Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Ein modell som estimerer modning av askosporar utvikla i New Hampshire, USA, vart samanlikna med kasting av askosporar på 3 ulike stader i Noreg. For år med hyppig regn stemde sporekastinga bra med modellen, medan ein i år med lange turre periodar fekk sporekasting som låg etter modellen ut resten av sesongen. Ved å stansa døgngradeakkumuleringen ved 7 turre dagar vart sporekastinga i "turre år" betre tilpassa modellen, utan at det vart større unøyaktighet i "våte år".
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Kjersti og Kristian Narum har erfaring med økologisk frøavl av engsvignel oog timotei. Den første timoteifrøenga ble lagt igjen i 2000 i karensåret. I første engår ble det høsta ca 60 kg/daa konvensjonelt frø, og i andre engår 49kg/daa øko-frø. Andreårsenga var helt rein for ugrasfrø. Særlig for engsvingel fraråder Narum å så frøenga med pneumatisk såaggregat på ugrasharva. Radsåing med vanlig såmaskin like etter dekkveksten gir bedre resultat. De er også nøye med å brakklegge en sone på 3-4 m rundt hele frøenga for å hindre at kveke og annet ugras vandrer inn. Rekorden for økologisk engsvingel er 58 kg/daa, høsta i ei andreårseng i 2004.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Planteforsks forsøksgreen på Apelsvoll var dekket av kompakt is fra ca 1.januar til ca 15.april 2005. Da isen smelta, viste det seg klare forskjeller i overvintringsevne. Den norske krypkveinsorten "Nordlys" og hundekveinsortene "CISAC1" og "Avalon" hadde klart vinteren best. Av de amerkanske krypkveinsortene kom "Penncross" og "Penn G6" bedre ut enn "Penn A1", "Penn A4", "L 93", "Providence" og "Cato". Av rødsvingel med korte utløpere overvitret "Baroyal", "Cezanne" og "Leonora" langt bedre enn "Barcrown", og av rødsvingel uten utløpere var "Soberana" og "Kiruna" på topp, mens "Bellaire kom dårligst ut. Samtlige engkveinsorter klarte vinteren bra, men de norske sortene "Nor" og "Leiring" var likvel bedre enn "Denso" og "Barking". På Landvik kom engkvein og rødsvingel med korte utløpere tidligere i vekst enn rødsvingel uten utløpere.
Sammendrag
I forbindelse med at det er kommet flere såmaskiner på markedet som arbeider etter prinsippet om kontaktgjødsling, dvs. at gjødsel og frø plasseres sammen, er dette prinsippet for tildeling av gjødsel utprøvd i forsøk over to år. Effekt av kontaktgjødsling isolert er undersøkt, og også effekten av å gjødsle med en relativt liten mengde gjødsel om våren som kontaktgjødsel i kombinasjon med breispredning av resterende gjødsel på trebladstadiet. All gjødsla gitt som radgjødsling på tradisjonell måte har vært målestokk.
Forfattere
Ann Norderhaug Olav Arne BævreSammendrag
Kulturlandskap og landbruk er på mange måter selve grunnlaget for bygdeutvikling, men bærekraftige bygder er omvendt også en forutsetning for at vårt landbruk og kulturlandskap skal kunne opprettholdes på sikt. Distrikts- og landbrukspolitikken spiller en avgjørende rolle for muligheten for å opprettholde kulturlandskapsverdier. Både EU og LMD satser nå sterkt på bygdeutvikling og Distriktskommisjonen understreker at satsingen på landbruket fortsatt må være en viktig del av norsk distriktspolitikk. Når det gjelder kulturlandskapet ser vi imidlertid at utviklingen til tross for mange positive tiltak, fortsatt går i feil retning. Hvis det store potensial som ligger i kulturlandskapet for landbruks- og bygdeutvikling skal kunne utnyttes, er det derfor på høy tid å utnytte kunnskapen om kulturlandskapets verdier og virkelig satse på bruk og vern av kulturlandskapet!
Forfattere
Anders Lundberg Lars SekseSammendrag
Forskingsprosjektet "Kulturlandskap i endring i Hardanger, Sogn og Nordfjord - konsekvensar for opplevingsturismen på Vestlandet", som starta opp i 2004, har som føremål å granska endringar i kulturlandskapet i desse regionane, og finna eventuelle konsekvensar dette vil ha for turistnæringa. I det første prosjektåret har det vore lagt vekt på å granska biologiske endringar i kulturlandskapet og å identifisera viktige drivkrefter bak endringane. Granskingane viser at tal aktive fruktdyrkarar er redusert siste 10-åra, medan aktivt drive fruktdyrkingsareal også er redusert, men i mindre omfang. Marginale teigar går ut av drift, medan drifta på dei beste bonitetane vert intensivert. Det er laga visuelle bilet-modellar for korleis landskapet vil sjå ut dersom denne utviklinga held fram under ulike rammevilkår. Vidare er det gjennom intervju gjort granskingar av brukarane sitt syn på eiga framtid. Her går det fram at mykje negativ omtale av norsk landbruk i presse og i samfunnet elles vert sett på som eit tydeleg problem for næringa; det skapar frustrasjon mellom yrkesutøvarane og kan vera ein viktig faktor i å hindra rekruttering.
Sammendrag
En av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag er gjengroing og dermed tap av biologiske og kulturhistoriske verdier. Det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging av aktiviteter og utvikling av undervisningsmateriell kan kulturlandskapet tas i bruk som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.
Sammendrag
Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at mange plantepopulasjoner reduseres og isoleres. Dette gjelder ikke bare sjeldne og truete arter men også arter som hittil har vært vanlige. En studie av kattefot i Trøndelag viser denne utviklingstrenden. Helhetlig planlegging som ivaretar større arealer gammel kulturmark samt spredningskorridorer i landskapet vil sannsynligvis være nødvendig for at forekomstene og nyrekrutteringen hos mange kulturmarksarter skal kunne sikres. Det forutsettes også at skjøtsels- og forvaltningsplanene legger opp til langsiktige og målretta tiltak
Sammendrag
Et forsøk med plensorten Nor i Telemark i 2003/04 viste følgende: (1) Ved frøavl av engkvein fører kutting av frøhalmen til 10-15% reduksjon i neste års frøavling sammenliknet med tradisjonell halmfjerning. (2) Etter fjerning av engkveinfrøhalmen er det ingen grunn til å avpusse stubben, selv om denne er 15-20 cm lang. · (3) (3) Brenning av engkveinfrøeng kan ikke anbefales, verken høst eller vår. Vårbrenning kan riktignok redusere forekomsten av markrapp, men gir samtidig mindre frøavling av engkvein.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
For å møte mjølkeprodusentane sitt behov for kunnskap om dyrking og utnytting av kvitkløver som beitevekst har avtalepartane i jordbruket finanisert eit fire-årig prosjekt "Kvitkløver som beitevekst til mjølkekyr". Hovudresultat frå tre forsøk der ein undersøkte beiteopptak og mjølkeproduksjon ved ulike beitetilbod og kraftfôrnivå er presentert. Andelen kvitkløver varierte frå omlag 13 til nærmare 40% av TS-avlinga. Kvaliteten på beita var jamt over svært god. Det var mindre utbytte enn venta av å auke beitetilbodet frå 12 til 24 kg TS per dyr og dag, både med omsyn til beiteopptak og mjølkeproduksjon. Utbyttet av å auke kraftfôrtildelinga frå 4 til 7 kg var også reltivt lite (0,4 kg mjølk per kg kraftfôr). På bakgrunn av desse undersøkingane kan det såleis sjå ut til at det verken er rekningssvarande med svært høgt beitetilbod (> 18 kg TS per dyr og dag) eller å gje meir enn ca 4 kg kraftfôr til mjølkekyr som får kvitkløverbeite av høg kvalitet.