Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst i årene 1999 - 2002. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslinga, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn, da det gir risiko for tap av nitrogen og liten avlingsgevinst.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er om lag 200 år sidan ein starta å dyrke timotei i Norge. For 50 år sidan hadde me fortsatt fleire lokalsortar eller gardsstammer av timotei både i Sør-Norge og i Nord-Norge. På dagens sortsliste har me 4 norske timoteisortar, Grindstad, Engmo, Vega og Noreng. Grindstad er ein lokalsort frå Rakkestad, og den som gir størst avling i Sør-Norge. Engmo skal bli erstatta av Noreng, som er meint for Nord-Norge og høgareliggande strøk i Sør-Norge. Vega er også nordleg men ikkje så ekstrem som Engmo og Noreng, og er også interessant der ein er ute etter ein stor første slått. Det er i dag mange nye potensielle sortar i offisiell verdiprøving og interntest, som kan passe både for Nord-Norge og Sør-Norge og i utlandet med.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Sigbjørn Leidal John Harald Rønningen Trond Petter RistadSammendrag
Artikkelen viser resultater fra forsøk med mekanisk tynning av bladfaksfrøeng med seksjonsfres eller stubbkultivator og kjemisk tynning ved stripesprøyting med Roundup. De fleste behandlinger ble utført om høsten i første engår, men i noen forsøk ble det også prøvd stripesprøyting om våren. I sum for to engår ble det ikke oppnådd avlingsauke ved noen av de mekaniske behandlingene. Stripesprøying med Roundup ved veksstart (behandla areal 15 cm for hver 50 cm) gav 17% avlingsaukei behandlingsåret , men det kunne ikke påvises avlingsauke i ettervirkningsåret ( tredje engår).
Forfattere
Liv Ostrem Dag-Arne EideSammendrag
Artikkelen gir resultat frå forsøk med økologisk engdyrking på næringsrikt fastmarksareal. Resultat etter fem engår viste at ein fekk beste avlingsresultatet ved å nytte største mengde blautgjødsel (4 tonn/daa) i attleggsåret og all husdyrgjødsla (4 tonn gylle/daa) om våren i engåra. Den kaliumrike jorda gav ikkje utslag for ekstra kaliumgjødsling, men nitrogen gav derimot bra avlingsauke. Forsøksfelta hadde lågt kløverinnhald gjennom forsøksperioden. I 5. engår var timoteidelen omlag halvert i høve til 1. engåret, og timoteien var erstatta av ugras, mest løvetann og krypsoleie.
Forfattere
Lars Sandved Dalen J. Watkinson A.A. Sioson V. Singal D. Kumar N. Ramakrishnan L.S. Heath Carl Gunnar Fossdal R. GreneSammendrag
Trees cover over one-third of the world\"s land area and carry out about two-thirds of global photosynthesis. Coniferous forests cover 1.2 billion hectares of Alaska, Canada, Scandinavia, and Russia, and comprise one-fourth of the world\"s boreal and temperate forests. More than 50% of Scandinavia\"s land area consists of forests, mostly coniferous. Information about the molecular responses in trees to biotic and abiotic factors is therefore of great importance - both scientifically and practically.Transcript regulation in response to drought stress was investigated for Norway spruce (Picea abies) with microarrays including 1,700 cDNAs from 5 EST libraries from Pinus taeda and analyzed using the Expresso Microarray Management System.In order to verify the level of drought stress, we measured the physiological status of the plants. After four days of drought, chlorophyll fluorescence was reduced by 6% and after eight days by over 40 %, compared to the control. Hybridizations of spruce RNA to microarray slides was used to probe for changes in transcripts from two to eight days after watering stopped.Monitoring of transcript levels was accomplished by hybridizing spruce cDNA to the 1700 element microarrays. After two days of drought, circa 2 % of the transcripts in Norway spruce were significantly upregulated and 7 % were downregulated. At the end of the experiment after eight days of drought needle chlorophyll fluorescence was reduced by 40 % compared to the control, and 6 % of the transcripts were upregulated and 12 % of the transcripts were downregulated. Results from inductive logic programming are also presented.
Forfattere
Ricardo Holgado Magne Støen Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Several species of cyst nematodes in the genus Heterodera attack cereals. The most common, and maybe the most important species, is the cereal cyst nematode (CCN) H. avenae, which was first reported in Norway in 1925. The dominant cereal in Norway is barley, followed by oats and wheat. The acreage grown under wheat has increased by 70% during 1985 to1995. Field damage by cereal cyst nematode is shown as patches with uneven growth, which is most clearly seen in oats; in addition to cereals several species of grass are hosts of some cereal cyst nematodes. This report gives a background to some problems related to cyst nematodes on cereals, and is the result of a recent survey of the genus Heterodera in cereals in Norway. The results are based on the analysis of 220 samples for the years 1995-1998. Nematodes in the genus Heterodera are common in Norwegian cereal fields and have been recorded from the county of Agder in the county of Nordland. In this survey the highest frequencies of occurrence were found in oats and wheat. Earlier studies have demonstrated Ha51 to be the dominant pathotype of H. avenae in Norway. The observed increase in damage may relate to the lack of resistance of Ha51 in current cultivars, and a shift in pathotype frequency of CCN. The increased acreage of wheat and the cultivation of susceptible cereals when used as a pre-crop to oats and wheat could also contribute to the increase in damage. Knowledge of the occurrence and distribution of different species and pathotypes of cyst nematodes on cereals in Norway also needs to be developed. Screening the current cultivars for resistance against cereal cyst nematodes, and finding effective nematode pest control strategies is also urgently needed.
Forfattere
Trond Rafoss May-Guri SaethreSammendrag
Effekter av nåværende og framtidig klimaregimer på den romlige og tidsmessige utbredelse av Eplevikler (Cydia pomonella) og etableringspotensiale for Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata) ble undersøkt i forhold til klimadata hentet fra et nettverk av agrometeorologiske stasjoner i Norge. Studiet ble gjennomført ved bruk av CLIMEX, en dynamisk klimasammenligning- og klimarespons modell, som predikerer potensiell utbredelse for en organisme basert på den kjente geografiske utbredelse. Validering av CLIMEX modell-prediksjoner for C. pomonella mot feltregistreringer av artens utbredelse i Norge resulterte i et justert sett av klimarespons parametere for C. pomonella. Den tidsmessige forekomst av C. pomonella ser ut til å påvirkes av klima (temperatur) og insekticid behandlinger mot Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i foregående sesong. Klimaendring scenarier (0.1 °C økning per breddegrad i daglig maksimum- og minimum temperaturer) indikerte en utvidelse av potensiell geografiske utbredelse for C. pomonella, og 23 nye lokaliteter ble funnet å kunne gi tilfredsstillende betingelser for langtids overlevelse. Forekomst og skadegjører status for C. pomonella ble funnet å kunne øke dramatisk på de lokaliteter der arten allerede er etablert. Leptinotarsa decemlineata vil med dagens klima bare midlertidig finne tilfredstillende klimaforhold i Norge, og vil således bare være i stand til å etablere interime populasjoner i noen få regioner. Klimaendring scenarier for L. decemlineata indikerte at arten vil kunne etablere seg så langt nord som 64 °N, hovedsakelig i de indre deler av det østlige Norge. Generelt kan de sies om de metoder som her er anvendt, at de støtter prosessen med å redusere usikkerhet både i vår kunnskap om disse artene og om livsmiljø, hvilket er kritiske elementer for å kunne forutsi hvorvidt en art er i stand til å etablere seg i et nytt område.
Sammendrag
Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Morten Eirik Engelsjord Kåre Oskar LarsenSammendrag
Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. Som et resultat av prosjektet er det laget en omfattende oversikt som gjennomgår diagnose, biologi og mulige tiltak mot alle skadedyr som ifølge litteratur og erfaringer er aktuelle i veksthus-Rubus i Norge (Trandem og Smith Eriksen 2003). Mye av dette stoffet vil også være relevant for frilandsdyrkeren. Artikkelen inneholder bilder fra prosjektet, og er publisert på Planteforsk sine internettsider. Artikkelen kan i tillegg nås gjennom nettsidene til Veksthusringen og Rennesøy Forsøkring. I prosjektet er det også laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus (Smith Eriksen m.fl. 2003), med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr. Plantevernplanen kan lastes ned fra nett-artikkelen nevnt over. Noen av resultatene fra prosjektet publiseres i "Gartneryrket" og Norsk Frukt og Bær" våren 2003.