and electrophoretically similar to H. avenae; the other different in both respects, indicating a possible undescribed species. Two other populations appeared to be H. filipjevi, pathotype `West". One population under study was different in all aspects, morphologically, in the biotest and biochemically. Earlier studies in Norway have also indicated the occurrence of CCN pathotype Ha51. Thus, the situation in Norway regarding the CCN is very complicated.
Sammendrag
Mengde endogent gibberellin (GA1, GA8, GA19, GA20, GA29, GA44 og GA53) og IAA ble målt i frukt av molte fra 0 til 21 dager etter pollinering. Nivået av aktive gibberelliner øker like etter pollinering, mens det totale innholdet minker. Mengden IAA øker gjennom hele perioden på 21 dager. De ulike nivåene av plantehormoner relateres til ulike utviklingstrinn i fruktutviklinga.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Petter NilsenSammendrag
Growth effects in a sub-alpine, low-yield Norway spruce forest in southeast Norway are reported. Sixteen sample plots of 400 m2, established 8-9 years after a mountain forest selective (MFS) cutting in the mid-1970s, were re-investigated in 2000. The selective cutting was heavy, with a mean felling volume of 72 per cent of the standing volume. Most trees in the remaining stands responded positively with increased growth after the cutting, and this was most pronounced in small and medium sized trees. A weak relationship between standing volume before and after felling, and the actual stand volume increment in the 25-year period was revealed. The felling has stimulated natural regeneration and increased the proportion of birch. The results indicate that not more than ~65 per cent of the standing volume should be cut in a single intervention if cutting cycle is less than 50 years.
Sammendrag
Det er gjennomført forsøk med bladgjødsling med kalsium før hausting og dupping av frukter i ulike kalsiumoppløysingar etter hausting av plommesortane "Opal", "Victoria" og "Jubileum". Både tiltak før og etter hausting reduserte svinnet; særleg rôtetap på grunn av Monilinia-arter. Fruktkvaliteten vart ikkje signifikant påverka av tiltak før hausting. Plommer hausta med stilk og i turt ver var mindre utsette for rôtetap etter hausting. Dupping av plommer etter hausting i varmt vatn reduserte og svinnet, men utan å påverka fruktkvaliteten.
Sammendrag
Gjengroing er et landsdekkende problem i kulturlandskapet. Den har mangfoldige negative konsekvenser. Bl.a. fører den til dårligere beiteforhold, tap av biologiske mangfold og andre kulturelle og estetiske verdier. Interessen for beitekultivering i utmarka er derfor økende, og i mange beitebruksplaner landet over er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak. Det foreligger imidlertid lite systematisert kunnskap om krattknusing i utmark, og derfor ble det tirsdag den 21. november arrangert et diskusjonsmøte om krattknusing i regi av Selskapet for Norges Vel og Planteforsk. Seminaret ble holdt på Planteforsk Løken forskingsstasjon i Valdres. Formålet var å få oversikt over dagens kunnskap samt å få i gang en dialog mellom dem som har behov for bedret beitetilgang i utmarka, dem som utfører krattknusingen, forvaltning og forskere.
Forfattere
Gro Hylen John Y. LarssonSammendrag
NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over vitaliteten til bar- og lauvtrær i hele landets skogareal samt utviklingstendenser over tid for utvalgte registreringer. Gjennomsnittlig kronetettheten for gran var 80,8%, furu 82,4% og bjørk 77,3%. Sammenlignet med 2000 var det en nedgang i andelen gran og furutrær med frisk grønn kronefarge (Gremmeniella abietina). Nedgang er på hele 14,5 prosentpoeng for furu. Store angrep av furuas knopp- og greintørkesopp i ungskogen i Sør-Norge er medvirkende årsak. For bjørk er det en liten økning i andelen trær med frisk, grønn farge.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Studies on beneficial fungi for the control of agricultural pests in Norway began in the early 1990s. The first studies were in connection with a Masters thesis. Development of this area of research was enhanced by a research fellowship to the USA and through Ph.D. studies. The establishment of a laboratory for insect pathology and much of the work done in Norway has been greatly aided by international cooperation.