Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Bygg ble dyrket over fire år (2001-2004) i to feltforsøk på morenejord. Feltene var 160 m lange, hadde 20 gjentak, og ble plassert slik at jordvariasjonen ble størst mulig på langs av forsøksblokkene. Innenfor hvert gjentak var det fem ulike nitrogennivå: 0, 6, 9, 12 og 15 kg N/daa. Regresjonsanalyse viste at et utvalg jordegenskaper kunne forklare 55-96 % av avlingsvariasjonen og 18-91 % av variasjonen i avlingsutslag for N-gjødsel innenfor feltene (romlig variasjon). En strategi med varierende gjødslingsmengde, som tar hensyn til både romlig variasjon og variasjon mellom år (Vr+å), ble sammenlignet med en strategi som bare tar hensyn til årsvariasjonen, og en strategi med lik gjødsling (12 kg N/daa) over hele arealet hvert år. Strategien Vr+å hadde høyest avlingspotensial, N-utnyttingsgrad og dekningsbidrag (avlingsverdi minus N-kostnad). Når kostnaden forbundet med varierende N-tildeling også tas med i kalkylen, ville en i praksis måtte oppnå minst 24 og 42 % av det estimerte økonomiske potensialet for å få økt lønnsomhet.
Sammendrag
På landsbasis kjem berre 50-60 % av alle tre som vert plante til juletre, ut på marknaden. Noko av svinnet skuldast bruk av planteartar eller proveniensar som ikkje er tilpassa klimaet på veksestaden, men hovudårsaka til utgang/utsortering har synt seg å vera ulike soppsjukdomar. Nokre soppar er aggressive at dei kan infisera plantene på eiga hand. Andre soppar kan berre koma inn gjennom vev som er skadd av til dømes vind, frost, insekt og midd. I denne artikkelen er det fyrst eit avsnitt som soppsjukdomar som angrip nåler og skot. Deretter vert sjukjdomar som går på rothals og røter, omtala. Under omtalen av kvar skadegjerar er det vist til artiklar/faktaark som er utarbeidde ved Plantevernet og publiserte i Grønn kunnskap e. Her vil ein finna symptombilete og meir utfyllande tekst om vertplanter, biologi og tiltak. Før konklusjonen er det med eit avsnitt om generelle tiltak for å få høgast mogleg avkasting frå felta. Edelgra (Abies spp.) utgjer i dag 80 % av alle trea som vert planta til juletre. Denne artikkelen fokuserar difor mest på soppsjukdomar som er funne på ulike edelgranartar, men der desse soppane også angrip ulike granartar (Picea spp.) vil det vera nemnt.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari BysveenSammendrag
Småskalaforsøk på Landvik og Gjennestad og storskalaforsøk på Romerike har vist at vi kan øke de økologiske timoteifrøavlingene i første engår med 15-20% ved å blande inn aleksandrinekløver eller jordkløver ved såing. Samsåing med jordkløver eller aleksandrinekløver reduserer konkurransen fra ugras og fremmede kulturplanter i etableringsfasen, men neppe så mye at det hindrer kvitkløver i å spire fra harde frø i jorda og ødelegge renheten på timoteifrøavlinga i første engår. De mest aktuelle tiltaka for å øke timoteiens konkurransevne overfor kvitkløver er å gjødsle førsteårsenga hardere, samt å utsette frøhøstinga til andre engår. Innblanding av aleksandrinekløver eller jordkløver har ingen virkning på avlingsnivået i annet års timoteifrøeng. For engsvingel har vi ikke funnet fram til noe samsåings-system som kan øke frøavlingene i første engår. Engsvingel er lite konkurransesterk og evner ikke i samme grad som timotei å utnytte plassen og nitrogenet som frigjøres når belgvekstene dør. Innblanding av sneglebelg (Medicago lupulina) ved såing vil øke frøavlingene, særlig av timotei, men også av engsvingel, i andre engår så mye at det mer enn kompenserer for avlingstapet i første engår. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og frøeng i andre engår bør derfor undersøkes nærmere.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Forsøk med vanlige bringebærsorter dyrket i potter ble gjennomført ved Planteforsk Njøs og Kise i perioden 2000- 2003. Oppalet startet i veksthus om våren, men plantene ble flyttet utpå sommeren for å sammenligne vekst og utvikling i plantene i plasttunnel, under plasttak og på friland. Plantene ble satt på kjøl i desember, og i bæreåret stod de i plasttunnel. Forsøkene viser at det kan være vanskelig å få lange nok skudd på friland. Det ble oppnådd høyest avling med oppal i plasttunnel. Plantene ble kjølelagret frem til 15. mai og 15. juni. Kjølelagring frem til 15. mai var ikke lenge nok til å hindre overlapping med høstesesongen på friland når plantene stod i plasttunnel. Kjølelagring frem til 15. juni gav hovedhøsting i plasttunnel i september, men førte til en avlingsreduksjon på ca 15 %. Høstbærende sorter gir avling på nye skudd, og krever lenger vekstsesong enn vanlige bringebærsorter. I plasttunneler vil høstbærende sorter normalt gi avling fra august og utover høsten. Ved Planteforsk Njøs ble det startet et forsøk med 4 høstbærende sorter i 2004. De nye sortene "Himbostar", "Joan Squire" og "Polka" hadde alle bedre bærkvalitet enn "Autumn Bliss", men avlingen var lavere. Forsøket fortsetter i 2005.
Forfattere
Lars Nesheim Steinar BøSammendrag
Gjødsling av eng og attlegg med raudkløver med husdyrgjødsel og mineralgjødsel vart undersøkt i 12 forsøksfelt på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I attlegget verka 10 kg nitrogen per dekar lite hemmande på etableringa av kløveren. Men attlegget vart like bra og avlinga mest like god med berre 5 kg nitrogen per dekar. I sum for attleggsåret og engåra vart det størst avling med bruk av dekkvekst, men det første engåret hadde eng etablert utan dekkvekst størst avling. For å ha minst 30 % raudkløver i enga i meir enn to år måtte ein gjødsle med høgst 5 kg nitrogen per dekar. I forhold til normgjødsling av eng med mindre enn 10 % kløver førte det til mykje mindre avling. Reduksjon av nitrogengjødsla i forhold til aukande kløverinnhald førte til tilsvarande avlingsreduksjon utan at raudkløveren varte meir enn to år likevel. Spørsmål om dette er ein god gjødslingsstrategi blir reist. På felt med høgt avlingsnivå vart det lite meiravling utover om lag 15 kg nitrogen. Ved moderat avlingsnivå var det større meiravling av mineralgjødsla og avlingsauke på 7-11 kg tørrstoff per kg nitrogen frå 15 til 22 kg nitrogen per dekar. Fem tonn husdyrgjødsel verka likt ved begge avlingsnivåa. Erstatningsverdien av nedmolda husdyrgjødsel i attlegget var 0,9-1,1 kg nitrogen per tonn, avhengig av utrekningsmetode. Dette er mindre enn det blir rekna med i offisiell gjødselplanlegging. Ved overflatespreidd 3 + 2 tonn husdyrgjødsel i engåra var erstatningsverdien 0,9 kg nitrogen per tonn, om lag den same som blir brukt i gjødselplanlegginga.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Magne Heddan Anne A. Steensohn Åge Susort Ove Hetland Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Til sammen åtte forsøk i perioden 2001-2004 har vist at Innblanding av rødkløver ved såing ikke kan anbefales ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. I et økologisk dyrkingssystem uten tilførsel av husdyrgjødsel blir rødkløveren altfor varig og konkurransesterk, også i eldre frøeng. Ved etablering uten rødkløver bør timotei sås med liten radavstand (12-15 cm), mens den mer konkurransesvake engsvingelen bør sås i annenhver labb dersom en har mulighet for radrensing. Forutsatt et grønngjødslingstilskott på 550 kg/daa i første engår vil det lønne seg å slå førsteårs eng av timotei, og iallfall engsvingel, som grønngjødslingseng. For at vill kløver ikke skal få bre seg i frøenga, og for at graset skal ha mulighet til å lagre inn opplagsnæring foran andre engår, bør en begrense seg til to avpussinger, med første avpussing rundt 20.juni og andre avpussing innen midten av august.
Forfattere
Ramon Laplana Nadine Turpin Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichtinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Sirkka Tattari Jean-Marie Lescot Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic ZahmSammendrag
To design the restoration plans requested by the European Water Framework Directive, local regulators need to implement technically designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the European AgriBMPWater project (5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow the comparison of different "Best Management Practices" regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability for farmers. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrates with some results the integrated tool that has been developed and provides keys for interpretation.
Sammendrag
Many different species of microorganisms have one or more hydrogenase enzymes that reduce protons to molecular hydrogen under certain conditions. Upon sulfur deprivation, green algae can produce relatively large amounts of hydrogen in a sustainable process. The majority of research in this field has focused on Chlamydomonas reinhardtii, but other species of green algae are also able to produce hydrogen under sulfur deprivation. Using PCR reactions, we examined the presence of hydrogenase genes in marine and fresh water species of green algae that were able to produce hydrogen under sulfur deprived conditions. Primers were designed from conserved regions of the sequence of the two hydrogenase genes in C. reinhardtii, and used to screen for the presence of similar gene sequences in other species. PCR products that were sequenced suggest that genes for hydrogenase are present in C. noctigama and other species. Similarities and differences in the sequences of hydrogenase genes between C. reinhardtii and other species, will be presented.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Elements of the quality concept of meteorological and biological quantitative data sets are presented. Several examples of implementation of a documentation system of parameters in a web-based application for administration of meteorological and biological data sets are discussed. Both series derived from model calculations as well as historical series coming from measuring systems and monitoring systems are presented, but at the moment only pure meteorological series are implemented. The system is containing three levels, and the proposed system for using certain sets of attributes is derived from the concept of quality of data first presented. Automated procedures for the control of measured meteorological data sets from a meteorological station network are shortly presented. The idea of regarding such control procedures not primarily as control of the parameter values, but as control of the equipment for making the measurements, is discussed. A system for storage of the data in the different time series is discussed, and this system is also compared to another system. Finally the future use of data series stored in a similar way is discussed.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Åshild Ergon Birgitte Henriksen Hilde Kolstad Helge Skinnes Yalew Tarkegne Anne-Marte TronsmoSammendrag
Plantene har et forsvarssystem som blir aktivert når de gjenkjenner en angripende sjukdomsorganisme. Resistens mot sjukdommer kan også induseres eller aktiveres i planter når de utsettes for ulike typer av stress eller etter behandling med forskjellige stoffer (forsvarsaktivatorer eller elicitorer). Slike stoffer kan være syntetisk fremstilt eller ha en biologisk opprinnelse. I et prosjekt ved Planteforsk Plantevernet, ble ulike stoffer og preparater som antas å kunne indusere resistens i planter, undersøkt for deres evne til å redusere utvikling av Fusarium i aks av høsthvete. Stoffene ble valgt ut på grunnlag av resultater fra et forforsøk. I forforsøket ble frøplanter av høsthvete behandlet med ulike stoffer og deretter ble sjukdomsutvikling på bladsegmenter fra de behandlede plantene undersøkt etter inokulering med Microdochium nivale. Et bladgjødslingspreparat ga tydelig redusert utvikling av M. nivale i forforsøket. Det samme preparatet ga også reduksjon i utvikling av aksfusariose i veksthus- og feltforsøket ved behandling en uke før blomstring og inokulering med F. culmorum. I felt hadde høstet korn fra planter som var behandlet med det samme preparatet inntil 75% reduksjon i grad av Fusarium-infeksjon sammenlignet med korn fra ubehandlede planter.