Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Helge Bonesmo Anne Stine Ekker Anne LangerudSammendrag
Ut frå behov for ein kontinuerleg og presis skala for fenologisk utvikling hos grovfôrvekstar, har vi prøvd ut ein metode som reknar ut numeriske gjennomsnittsverdiar på basis av klassifiseringar av fleire enkeltskudd. For timotei og engsvingel fanga den framkomne skalaen godt opp fenologiske endringar innanfor korte tidsrom både tidleg og seint i vårvekstperioden, og det var sikre samanhengar mellom dei utrekna gjennomsnittsverdiane og innhaldet av fôreiningar, NDF og råprotein i både vårvekst og gjenvekst. For raudkløver var det også god samanheng mellom fenologisk verdi og fôrkvalitet, men i vårveksten var det store endringar i kvalitet innan små intervall på skalaen. Til forskingsføremål er metoden og resultatet vesentleg betre eigna enn vurderingar etter ein tradisjonell og kvalitativ skala.
Sammendrag
Blomster er både dekorative og viktig i hverdagslivet vårt. Euphorbia pulcherrima Willd. Ex Klotzsch, julestjerne (poinsettia på engelsk) er en av de blomstene som har stor symbolverdi og som dyrkes i mange land i verden (Ecke III et al. 2004). Julestjernen har blitt vår mest populære juleblomst. Det produseres faktisk mellom 5 og 6 millioner julestjerner årlig i Norge (Hagen 2004). Julestjernen framviser store variasjoner i forskjellige deler av verden, fra å være høye og busklignende til kompakte potteblomster med mange grener. Mange patogener og skadegjørere kan angripe julestjerne, blant annet virus. Poinsettia mosaic virus (PnMV) og poinsettia latent virus (PnLV) er to virus som ofte infiserer julestjerne. PnMV forårsaker symptomer på bladene slik at kvaliteten blir redusert i følsomme sorter. Vi ønsker å lage PnMV-resistent julestjerne for å kunne få til en julestjerne av ennå høyere kvalitet. I tillegg ønsker vi å bruke samspillet mellom PnMV og julestjerneplanta som et modellsystem for å bygge opp kompetansen på genmodifisering av planter.
Forfattere
Trond Rafoss Magnus Gröntoft Matthew Laurenson Seishi Ninomiya Iver Thysen Tor-Einar SkogSammendrag
Utviklere av beslutningsstøttesystemer for landbruket i de nordiske landene; Danmark, Norge og Sverige har, sammen med kolleger i Japan og på New Zealand, blitt enige om å lage et felles data-fil-format for utveksling av landbruksmeteorologiske data i form av et XML-skjema. Hovedintensjonen med den standarden som foreslås, er til bruk i databaserte varslingssystemer for planteskadegjørere, både i tjener- og klient-applikasjoner. De nordiske landene ønsker også å dele ressurser med hensyn til beregningsoppgaver, eksempelvis benytte hverandres kontroll- og rekonstruksjons-rutiner for værdata og forsterke samarbeidet generelt. Drivkraften bak dette arbeidet er ønsket om øket kvalitet på beslutningsstøttesystemer såvel som deling av kostnader.
Sammendrag
Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.
Sammendrag
Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.
Sammendrag
Friskt, sortsekte utgangsmateriale for formering av vegetativt formerte vekster er et viktig tiltak for å bekjempe virus og bakterier. Enkelte arter av sopp, nematoder og insekter kan også følge plantematerialet, og et friskt formeringsmateriale er en forutsetning for en vellykket bekjempelse. Prosessen for å framstille et slikt materiale kalles fremavl. Fremavl krever samspill mellom brukere, foredlere, FoU-miljøer, kontrollorganer og politiske myndigheter. Et slikt samspill er godt utviklet i Norge og gir sammen med et kjølig klima og god avstand mellom produksjonsenhetene gode muligheter for produksjon av friskt plantemateriale. Eksempler på vellykket bruk og markedsføring av fremavls-materiale er G3 Ungplanter sin satsning på blomster og E-plant Norge sin produksjon av grøntanleggsplanter.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Jan Meland Torbjørn Takle John Harald Rønningen Tomas HesthamarSammendrag
Artikkelen oppsummerer inntrykk frå ein studietur for å sjå på frukttreproduksjon og plantemateriale i Belgia og Nederland. Gartnerhallen sette saman ei arbeidsgruppe på 5 personar, og finansierte studieturen som skulle klarleggja konkurransesituasjonen og finna strategiar for norsk produksjon. Nær 100% av alle epletre som vert produserte var knipetre - dette er 2-års tre som ber gode avlingar året etter planting. Prisen er ikkje høgare enn for eitt-årig grønpisk i Norge, så konkurransen for norske frukttreplanteskular vert særs hard ved evt. opning for import av eple- og pæretre.
Forfattere
Line Rosef Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fytoremediering er bruk av planter for helt eller delvis å fjerne eller uskadeliggjøre bestemte forurensende stoffer i jord, sedimenter, grunnvann, overflatevann og avløpsvann. Det ble gjort en befaring til Mannfjell gruve, Meråker kommune, Nord-Trøndelag for å undersøke mulighetene for fytoremediering i dette området. Slik vannforholdene i og ved gruvene og utslippsmengdene av kobber og sink er i dag, vil fytoremediering neppe kunne bedre forurensningssituasjonen verken i vassdragene eller omkringliggende landareal. Gitt at nødvendige fysiske tiltak blir gjennomført i forkant, kan det seinere være aktuelt å teste remedieringsegenskapene hos et utvalg av stedegne arter. Her må en se på disses evne til å ta opp og seinere fordele tungmetaller mellom røtter og høstbare overjordiske deler, samt hvordan de kan oppformeres og etableres i felt.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fôrkvaliteten på fjellbeite vart undersøkt sommaren 1999 ved to stølar i Valdres ved bruk av NIRS. Fordøyelegheita var høg først i juli månad. Etter det var det eit jamt fall utover sesongen, men minst fall på eit smylerikt beite. Det var lågast fordøyelegheit på beite dominert av sauesvingel og sølvbunke. Det var over 15% råprotein i tørrstoffet i alle prøver først i juli med jamn nedgang utover sesongen. Vierblad inneheldt meir protein enn gras/urtevegetasjon. Fôrverdien av smyleblad (Deschampsia flexuosa) vart spesielt undersøkt ettersommaren 2000. Fordøyelegheita var høg med små endringar frå sist i august til sist i september. Proteininnhaldet var derimot svært lågt, og prøvene viser at proteinforsyninga er hovudproblemet på smylerike beite på ettersommaren.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Lars Nesheim Astrid JohansenSammendrag
Trøndersommaren gir ikkje grunnlag for årssikker produksjon av mais til vinterfôr sjølv om ein plastlegg kulturen frå våren av. Vekstsesongen er oftast for kort, og det er for få verkeleg varme høgsommardagar til at kolbane når det ønska innhaldet av stivelse. Truleg var åra 1997 og 2002 dei to einaste i tiårsperioden 1995-2004 ein kunne ha oppnådd store avlingar med god nok kvalitet. Det vil framleis vere den grasdominerte enga som forsyner trønderske mjølkekyr med stordelen av vinterfôret.