Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Rapporten beskriver en videreutvikling av erosjonsmodellen GIS avrenning, som ble utviklet i 2001 til bruk i områdebaserte tiltaksplaner. GIS avrenning er utvidet med nye funksjoner for å beregne retensjon i fangdammer og vegetasjonssoner, registrering av andre erosjonsformer og hydrotekniske tiltak, datautveksling med andre systemer, forenklet brukergrensesnitt og standardiserte rutiner for import av data fra registre over sentrale tilskuddsordninger. Fylkesmannen i Vestfold har benyttet GIS avrenning til erosjonsberegninger for de enkelte nedbørfelt innen fylket. Goksjø-prosjektet har benyttet GIS avrenning til å beregne erosjon på delnedbørfeltnivå, og effekter av forskjellige driftstyper og tiltak. Erfaringene i prosjektet viser at GIS avrenning er et fleksibelt og allsidig planleggingsverktøy tilpasset flere ulike målgrupper. Det kan benyttes på flere detaljeringsnivåer - fra de overordnede tiltaksanalysene på nedbørfeltnivå, til de helt konkrete tiltakene på det enkelte skifte. Rapporten beskriver også en del områder der det vil være nyttig å videreutvikle modellen.
Sammendrag
Gjødsling med kompostert sauetalle der ein har brukt lauvflis, kveitehalm eller ei blanding av desse som strø har gitt engavlingar på linje med rein sauegjødsel i økologisk drift, medan bruk av sagmo (bartre) som strø har gitt lågare avlingar. Blandingseng gras og kløver har gitt større avlingar, høgare proteininnhald, lågare fiberinnhald (2. slått) og lågare fôreiningskonsentrasjon enn rein graseng. Ved første slått var likevel proteininnhaldet lågt i blandingsenga. For å oppnå tilfredsstillande fôreiningskonsentrasjon (0,85-0,90) og ikkje redusere proteininnhaldet ytterlegare kan ikkje slåttetidspunktet for ei blandingseng i økologisk drift setjast ut mange dagar etter at timotei (dominerande grasart) skyt.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I prosjektet "Vinterskade i eng på Vestlandet" har ein sett på i kva grad ein kan påverke overvintringa av enga ved å nytte ulike hausteregime, gjødselmengder og frøblandingar. I prosjektet har det vore forsøksfelt ved fem ulike lokalitetar i Sogn og Fjordane og Hordaland som erfaringsvis har hatt problem med vinterskade i eng. Frøblandingar med basis i timoteisorten Grindstad har vist seg å vere svært veleigna og minst like god som frøblandingar med nordnorske/vintersterke sortar. Svært intensivt driftsopplegg med 2 slåttar og beite i september har gitt klar svekking i overvintringsevna utover i engperioden på to av stadane. Krav om høg foreiningskonsentrasjon i grovfôret til mjølkekyr gjer det vanskeleg å oppnå full vinterherding. I bygder som har tøft vinterklima kan ein rette på mykje ved å la vere å hauste eller beite hardt etter andreslått.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Olav Martin SynnesSammendrag
It has been investigated whether green fodder crops and dicotyledonous weeds may contribute to more balanced diets for ruminants, according to Co, Cu and Mo, than perennial grasses do. Vicia faba was found useful for diets otherwise low in Co or with a high Cu:Mo-ratio. To increase the Cu:Mo-ratio Lolium multiflorum and Raphanus sativus were the most appropriate species.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I prosjektet "Vinterskade i eng på Vestlandet" har ein sett på i kva grad ein kan påverke overvintringa av enga ved å nytte ulike hausteregime, gjødselmengder og frøblandingar. I prosjektet har det vore forsøksfelt ved fem ulike lokalitetar i Sogn og Fjordane og Hordaland som erfaringsvis har hatt problem med vinterskade i eng. Frøblandingar med basis i timoteisorten Grindstad har vist seg å vere svært veleigna og minst like god som frøblandingar med nordnorske/vintersterke sortar. Svært intensivt driftsopplegg med 2 slåttar og beite i september har gitt klar svekking i overvintringsevna utover i engperioden på to av stadane. På tre av stadane har ulikt hausteopplegg ikkje hatt innverknad på den botaniske samansettinga i eng. Skade av is vert ofte dramatiske og profilering av utsette areal vil vere eit effektivt tiltak.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Som en del av prosjektet "Utvikling av økologiske metoder for frøavl av gras og kløver" har vi undersøkt om ulik utnyttelse av førsteårseng av timotei virker inn på avlingsnivået i andre og tredje engår. Forsøka viser at vi får større andre- og tredjeårsavling om førsteårsenga slås som vanlig slåtteeng eller grønngjødslingseng enn om det høstes frø allerede i første engår. Men for å få kraftige grasplanter og unngå at uønska kvitkløver brer seg i enga, bør vi ikke avpusse mer enn to ganger i første engår. Inntil flere resultater foreligger vil vi anbefale at førsteslåtten tas forrholdsvis seint, etter skyting av graset (ca 20.juni), og andreslåtten innen midten av august.
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse de tre årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Først etter flere års forsøk vil en kunne si om det er så store forskjeller mellom høsthvetesortene at dette må tas hensyn til ved varsling.
Forfattere
Øystein Sogn Jon Magne HoltenSammendrag
I dag produseres det nok mat i verden til å mette alle. Likevel sulter nær én mrd. mennesker. Årsakene til den manglende matsikkerheten skyldes i hovedsak politiske, økonomiske og sosiale forhold som for eksempel fattigdom, sosial uro og manglende kjøpekraft - og ikke produsert mengde mat. Ei rekke eksempler fra utviklingsland har vist at økologiske landbruksmetoder har økt matsikkerheten, avlingene og inntektene blant fattige småbrukere som nettopp er de med høyest mat-usikkerhet. Med vektlegging av biodiversitet, resirkulering av næringsstoffer, synergier mellom planter, dyr og jord, samt bevaring og regenerering av naturressursene bidrar økologisk landbruk i utviklingsland til produksjon av trygg og variert mat. Først og fremst lokalt på gården og for lokale markeder, men også for eksport. Økologisk landbruk er bærekraftig på lang sikt.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
Soil nematodes are important components of soil ecosystems, but have so far received little attention in organic farming. Many free-living nematodes are important for decomposition and mineralization processes, and it is estimated that the nematode grassing of bacteria would mobilise up to 124 kg N ha-1yr "1. Furthermore, their feeding activities on the rhizoplane may reduce microbiological immobilisation of nitrogen. In organic farming the use of clover and other nitrogen fixating legumes is important for securing appropriate nitrogen levels. Clover is an excellent host for a wide range of plant parasitic nematodes. In organic farming damage has so far been reported for root lesion nematodes (Pratylenchus spp,), clover cyst nematode (Heterodera trifolii) and the northern root knot nematode (Meloidogyne hapla). Nematode monitoring is a prerequisite for management. Effective control measures of plant parasitic nematodes and good management systems for beneficial nematodes would allow for increasing yields and improved quality. Organic farming puts new challenges to the science of nematology, and would profit from a close interaction between nematology and soil science.
Sammendrag
Et prosjekt (2002-2005) har blant annet som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Den eksisterende LTI-bommen viste bedre resultater i 2004 enn i 2003, mens Klip Klap sprøyten viste noe under gjennomsnittet. Dyser med en toppvinkel på 65 og 800 ved 0,5 MPa og 100 til 200 mm avstand til de nærmeste bladene viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig visuelt resultat, men en lavere analysert avsetning. Slike dyser kan likevel være aktuelle å kombinere, der en er ekstra utsatt for avdrift av væske. Prosjektet fortsetter ut 2005.