Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Reidun Pommeresche Reidun PommerescheSammendrag
This study focusses on the spider fauna in two organically managed leys in different stages of a crop rotation and in one permanent pasture, all on the Tingvoll Farm in northwestern Norway. Spiders were collected by means of pitfall traps; the sampling period lasted from 28 April to 23 June 2000. Altogether 2415 specimens, representing 48 species, were found. A DCA-analysis shows differences in the spider populations found in the leys compared with the pasture, but less difference between the young and older ley. However, the number of species and the dominance pattern of the spider populations differ between the young and older ley. A total of 16 species were found in the young ley, 26 species in the older ley and 34 species in the pasture. Bathyphantes gracilis, Erigone atra, Oedothorax fuscus and Savignia frontata were the most abundant species in the leys, with Pardosa amentata and Silometopus elegans the most abundant in the pasture. Collinsia inerrans was represented by 83 specimens in the leys. This species is previously recorded only twice in Norway, and has been placed on the national Red List proposal.
Sammendrag
Artikkelen skildrar situasjonen for godkjenning av svovelkalk (kalsiumpolysulfid) i Noreg og nokre andre europeiske land, korleis preparatet virkar, resultat frå norske forsøk og praktisk tilråding ved bruk av preparatet.
Sammendrag
På Venabygdsfjellet er det vegetasjonskartlagt et areal på 160 km². Nesten 100 km² av arealet ligger i fjell- og barskogen, mens resten er snaufjell. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 6 avleda temakart om beiteforhold, slitestyrke og artsmangfold. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforholdene for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.Utmarkseksjonen
Forfattere
Erling Berentsen Gunhild BørtnesSammendrag
For å finna ut korleis avling og kvalitet vart påverka av tal planter per dekar i brokkoli vart det i alt prøvd ut åtte sortar. For tidleg hald vart det nytta 4000, 5000 og 6000 planter per dekar, og for seint hald 3500, 4000 og 4500 planter. I alt vart det gjennomført 25 forsøk.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Eplesorten "Discovery" poda på 8 grunnstammervart prøvde i intensive plantesystem i fem år ved to lokalitetar. Grunnstammene var to seleksjonar av M.9 (EMLA, RN.29), to frå den Polske (P) serien (P.59, P.60), tre frå Geneva (G) serien (G.30, G.78730-026, G.202) and M.26. Tre-storleiken var signifikant påverka av grunnstammene. P.59, G.78730-026 og M.9 RN.29 gav dei minste og G.30 og G.202 dei største trea målt som stammetverrmål. Avlinga var størst på P.59 og G.30 fylgd av G.202, P.60 and M.9 EMLA. Effektiviteten var største hjå tre av P.59 og dei to M.9 klonane. Det var liten skilnad på fruktvektene. Fruktkvaliten var generelt høg og det var liten skilnad mellom dei ulike grunnstammene.
Sammendrag
Mål og bakgrunn for prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" blir presentert. Forsøksopplegg og resultater fra forsøksseriene "Vekstskifteforsøk med mye korn", "Blandinger av vårsådd grønngjødsling", "Pussing og pløying av ettårig grønngjødsling", "Pløyetidspunkt for økologisk flerårig eng før forskjellige kornarter/sorter" og "Gjødsling i økologisk korn" blir lagt frem. Rapporten presenterer også hva prosjektet har gjort for å formidle kunnskap om økologisk korndyrking. Som vedlegg følger "info-ark" om agronomi og økonomi på 8 ulikt drevne gårder som dyrker korn økologisk.
Sammendrag
Patrolling with livestock guard dogs in mountain rangelands in Norway was evaluated as a method to prevent predation in areas with widely dispersed sheep. In contrast to the traditional use of guard dogs, patrol dogs are closer socially bonded to people and follow a range inspector around. Range inspection was performed in 5 h bouts during three nights per week. The method was tested during three summer seasons in a total of eight sheep flocks grazing in three different mountain ranges. In total, three inspectors and four dogs were involved. Significant reductions in the number of sheep lost were achieved in one of the study areas. Lack of significance in the other areas were mainly due to the size of the area and qualities of the dogs: the range to be patrolled by one man/dog unit should not exceeed 10-12 km2, and the dogs should be experienced guard dogs, which are properly socialized for this method.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Vekst og utvikling i utynnet granskog på Vestlandet er undersøkt. Materialet består av 34 forsøksruter fra langsiktige forsøksfelter som er fulgt med gjentatt tremålinger i mange tiår. Hovedtyngden av materialet er yngre bestand, men opp til 70 år gamle plantefelt er representert. Foreløpige produksjonstabeller og algoritmer som kan benyttes for å beskrive utvikling og produksjon i utynnede bestand er presentert. Utynnet granskog kan beskrives med følgende stikkord: forsiktig start, høg tetthet og produksjon, liten avgang, stor spredning på diameter, god stabilitet. Modellene indikerer at kulminasjon av volumtilvekst inntreffer 30-50 år tidligere i utynnede sammenlignet med tynnede plantefelt.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Minerfluefaunaen ble undersøkt ved hjelp av håving langs kanten av korn- og grasfelt på økologiske og konvensjonelle gårder i en treårsperiode. Generelt avtok biodiversiteten utover i åkrene, og var høyere på økologiske enn konvensjonelle gårder.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med sorter/linjer av blå søtlupin til frøproduksjon 5 danske tidlige sorter/linjer av blå søtlupin ble prøvd på 4 lokaliteter på Østlandet. Sorten Prima var blant de tidligste i 2001. Generelt var sortene var svært seine. Prima blir prøvd på noen flere lokaliteter i 2002.