Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Gustav Fystro Siri Abrahamsen Tor LunnanSammendrag
Eit godt program for gjødslingsplanlegging for økologisk drift vil gje eit bidrag til ei auka forståing for dei viktige grunnleggande biologiske prosessane. Eit mål vil og vera å auka avlingsstabiliteten på den einskilde gard gjennom betre grunnlag for rett val av vekstar og gjødsling. Det nye programmet er basert på prinsippet om næringsbalanse. Ei vekstkurve ut frå avling og næringskrav er utvikla. Eit nytt system for vurdering av belgvektar og biologisk N-fiksering er inkludert. Ein modell for nedbryting og utnytting av organisk materiale er lagt inn. Det er også innarbeidd eit nytt system for næringsutnytting. Den nye modellen tek i sterkare grad meteorologiske data i bruk. Viktige næringstap blir dessutan synleggjort.
Sammendrag
Å måle vegetasjonssoners renseeffekt på avrenning av pesticider er kostnadskrevende. Gode modeller som beregner avrenningen av pesticider vil være et godt verktøy for utforming av effektive og optimale vegetasjonssoner fra områder med ulik topografi uten bruk av areal og kostbare feltforsøk. Resultater fra simuleringer med den matematiske modellen GLEAMS, versjon 2.1, er sammenlignet og validert mot målte naturlige avrenningsepisoder fra feltforsøkene. Modellen er en av de få som tillater simulering for å se på effekten av vegetasjonssoner.
Forfattere
Helge Bonesmo Stein Rune Karlsen Anne Kjersti Bakken Kjell Arild HøgdaSammendrag
Årsvekst og vekstavslutting hos timotei samt minimum og maksimum N-opptak om høsten er beregna for fem år ved Holt i Troms, Kvithamar ved Trondheimsfjorden, Storsteigen i Østerdalen, Tomb i Østfold, og Øksnevad på Jæren. Ut fra disse beregningene og forutsatt et krav om planteopptak av 4-5 kg N daa-1etter spredning, har vi foreslått frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Et norgeskart over vekstavlutning hos gras er laget på grunnlag av MODIS satellittdata og indeksen Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). På hvert av de fem stedene er det beregnet NDVIkurver for de fem åra. NDVI-kurvene er sammenholdt med grasvekstberegningen, og vi har fastsatt terskler i NDVI for vekstavslutning. Disse terskelverdiene har deretter blitt brukt i arbeidet med å lage kartet for vekstavsluting.
Sammendrag
De første to årene med forsøk tyder på at sviing av riset 1-2 uker før høsting virker positivt på flere kvalitetsegenskaper, og særlig flassing. Dersom tørråte er til stede vil andelen med tørråte i knollene reduseres ved nedsviing i forhold til ved høsting på grønt ris. For flassing er likevel effekten av sviing liten, i forhold til effekten av faktorer som sort, dyrkingssted og dyrkingsteknikk. Umodne poteter som flasser mye kan ikke "reddes" ved å svi ned riset, og det er derfor viktig med andre tiltak som kan føre til at en høster modne poteter. I forsøkene er det funnet at relativt tidlig setting er gunstig for å motvirke flassing. Lysgroing er nyttig for å motvirke at det tapes for mye avling og tørrstoff ved tidligere avslutning av veksten. Trolig gir det også en svak reduksjon i flassingen, men resultatene fra forsøk i Folva tyder så langt på at denne er usikker og nokså liten. Mer modne poteter ved høsting er vist å kunne gi noe mer svartskurv og sølvskurv.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Andrew Dobson Eldrid Lein MoltebergSammendrag
I 2003 startet et femårig prosjekt som omfatter vekstavslutning i potet. Foreløpige resultater fra forsøkene med vekstavslutning i sorten Folva viser at risdreping 14 dager før høsting reduserer mengden infektive risrester og jord ved høsting og dermed antall knollinfeksjoner sammenlignet med høsting på grønt ris med eller uten behandling med Shirlan (fluazinam) 7 dager før høsting. Likevel reduserte behandlingen med Shirlan (fluazinam) mengden infektive sporer i jord ved høsting sammenlignet med ubehandlet grønt ris. Vekstavslutningsbehandlingene hadde ingen innvirkning på mengden svartskurv og sølvskurv på knollene, men det ble klart mer skade i ledd som var lysgrodd trolig fordi knollene i disse var med fysiologisk modne.
Forfattere
Brita Toppe Maria HerreroSammendrag
Rosemjøldogg (Podosphaera pannosa) og agurkmjøldogg (Podosphaera xanthii) er blant de økonomisk viktigste sjukdommer i norsk veksthusproduksjon av henholdsvis roser (Rosa x hybrida) og agurk (Cucumis sativus). Tilgangen på kjemiske mjøldoggmidler er begrenset, men middelprøving viser tilfredsstillende effekt av henholdsvis penkonazole (Topas 100 EC) i roser og imazalilsulfat (Fungaflor 100 EC) i agurk. Alternative midler som bakepulver, grønnsåpe, kalisåpe, neemekstrakt, mineral. og organiske oljer har vist signifikant reduksjon i angrepsgraden av mjøldogg i forhold til ubehandlet kontroll, men noe dårligere effekt enn de kjemiske fungicider. Unntaket er Florina Meldugg og Insektsfjernre konsentrat (mineralolje) som viser like god eller bedre effekt mot agurkmjøldogg enn referansemiddelet imazalilsulfat.
Sammendrag
Ved bruk av metoden som gjev avling annakvart år, blir bringebærfelta delt i to klart skilde fasar; nemleg den vegetative fasen der skota veks opp, dannar blomsterknoppar og overvintrar. Det følgjande året er kjem den generative fasen då avlinga blir hausta. I England blir bringebæra dyrka i plasttunnel. Ved annakvart års bering treng ein berre å dekke det feltet som gjev avling. Dersom feltet som blir hausta annakvart år, gjev meir enn halve avlinga i forhold til tradisjonell dyrking, vil dei spare pengar på plastdekking. I dette eksempelet fekk dei dobbel avling i feltet der dei la opp til annakvartårsbering. Dei skriv då at kostnadane til plasttunnelar kan halverast.
Forfattere
Birger Volden Kjell Vastveit Espen HauglandSammendrag
Det er gjennomført forsøk med våtsåing av kløver og flerårig raigras i etablert grasmark i Rogaland, Hordaland og i Nordland. Disse forsøkene har vist at valg av såutstyr er av underordnet betydning for etableringen av nye planter i etablert eng. Såingen bør utføres på forsommeren i Nord-Norge, og det bør høstes forholdsvis tidlig, slik at ikke de små plantene blir svekket av mangel på lys før slått. Kjøring med harv før såing for å redusere konkurransen fra det gamle plantedekket etablerte plantedekket har gitt liten effekt, og effekten har ikke stått i forhold til arbeidsinnsatsen. Kombinert såing og gjødsling med slange tilkoblet gjødsellageret er en arbeidsbesparende og kostnadseffektiv metode som gir mulighet for å utføre arbeidet til optimal tid og med liten kjørebelastning.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir K. Knudsen Sverre Kobro Peter Witzgall Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Apple fruit moth, Argyresthia conjugella, males responded strongest to synthetic pheromone between 4:30 and 7:30 hr in the morning. The activity was positively correlated to temperature. A. conjugella females had a peak in oviposition activity between 23:30 and 02:00 hr. During this period light intensity was less than 50 lux. A significant negative regression between the number of egg-laying females abd average light intensity was found.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet "Etablering av lauvskog" har blitt gjennomført i perioden 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2005. Plantenes utvikling på to demonstrasjonsfelt som ikke har inngått i forsøkene, blir også presentert. Detaljer omkring etablering av de ulike forsøkslokalitetene er tidligere beskrevet i årsrapporter fra prosjektet; 2002, 2003 (Grønn kunnskap@ 8:101/2004) og 2004 (Grønn kunnskap@ 8:128/2004).