Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Maria Herrero Arild SlettenSammendrag
I 1993 ble det oppdaget en ny Phytophthora-art i Nederland og Tyskland. Denne arten var årsak til problemer i Rhododendron. Den angrep greiner og blad, og kunne i noen tilfeller drepe planter. I 2001 fikk patogenet det vitenskapelig navnet P. ramorum. I 1995 var det i California (USA) stor dødelighet i noen typer amerikansk eik (Lithocarpus densiflorus) og diverse Quercus spp. Problemet fikk epidemiske dimensjoner, og tusenvis av trær døde de følgende årene. Sykdommen ble kalt sudden oak death (SOD). Først i 2000 ble det klart at problemene i de Californiske skogene var foråsaket av P. ramorum. Etter at dette var klarlagt har P. ramorum vært vurdert som en potensiell fare for skog også i Europa, og underlagt bekjempelse av plantehelsemyngidhetene i de enkelte land. Patogenet er allerede utbredt i mange områder i Europa. Hittil er det hovedsakelig et problem i planteskoler. De mest utsatte vertplantene er arter i slektene Rhododendron og Vibrunun. Det er funnet også i parker, og noen trær er drept av patogenet. I Norge ble P. ramorum opåvist for første gang høsten 2002. Til nå er den funnet i 11 fylker, hovedsakelig på importerte Rhododendron, men også på Pieris og Kalmia.
Forfattere
Hege Hovd Arnfinn SkogenSammendrag
Plant species composition and species number were studied in two types of field margins: 31 arable field margins and 33 road verges. Both field margin types were adjacent to intensively managed grass or cereal fields. Effects of eight variables on field margin vegetation were studied. Despite having many plant species in common, composition and species number differed between the two field margin types, due to different ecological conditions and margin management. Arable field margins were composed of tall and/or nutrient demanding ubiquitous species and were characterised by species of later successional stages than those of road verges. The vegetation of road verges was lower and species numbers were higher than in arable field margins. The road verges contained several semi-natural meadow species that are declining in abundance. A CCA ordination of the field margins and the recorded variables showed that plant species composition was significantly affected by thickness of litter, slope, width, moisture level and type of crop in the adjacent field. Number of plant species was significantly higher in mown than unmown margins and generally higher in margins adjacent to fields with mainly grass production than in margins adjacent to fields with mainly cereal crops. In order to preserve botanical diversity in this agricultural landscape, the maintenance of regularly mown road verges should be prioritized.
Forfattere
Therese With Berge Haldor FykseSammendrag
Generelt er ugras hverken homogent eller tilfeldig fordelt i en åker, men klumpvis på en eller annen skale. Dette bør utnyttes til presisjonssprøyting (PS). En viktig hindring for gjennomføring av presisjonssprøyting mot frøugras i korn i dag er at gårdbrukeren ikke vet om ugrasmengden i området han kjører i, er over eller under skadeterskelen. En relativt enkel løsning er å montere et digital-kamera foran på traktoren, koble dette til PC med hurtige bildeanalyse-algoritmer og skadeterskler, og la PC"n styre åkersprøyta på/av automatisk. Ettersom dette kameraet vil fange opp et svært begrenset areal i forhold til hele sprøytebomsbredden, undersøkte vi hvor representativ informasjonen fra én telleramme på 0,25 m2 (simulert sprøytebredde). Tjue kornfelt a 192 tellerammer i 2001 og 2002 lagt i de viktigste korndistriktene i Norge ble analysert. Vi estimerte også hvor store areal som ikke ville blitt sprøyta ved PS, og dermed hvor mye herbicid korndyrkeren (og samfunnet) kunne spart med PS. Studien konkluderer med at én observasjon per bombredde, altså ett kamera, virker fornuftig, og at ca. 60 % av undersøkt kornareal var under skadeterskelen, og dermed unødvendig å sprøyte.
Forfattere
Arild Sletten Nils S. MelbøeSammendrag
Aksjon pærebrann har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet og Mattilsynet. Formålet med prosjektet har vært å overvåke og bekjempe pærebrann. I 2004 ble områder hvor det tidligere var påvist smitte, og områder forøvrig i Rogaland og Hordaland grundig gjennomgått. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i tillegg gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke andre områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble brukt omlag kr 3,7 millioner til arbeidet. I 2004 var det på nytt en betydelig smittespredning. Dette ser i stor grad ut til å skyldes flytting av bikuber fra områder med smitte til områder hvor vi tidligere ikke har påvist sykdommen. Nye utbrudd ble funnet på Bryne, Kleppekrossen og Vikebygd i Rogaland, og i Leirvik, Sagvåg og Tysnes i Hordaland. Til tross for et omfattende overvåkingsprogram har vi ikke funnet sykdommen i andre fylker. Utbrudd er ikke påvist i frukthager eller i planteskoler, men i smittefarlig avstand fra 3 planteskoler. Totalt ble vertplanteforekomster i 98 kommuner i Sør-Norge kontrollert for pærebrannangrep. Alle nye sykdomsutbrudd ble sanert i løpet av 2004, og i tidligere smittede områder har det vært en grundig gjennomgang og opprenskning av smitte.
Sammendrag
Det vart sprøyta fire gonger i blomstringa med Switch (cyprodinil + fludioksinil, første og tredje sprøyting) og Teldor (fenheksamid, andre og fjerde sprøyting) mot gråskimmel i jordbær (friland). Følgjande handsamingar var med i forsøket : (i) full dose alle fire sprøytingar, (ii) halv dose alle fire sprøytingar. Forsøka føregjekk i 2002 og 2003 på to lokalitetar (i Vest-Agder, med sorten Korona og Møre og Romsdal, med sorten Senga Sengana). Det var klar effekt av alle hansamingane i høve til usprøyta på angrep av gråskimmel (i alle forsøk) og avling (i tre av fire forsøk) ved hausting. Det var ingen skilnad mellom handsamingane. Ved å halvera doseringane dei to siste sprøytingane vart restmengdene halvert i høve til full dose ved alle sprøytingane. Det var ingen skilnad i restmengder mellom full dose dei to første sprøytingane + halv dose dei to siste og halv dose ved alle fire sprøytingar. Det kan konkluderast med at ei halvering av doseringa ikkje reduserer effekten av Switch og Teldor, og restmengdene i bæra ved hausting vert samtidig halvert.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Apparent soil electrical conductivity (ECa) is a promising indicator for important soil physical and chemical properties. In this paper the method of measuring ECa to characterize within-field variability was tested on a clay soil in S Norway. A field survey was conducted with the Geonics EM38 on a 15 ha field, and 223 soil samples were taken. Most of the measured variables of the topsoil, except P-AL, total N and organic C, were significantly (p£0.05) correlated with ECa. Topsoil Mg-AL alone accounted for 75% of the variation in ECa. Subsoil pH and clay, silt and coarse sand contents were correlated with ECa. The clay content at both depths accounted for 63% of the variation in ECa. After grouping the data on the basis of measured ECa into classes with intervals of 2 mS/m, there were significant differences in soil properties (combinations of clay content, Mg-AL and K-HNO3) between 7 out of 9 classes.
Forfattere
Anne Falk Øgaard Tore KrogstadSammendrag
Potassium (K) release from sources that are not initially exchangeable is attributed to depletion of interlayer K of micas and clay minerals or weathering of feldspars. The aim of the present study was to estimate the K release from interlayer K. Soil samples from 17 field experiments in ley on a range of mineral soils in Norway were used in the study. The change in K fixation capacity was used as an estimate of depletion of interlayer K. It was assumed that the increase in K fixation capacity during three years of cropping was equivalent to the amount of K depleted from the interlayer positions. Mean K fixation increased in the majority of the soils during three years of grass cropping both with and without K application. The increase in K fixation indicated that without K application the K uptake from interlayer K amounted to 43, 28 and 26% of the K yield for clay soils, high K sandy soils and low K sandy soils, respectively. Including K uptake from exchangeable K in the topsoil and from subsoil, the explained K uptake amounted to 79, 69 and 81% for the three groups of soil, respectively. Simple linear regression analyses showed that the change in K fixation during three years of grass cropping was best explained by the percentage of clay in the soil.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Sammendrag Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras. Totalt var det 63 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 43 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2004 kommer i tillegg til de nevnte 63. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 9 Nr. 102 - 2005).
Sammendrag
En riktig soppbekjempelse i hvete ut i fra hensyn til økonomi og kornkvalitet må ta henyn til sort og risiko for skadelige sjukdomsangrep. For å videreutvikle VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er det satt i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Varslingssystemet VIPS er en tjeneste som er under utvikling av Landbrukets Forsøksringer og Planteforsk Plantevernet. Det er de siste tre årene anlagt forsøk som fysisk ligger ved siden av en del av verdiprøvingsforsøkene. Tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. I verdiprøvingsforsøkene blir det ikke satt inn tiltak mot eventuelle sjukdommere. Ved å bruke resultatene fra begge forsøkene kan en finne forskjellen mellom sprøyta og usprøyta sorter og få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig. Hensikten med forsøkene er å holde sortene mest mulig friske og ikke behandlig etter behov. Forsøkene er derfor behandlet med en full dose Stratego. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling.
Sammendrag
Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete har, hvert år siden begynnelsen av 1970-årene blitt analysert ved Frøkontrollen/Landbrukstilsynet for smitte av spireskadende sopper, hovedsakelig Fusarium, inkludert Microdochium nivale. Smitten er registrert som prosent angrepne korn i hver prøve. For å undersøke betydningen av klimaforhold i vekstsesongen for smittegrad i høsta kornavling, har årlig gjennomsnittlig smitteprosent fra 1970 til 2002 blitt sammenligna med temperatur og nedbør i mai, juni, juli og august fra disse årene. Betydning av smittegrad i såkornet året før er også undersøkt. 69% av variasjonen i smittegrad av Fusarium/M. nivale i bygg ble forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad av Fusarium/M. nivale foregående år (signifikante positive effekter), nedbør i juni og temperatur i juli (signifikante negative effekter): I havre var nedbør i juli og smittegrad foregående år ansvarlig for 59% av variasjonen og i vårhvete ble 58% av variasjonen i smittegrad forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad foregående år (signifikante positive effekter); nedbør i mai og temperatur i august (signifikante negative effekter). Det konkluderes med at nedbør i juli er viktigst for angrep av Fusarium i høste avling. I tillegg kan også smitte i såkornet (høsta foregående år) være av betydning.