Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Det pågående arbeidet med utarbeidelse av retningslinjer og godkjennelse av organismer for trygg bruk av biologisk kontroll av skadedyr på planter innen EPPO og i Norge er presentert.

Sammendrag

Meloidogyne chitwoodi may be introduced into Norway through plant material and soil. The nematode may easily establish on common crop plants. During the growing season two generations are expected to develop in southern Norway, while conditions in the central parts would allow for the development of one generation. M. chitwoodi starts to develop at 5ºC. Planting and sowing in Norway starts when soil temperatures reach around 4ºC. The use of plastic tunnels to increase soil temperature is a common practice in early potatoes and vegetables, and would enhance nematode development. M. chitwoodi requires 600-800 degree days (DD) to complete one generation from the time of planting, and 500-600 DD for subsequent generations. These temperature sums are commonly recorded in potato growing areas of Norway. Qualitative damage on potato tubers would require the reinfection and development of the second generation, and is expected in the southern areas. Qualitative damage on carrots does not require reinfection, and is expected also in central parts. The possibility that the nematode could cause damage to other vegetables and to cereals is an additional concern that supports its status as a quarantine pest organism.

Sammendrag

Resultater av sorter som ikke er ferdig testet i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. I 2001 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel,  flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, westervoldsk raigras, fôrvikker og fôrraps. Totalt var det 56 sorter som var under prøving, (ingen av disse var ferdig prøvd). I tillegg var det med 32 målesorter. Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som ikke er ferdig testet tatt med. I 2001 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel,  flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, westervoldsk raigras, fôrvikker og fôrraps. Totalt var det 56 sorter som var under prøving, (ingen av disse var ferdig prøvd). I tillegg var det med 32 målesorter.

Sammendrag

Tynning av dei viktigaste fruktsortane våre er eit absolutt krav for å sikra jamne avlingar og god kvalitet på frukta. Handtynning åleine er arbeidskrevjande og kostbart. Vanleg dyrkingspraksis er difor å nytta eit kjemisk tynningsmiddel først og så deretter justera for hand. For tida er berre Cerone og Ammoniumthiosulfat (ATS) godkjende som tynningsmiddel i eple og plomme og i tillegg svovelkalk i plomme. I forsøk dei siste åra har ATS gjeve god tynningsverknad i både eple og plomme. Middelet vert sprøytt ut når frukttrea står i full blom. Truleg verkar stoffet fysisk med sviing av dei blomane som allereie ikkje er pollinerte. For å få meir røynsle med dette stoffet, vart det i 2000 gjennomført storskalaforsøk hjå dyrkarar i Sogn og Fjordane med finansiering frå FMLA Sogn og Fjordane. Sprøyting under blomstringa med ATS og svovelkalk gav tilfredstillande tynningseffekt til plommesortane "Opal" og "Victoria". Tilsvarande bruk med ATS til eplesortane "Kronprins", "Summerred" og "Aroma" heva kvaliteten og reduserte avlinga noko, men auka blomemengda på trea året etter.

Sammendrag

Den skotske solbærsorten "Ben Tron" har vorte mykje planta i Noreg. Sorten har opprett vekst, gjev store avlingar av store bær. Eit gjødslingsforsøk over åtte år med ulike mengder nitrogen, ulike gjødslingstidspunkt og - gjødslingsmåte (utstrøing og gjennom dryppvatningsanlegget) synte at både gjøslingsstyrke, -tidspunkt og -teknikk hadde verknad. Gjødsling gjennom dryppvatningsanlegget var og gjødsling om hausten var mest effektivt.

Sammendrag

A study of early flower development of male, female and hermaphroditic cloudberry plants using scanning electron microscopy and light microscopy are presented.  By examination of flower buds, it is possible to identify the sex of an individual the summer before flowering.  In order to understand the interactions between (the) floral homeotic genes in this system we also wanted to identify the gene homologue to SUPERMAN which is involved in the maintenance of the stamen/carpel boundary in Arabidopsis.

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 1999 ut åtte forsøk med omkring 50.000 barrotsplanter fra 76 provenienser av fjelledelgran (Abies lasiocarpa). Plantene etablerte seg meget godt. Etter to overvintringer lever 85,7 % av plantene. Tre år etter planting var det imidlertid stor forskjell i høydevekst mellom de dårligste og beste proveniensene. Provenienser fra Arizona og British Columbia hadde størst høydevekst, mens provenienser fra Idaho, Alberta og Colorado hadde minst høydevekst

Sammendrag

Artikkelen viser korleis utviklingshistoria til slektene Lolium og Festuca kan visast ved hjelp av ulike teknikkar. Lolium og Festuca har truleg sams opphav. Slektskapen mellom og innan slektene har vore sett på ved hjelp av tradisjonelle kromosomstudiar og seinare vorte stadfesta gjennom fysisk kartlegging (GISH) og genkartlegging. Artikkelen omtalar også raisvingel (LoliumxFestuca) som kulturgras