Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Erik Jautris Joner D. Hirmann O.J.H. Szolar D. Todorovic C. Leyval A.P. LoibnerSammendrag
An experiment was conducted to distinguish priming effects from the effects of phytoremediation of a creosote-polluted soil. The concentration of 13 polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), and their combined soil toxicity (using four bioassays), was determined on recently excavated, homogenized soil and on such soil subjected to a time-course phytoremediation experiment with lucerne.The results showed a high priming effect, with minor positive and synergistic effects of planting and fertilization on PAH degradation rates. At the end of the experiment, PAH degradation reached 86% of the initial 519 mg PAHs kg-1. Two of the four toxicity tests (bioluminescence inhibition and ostracod growth inhibition) corroborated the chemical data for residual PAHs, and indicated a significant reduction in soil toxicity.We conclude that priming effects can easily surpass treatment effects, and that an unintentional pre-incubation that ignores these effects can jeopardize the full quantitative assessment of in situ bioremediation of contaminated soil.
Sammendrag
The main models within the MILDRI modelling network for studying plant protection, PVNOR, a dynamic model which simulates the development of weeds and diseases in cereals, and FARMNOR, an economic analysis model for choosing and evaluating management practices, were used to predict the effect of different production systems on the need for plant protection measures, and the resulting yield and economic output in different climatic situations. The simulations were run for 22 years using historic weather data. The study showed that PVNOR reflected fairly well the changing plant protection problems and agricultural consequences which emerged during the simulation period, and that the model handled the interactions between the large number of variables involved in such perennial systems. The combination of PVNOR and FARMNOR proved to be a valuable analytical tool, which in addition to predicting plant protection problems and consequences, also allows the prediction of resulting economic outcomes arising from different cereal production systems.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Skog er den vanligste naturtypen i folks nærmiljø i Norge. Skogen er sterkt påvirket av skogbrukspraksis siste 50-100 år. På 1970- og 1980-tallet ble det utarbeidet retningslinjer for tilpasninger av skogsdriften i rekreasjonsområder. Anbefalingene gikk ut på en større differensiering i skogskjøtselen. Tilpasninger av skogsdriften ble da gjennomført i noen større byer, men hadde utover dette lav prioritet i lokale planer i de vel 900 andre norske byer og tettsteder. Siden 1990-tallet har det blitt større fokus på naturvern og biologisk mangfold. I dag bor om lag 80 % av den norske befolkning i byer og tettsteder. Urbane skoger beliggende inne i eller i nærheten av byer og tettsteder i Norge, utgjør i underkant av 2 % av skogarealet. Bruk av skog i fritiden betegnes som skogbesøk, og nasjonale brukerundersøkelser antyder at det årlig gjennomføres om lag 100-200 millioner skogbesøk. Rapporten understreker betydningen av sosiale verdier i urbane skoger, der folkehelse, oppvekstmiljø, og skogens estetiske kvaliteter er viktigst. Dette er samfunnsverdier som langt overstiger direkte salgbare produkter fra skogen, men samtidig er dette verdier som i liten grad er realiserbare for skogeiere. Rapporten angir et behov for å utvikle forvaltningsmodeller og planer med større fokus på menneskets adferd og naturopplevelser. Jeg skisserer noen alternative spor å følge, knyttet til et bedre planverktøy og metoder for mer lokaltilpasset skogskjøtsel. Forvaltningen av urbane skoger synes også å stå seg på større grad av tverrfaglig samarbeid og involvering av lokalsamfunnet. Det foreslås en firedelt forvaltningsmodell beregnet for urbane skoger med kategoriene A. Generelle hensyn, B. Spesielle hensyn, C. Verneområder og D. Serviceskog.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Problemstillinger knyttet til tørking av trevirke og tørkekvalitet hos de ferdige produkter er gjenstand for kontinuerlig og allsidig innsats, såvel vitenskapelig, som teknisk og merkantilt, og slike forhold tillegges stadig større kommersiell vekt. Den komplekse natur av sammenhengen tre - fukt er på nytt bekreftet i det gjennomførte arbeidet. Trefuktigheten influeres simultant av mange faktorer, så som luftfuktighet (i omgivelsene), temperatur (i omgivelsene), trestykkets størrelse, trestykkets kvalitet og tørketemperatur. I denne rapporten presenteres resultater for enkeltstående effekter av 1)tørketemperatur og 2)prøvebitens lengde/kvalitet for gitte likevektsklima. Trefuktighet ble bestemt ved tørke/veiemetoden. De viktigste resultatene består i en tallfesting av sammenhengen mellom tørketemperatur og nedgang i likevektsfuktighet (LVF), og i påvisning av høyere LVF for lengre trestykker. Vanlig kommersiell trelast av gran ble benyttet, men resultatene forventes også å kunne anvendes for furu. Eksperimentet for effekt av tørketemperatur benyttet planker fra 8 stokker tørket ved fire temperaturer fra 30 til 120°C. Små feilfrie prøver ble så preparert og benyttet for å bestemme LVF ved fire nivå for relativ luftfuktighet (RF) i intervallet 33 til 97 % RF, separat for henholdvis adsorpsjon og desorpsjon. Resultatene viser at LVF reduseres med en faktor som øker proporsjonalt med kvadratet av temperaturen, slik at LVF ved 90°C er 95% og ved 120°C 88% av LVF for friluftstørket tre. Resultatene står i et rimelig forhold til sammenlignbare undersøkelser, herunder oppgitt effekt for tre varmebehandlet ved vesentlig høyere temperaturer. For vanlig industriell trelast tørket ved 70-80 °C betyr dette at LVF reduseres til ca. 97 % av LVF-verdiene oppgitt for friluftstørket trelast. Dette vil kunne ha praktisk betydning, og mest for de mest krevende tørkekvaliteter. Lengdeeffekten ble undersøkt på 5 industrielt tørkede granplanker. Prøvebiter i 6 kombinasjoner av lengde og kvalitet fra 9 mm feilfri til 90 cm naturlig kvalitet inngikk. LVF ble bestemt for et gitt klima (40°C, 65% RF), separat for adsorpsjon og desorpsjon. Resultatene viser at LVF øker proporsjonalt med logaritmen av prøvebitens lengde. LVF for planker i full lengde kan være ca. 1,0 %-enhet høyere enn for helt korte prøver. Dessuten viste prøver av naturlig kvalitet 0,4 %-enheter lavere LVF enn feilfri prøver av samme lengde. Disse forholdene vil ha betydning for fuktighetseksperimenter med trelast av vekslende størrelse. Også hysterese* økte proporsjonalt med lengdens logaritme, fra forholdstall 1,0 ved ”mikroskopisk korte” biter til 0,87 for trelast i full lengde. LVF for desorpsjon er vesentlig mer lengdeavhengig enn LVF for adsorpsjon. Hysteresen økte fra ca. 1 %-enhet ved luftfuktighet 30% til ca. 2%-enheter ved 95% luftfuktighet. Resultatene tyder også på at tre tørket ved høyere temperaturer kan ha større hysterese. * Hysterese – en fysisk egenskap som ”henger” etter, for eksempel dødgang på et ratt eller forskjellig LVF ved adsorpsjon og desorpsjon.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
The Norwegian government aims that ten percent of the total agricultural area must be grown ecologically by 2010. A further goal is that ecologically grown vegetables should cover 15 % of the market. In spite of earlier efforts, the production and sale of ecological vegetables is still on a very low level. Successful production of organic greenhouse vegetables requires a good knowledge of both organic principles and effective greenhouse production. In order to increase the marketable yield, agronomical problems concerning the transition from conventional to organic greenhouse production should be solved. The main challenge in this sense is the proper use of organic growing media and fertilisers. In 2003, Planteforsk Særheim Research Centre started a trial to develop a growing concept for ecologically grown greenhouse tomatoes following the standards set up by the Norwegian Food Safety Authority and controlled by "Debio". In order to avoid problems with soil borne pests and diseases and to reduce the risk of losses of plant nutrients, plants were grown in limited beds. This system gave good results in earlier experiments in Sweden (Gäredal and Lundegårdh, 1998) and might quicken the transition from conventional to ecologic production. Growing media used in the trail were peat, a mixture of peat and bark or a mixture of soil and straw with a volume of 25 or 75 litres per m2. Some of the treatments received a basic fertiliser, consisting of composted chicken or pig manure, while other treatments received no basic fertiliser. In order to meet the nutritional requirements of the plants, organic fertiliser was given regularly during the growing season. A solution of organic nutrients using drip irrigation or the coarse fraction of cattle manure applied three times a week was used. In a control treatment, plants were grown on peat bags with a volume of 25 litres per m2 and fertilised with conventional mineral nutrition. Tomato transplants were planted in week 10 and harvested until week 44. Input and output of nutrients were recorded. Results showed great differences in marketable yield between the different treatments. Plants grown in peat with a volume of 25 litres and only given a solution of organic nutrients gave a low yield (26 kg/m2) and problems with blossom end rot (33 %). Low volume hampered a proper supply of organic fertilisers. Plants grown on 75 litres of a mixture of peat and bark or a mixture of soil and straw, including compost and fertilised with cattle manure, gave a yield of 39 and 37 kg/m2 respectively. Control plants yielded 39 kg/m2. This shows that a normal yield can be achieved using organic growing media and fertilisers. In 2004 the growing concept will be further developed. It is also planned to develop a growing system for organic cucumber and lettuce production.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind MoeSammendrag
The performance of the plum rootstocks Marianna, Pixy and Wangenheim using St. Julien A as a standard to the cultivars Avalon, Edda, Excalibur, Jubileum, Reeves and Victoria Naa was assessed in a field trial at western Norway at 60° North. Trees were planted in spring 1999 and evaluated for the five subsequent years. The plant material was one year old whips, spaced 2.0 x 4.5 m and formed with a central leader as free spindles. Soil management were grass in the alleyways and herbicide strips 1-m wide along the tree rows. Tree size was significantly affected by the rootstocks after five years growth. Wangenheim produced the smallest and St. Julien A and Pixy the largest trees as measured by trunk cross-sectional area in average for the different cultivars. Pixy produced the largest yields per tree to the cultivars Edda, Excalibur and Reeves while St. Julien A was the most productive to Avalon, Jubileum and Victoria Naa. Trees on Pixy were the most yield efficient for all cultivars with the exception of Victoria Naa. The fruit sizes were in general large, but became affected by the different rootstocks to some extent. Depending on the cultivar, fruit size was favourable affected by Pixy and St. Julien A, while trees on Marianna produced the smallest fruits. Fruit quality characterized by the content of soluble solids was in general high and did not differ between trees on the various rootstocks. The cultivar Avalon had the largest amounts of soluble solids.
Sammendrag
Anaerob behandling av våtorganisk avfall er på vei inn i norsk avfallsbehandling. Anaerob behandling har to sluttprodukter, metan og biorest. Bioresten inneholder organisk materiale og næringsstoffer og har derfor interesse som gjødselvare. Egenskapene til bioresten vil avhenge av råvarer som tilføres prosessen og av hvilke prosesstrinn den går gjennom under og etter anaerob behandling. Det er først og fremst tre produktformer det finnes erfaringer med. Flytende biorest er rik på lett tilgjengelige næringsstoffer og har potensial for bruk som hurtigvirkende gjødsel. Konsentrasjoner av næringsstoffer er høy og har relativt god balanse mellom hovednæringsstoffene. Det kan derfor være aktuelt med årlig gjødsling, uten at dette kommer i konflikt med mengdebegrensninger i gjødselvareforskriften. Flytende biorest tar i stor grad vare på næringsstoffene i avfallet og vil antakelig kunne benyttes som et alternativ til husdyrgjødsel der landbruket ikke har tilgang til dette. På den annen side krever det lagring og transport av store volumer, og både økonomi og avsetningsmuligheter i et slikt alternativ bør utredes videre. Gjennom videre foredling tapes mye av lett tilgjengelig nitrat og kalium. Avvannet og kompostert biorest vurderes derfor som jordforbedringsmidler med en viss gjødseleffekt. Kompostert biorest vil kunne benyttes som råvare i et dyrkingsmedium hvor den vil kunne fungere som en stabil og forutsigbar råvare. Kompostert biorest har et allsidig bruksområde og kan benyttes både av profesjonelle brukere og hobbydyrkere. Avvannet biorest kan først og fremst benyttes som jordforbedringsmidler med en viss gjødseleffekt til bruk på landbruket og grøntarealer. Enkelte avvannede biorester kan ha potensiale for bruk i dyrkingsmedier, om det er aktuelt bør man det gjøres en grundig vurdering av biorestens egenskaper i forkant.
Forfattere
Magne Sætersdal Ivar Gjerde Hans Blom Per Gerhard Ihlen Elisabeth W. Myrseth Reidun Pommeresche John Skartveit Torstein Solhøy Olav AasSammendrag
Vascular plants were investigated as a potential surrogate group in complementary small scale site selection, such as woodland key habitats in Scandinavia. We compared the response of vascular plants to environmental gradients to that of seven other plant, fungal and animal groups within a forest reserve in western Norway using data from 59 plots of 0.25 ha. We also examined whether the spatial changes in species (beta-2 index) of vascular plants matched that of the other groups. All seven groups responded to the same gradients in nutrient richness and humidity as the vascular plants. Furthermore, changes in species composition of vascular plants were reflected in comparable degrees of change among the “target“ groups. The lower the degree of change in species composition between plots in the “target“ groups relative to that of vascular plants, the higher the percentage “target“ species encompassed in a complementary selection of sites based on vascular plants. We conclude that in practical site selection of small scale sites of conservation value, such as woodland key habitats, vascular plants may be used in combination with an inventory of important habitats for rare and/or redlisted forest species, such as dead wood, old trees, deciduous trees, and cliffs.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Timotei: Som standard vekstregulering i timoteifrøenger på Østlandet anbefales CCC (267 ml/daa CCC 750 eller 435 ml/daa Cycocel Extra, begge tilsatt klebemiddel) ved begynnende strekningsvekst. I middel for 10 felt i åra 1999-2003 gav denne behandlinga 23% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. I frodige andreårsenger kan det i tillegg være aktuelt å supplere med Moddus i dosen 30 ml/daa ved skyting. Mye tyder på at behovet for vekstregulering på Østlandet er større i Grindstad enn i Vega, og større i andre enn i første engår. Knut engrapp: I middel for tre felt gav vekstregulering med CCC 750 (267 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst henholdsvis 28 og 25% auke i frøavlinga av Knut engrapp. På dette grunnlag vil vi tilrå at bruksområdet for CCC og Moddus utvides til å omfatte engrappfrøeng. Sprøyting er viktigst i veletablert førsteårseng med stort avlingspotensiale. Klett rødsvingel: Frøavlinga av Klett rødsvingel er ofte mer begrenset av mangel på frøstengler enn av legde i tida fra blomstring til høsting. Av denne grunn er behovet for vekstregulering som regel mindre i Klett enn i den eldre norske sorten Leik. Moddus ser ut til å virke bedre i rødsvingel ved sein enn ved tidlig sprøyting, og inntil flere data foreligger, vil vi derfor anbefale at en vurderer behovet for vekstregulering i Klett forhold til avlingspotensialet ved skyting. Ligger det an til å bli mange frøstengler, kan en på dette tidspunktet sprøyte med Moddus i dosen 30-60 ml/daa, alt avhengig av hvor frodig enga er. Rødkløver: I middel for tre forsøk i 2002 og 2003 førte Moddus, sprøyta i dosen 100 ml/daa ved begynnende internodiestrekking (plantehøyde 10-25 cm), til en sikker auke på 15% i frøavlinga av Nordi rødkløver. På dette grunnlag vil vi anbefale at bruksområdet for Moddus utvides til å omfatte rødkløverfrøeng. Forsøka har derimot ikke vist noen avlingsgevinst ved Moddus-sprøyting i Betty eller Bjursele.
Forfattere
Jørn Høberg Svein EilertsenSammendrag
Det er kun ett gårdsbruk som driver aktiv jordbruksdrift innenfor utredningsområdet - Bønå i Visten, Vevelstad. Her drives det med 60 vinterfôra sau, tilsvarende 0,6 årsverk i kombinasjon med skogbruk og turisme. Det er 11 sauebruk totalt som har sommerbeite i utredningsområdet, med i overkant av 2.500 beitedyr. I tillegg er det 12 sauebruk som har beiteområder utenfor utredningsområdet men som kan ha streifdyr inn i området. Det er to beiteområder for storfe - hvorav ett fellesbeite. Det foreligger få planer om utvidelse av eksisterende jordbruksdrift og oppstart av ny jordbruksvirksomhet. Konsekvenser av 0-alternativet: Det foregår en kontinuerlig nedgang i antall driftsenheter i jordbruket i Nord-Norge. Nedgangen i antall bruk for kommunene i utredningsområdet forventes å følge denne trenden. I storfebeiteområdene kan det imidlertid bli aktuelt med økning av dyretallet og nye områder kan bli tatt i bruk til storfebeiting. Det er lite sannsynlig at det vil bli aktuelt med nydyrking eller gjenopptakelse av innmarksarealer som er gått ut av bruk. Det foreligger konkrete planer om gjenopptakelse av drift i beskjedent omfang på tre gårder i utredningsområdet. Konsekvenser av milde vernebestemmelser: Milde vernebestemmelser har små konsekvenser for videre drift og beiting av både innmak og utmark. Unntaket er planene om forbedring av storfebeitene i Andalen gjennom kratt- og skogrydding som vil bli hindret av forbud mot krattrydding. Dersom gårdbrukerne i utredningsområdet oppnår økt salgsverdi av sine produkter på grunn av at de er produsert i en nasjonalpark, kan konsekvensene av vern være positive. Konsekvenser av Strenge vernebestemmelser: Strenge vernebestemmelser utelukker videre jordbruksdrift på Bønå på grunn av forbud mot høsting på innmark. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Storfebeiting i Andalen, Stor- og Lislbørja kan bli pålagt restriksjoner som følge av tråkkskader på vegetasjonen. Strenge vernebestemmelser forventes ikke å hindre fortsatt høsting av naturressursene gjennom sauebeiting. Generelle konsekvenser av vern: Samlet sett har milde vernebestemmelser små konsekvenser for jordbruksaktiviteten i og rundt utredningsområdet. De strenge vernebestemmelsene får så store konsekvenser for jordbruksdriften på Bønå at den må avvikles. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Forslag til avbøtende tiltak: Ved innføring av milde vernebestemmelser vil gjennomføring av verneplanen ikke ha store konsekvenser for jordbruksaktiviteten. Ved strengt vern kan vernegrensen justeres slik at beiteområdet i Andalen faller utenfor.