Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Populærvitenskapelig – Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Unni Abrahamsen, Terje Tandsether
Sammendrag
Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatte dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring ved kraftig vekst og der en erfaringsmessig er utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder og forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-7 %. Størrelsen på avlings-reduksjonen vil avhenge av både kornart, kornsort og fangvekstart og sort av grasarten. Avlingsreduksjonen er størst i hvete og minst i havre. Det er enklest å etablere og få fangveksten godkjent i bygg og hvete, og det er mer usikkert i havre. Det italienske toårige raigraset regnes som sikkert å etablere. Det passer best i havre og 6-radsbygg, og der en vil bruke fangveksten til beite på høsten. Engelsk (flerårig) raigras er noe mindre aggressivt og egner seg bedre enn italiensk raigras i vårhvete og 2-radsbygg, men passer ikke i havre. Timotei ser ut til å konkurrere bedre med kornet enn en tidligere har trodd. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg og enda mer i hvete. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet. Engsvingel vil være en svært usikker fangvekst. Hundegras er mer interessant. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). Såmåte av både italiensk- og engelsk raigras som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Tre år med forsøk og erfaringer fra praksis viser tydelig at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et langvarig gjødslingsforsøk på morenejord med 40% eng i omløpet, ble matjordas moldinnhold nesten halvert i perioden 1930-1963, trolig som følge av økt pløyedybde. I samme forsøket har moldinnholdet nå stabilisert seg på et lavere nivå, med ca. 0,5% mer mold etter bruk av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel og nesten 1% mindre mold på ruter som har vært helt uten gjødsling. En stor nedgang i jordas moldinnhold ble også funnet på Kise forsøksgård i perioden 1952-1976, trolig av samme årsak som ovenfor. Her har nedgangen fortsatt fram til i dag, i et mindre tempo. Nedgangen er proporsjonal med moldnivået ved start. I et utvalg av 291 skifter fordelt på ulike jordarter over hele Østlandet, hovedsakelig med åpenåkerdrift, har moldinnholdet gått ned i løpet av de siste 10-12 årene på en stor andel av skiftene. Også her er nedgangen proporsjonal med moldnivået ved start. Nedgangen er størst i innlandsfylkene, hvor virkningen av endringer i vinterklima kan ha spilt en rolle. Dessuten er redusert jordarbeiding mindre utbredt i disse fylkene. I gjennomsnitt for begge de sistnevnte undersøkelsene representerer endringene i moldinnhold en nedgang på ca. 1% pr. år, sett i forhold til det opprinnelige nivået. Slike nedganger har langsiktige konsekvenser for jordas evne til å lagre og levere fra seg plantenæring, for jordas strukturstabilitet (og dermed for dens erosjonsrisiko) og for viktige fysiske egenskaper som vannlagring, luftveksling og temperaturforhold. Fortsatte nedganger i moldinnholdet kan hindres ved tilførsel av organisk materiale fra ulike kilder, ved økt andel eng i omløpet eller ved redusert jordarbeidingsintensitet. Førstnevnte alternativ er effektivt men dyrt, det andre alternativet krever endringer i driftsformen på mange bruk, mens det sistnevnte alternativet er enklest å gjennomføre.
Sammendrag
Jordforsk og NIVA har på oppdrag fra Statens Vegvesen utredet behov og muligheter for rensing av overvann og vaskevann knyttet til nytt veganlegg "Rv150 Store Ringvei Ulvensplitten-Sinsenkrysset". Forureseninger i avrenning fra veg er beskrevet, konsentrasjoner er estimert og behovet for rensing er vurdert. Dagens kjemiske og biologiske tilstand i Hovinbekken er beskrevet opp- og nedstrøms aktuelle påslippspunkter for overvann. Med bakgrunn i kommende krav fra EU"s Rammedirektiv for vann samt Oslo kommunes målsetting om gjenåpning av Hovinbekken flere steder nedstrøms dagens kulvertinnløp, bør tilført overvann fra planlagte veger og tunnel ikke forringe den vannkvaliteten Hovindbekken har ved innløpet av kulverten. Det er derfor foreslått bygging av to renseparker for behandling av overvann fra nytt veganlegg samt noen andre arealer: en rett sør for der Østre Aker vei krysser under Store Ringvei og en rett nord for tennishallene ved Valle. Renseparkene er hhv. 1800 og 1600 m², og våtvolum ved flommer er for begge anleggene anslått til ca 1000 m³ inkludert lukkede sedimentasjonsbassenger. Anleggene forventes å fjerne 60-80 % av viktige forurensningskomponenter, og vil gi en fordrøyning av vannløslige forurensninger. For behandling av vaskevann fra tunnelen er det skissert en renseløsning som består av et sedimentasjonsbasseng og et hovedbasseng med mulighet for lufting av tilført vaskevann. Behandlet vann pumpes batchvis til utslipp i Hovinbekken sammen med rent vann som infiltrerer fra fjellet. Vedlikehold av anleggene vil i hovedsak knytte seg til tømming av akkumulert sediment med intervaller på 1-5 år avhengig av akkumuleringsrate. Det vektlegges sterkt at renseparkene framstår som estetsike anlegg med vannvegetasjon og beplantning langs kantene.
Forfattere
Bjørn Nielsen Marit Jørgensen Magne Mo Åshild T. Randby Per Herman Rønning Rasmus SkjervagenSammendrag
Innblanding av Norstar Kvitkløver i såfrøblanding for engdyrking i et tradisjonelt 2 slåttsystem ved Planteforsk Vågønes Forskingsstasjon har gjennom 4 engår vist en gjennomsnittlig avlingsreduksjon per vekstsesong på 23 % tørrstoff per daa, i forhold til graseng uten innslag av kløver. Et gjødslingsnivå på 19 og 7 kg N per dekar per år for henholdsvis graseng og kvitkløvereng, samt høsteregimene som ble brukt er faktorer som må anses for å ha hatt innflytelse på de resultater som er oppnådd. Avlingsreduksjonen i forhold til grasenga har vært større ved 1. slått enn ved 2. slått. Kvitkløveren har vært bedre representert i enga ved 2. slått enn ved 1. slått, og har etablert seg med en jevnere bestand i de siste engår. Gjennomsnittlig andel av kløver i enga har vært 13 og 23 % av tørrstoff ved henholdsvis 1. og 2. slått. Forventede effekter på kjemisk sammensetning ved kløverinnblanding er i større grad oppnådd ved 2. slått enn ved 1. slått. Dette skyldes sen vekststart om våren hos kløveren og lav konkurranseevne i forhold til de øvrige artene i bestanden frem mot 1. slått. Ensileringsforsøk har ikke påvist problemer med å oppnå godt gjæringsforløp og god surfôrkvalitet ved kløverinnblanding og ved ulike utviklingsstadier i enga. I fordøyelighetsforsøk gjennomført på sau har kløverinnblanding i surfôr gitt økt fordøyelighet av både tørrstoff, organisk stoff, fett, og NDF. Gjennom fôringsforsøk på melkeku er det ikke påvist signifikante effekter av kløverinnblanding verken på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet i form av kjemisk sammensetning og smak, eller på vektendring hos dyra.
Forfattere
Christian Noell Mogens LundSammendrag
Nowadays agricultural firms are more often than in the past decades forced to adapt operations, plans, strategies etc. to changes and uncertainties in their legal and business environment. The Balanced Scorecard (BSC) as an approach to strategic controlling in agriculture is discussed as an answer to the growing management demands in Danish farms. A brief description of the BSC-concept, its development process as well as principle potentials and limitations is given. In a case example on a dairy farm the current Danish strategic planning framework and the BSC are compared. The need for a stricter orientation of strategic planning to external demands (customers, stakeholders) is emphasised. Necessary prerequisites for the implementation of the BSC-concept into practical farming are discussed. Finally five critical success factors to the BSC adoption by Danish farmers are identified.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Høye verdier av Fe(+II) og Mn(+II) i grunnvannet er uønsket fordi: 1) oksiske forhold vil føre til utfelling av jern (ferric) og mangan (manganic) og gi vannet en henholdsvis rødlig eller brun /svart farge; 2) slike utfellinger kan gi vannet en metallisk smak; 3) de samme forholdene som frigir jern og mangan i grunnvannet kan også frigjøre hydrogensulfid, noe som igjen kan gi vannet en smak av svovel; 4) utfelling av jern- og manganoksider kan tette rørsystemer. Det er derfor i mange år blitt jobbet med metoder, både fysisk-kjemiske og biologiske, for å redusere innholdet av jern og mangan i vann. Kjemisk oksidasjon av både Fe(+II) og Mn(+II) er pH-avhengig, oksidasjonsraten øker med økende pH verdier. Ved bruk av fysisk kjemiske rensemetoder blir løst jern og mangan fjernet ved oksidasjon i kombinasjon med utfelling og adsorpsjon. Dette skjer oftest ved et kjemisk oksidasjonstrinn etterfulgt av filtrering gjennom sand. Klorin alene eller i kombinasjon med kaliumpermanganat (KMnO4) er oksidasjonsmidler som har vært mye brukt. Bekymring angående farlige klorinerte biprodukter har imidlertid ført til at andre potensielle oksidasjonsmidler også er tatt i bruk. Her har særlig ozon (O3) vært sett på som et alternativ. Ved bruk av filtre for å fjerne jern og mangan fra drikkevann, er det ofte blitt observert at biologisk oksidasjon i tillegg til den rene fysisk/kjemiske oksidasjonen øker filtereffektiviteten betraktelig. Det finnes ulike metoder for biologisk jern og mangan fjerning: 1) VYREDOX metoden, 2) NITREDOX metoden, 3) overflatestrømning, 4) infiltrering i sand og 5) re-infiltrering.
Sammendrag
Farmers in northern Norway have experienced severe winter damage on grassland rather frequently, especially on flat areas and peat soils in regions with an unstable winter climate around zero degrees Celsius. Traditional drainage with drainpipes is normally not sufficient to prevent such damage in these areas. During the past two decades the use of open ditches and surface grading has become the main method of reclaiming and draining peat land. A new heuristic stochastic dynamic analysis method for problems like this, combining simulation and optimisation, is used to explore the profitability of surface grading of peat soils. This analysis indicates that the year in which a ley should be reseeded depends on stage in the growth curve when eventually the winter damage happens as well as on the severity of the damage. Given the present acreage subsidy payment, surface grading is normally profitable from a farmers point of view.
Populærvitenskapelig – Landskapsøkologi arealplanleggerens økologi?
Wenche E. Dramstad, Jan Heggenes
Forfattere
Wenche E. Dramstad Jan HeggenesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Norwegian dairy farmers are facing changes in the economic environment. Prices of products and concentrates are falling, while area and headage payments are increasing. The availability of grasslands has become more abundant. Impact of changes in economic conditions on production systems and profitability are examined. Linear programming models of dairy farms, with grain and beef as alternative enterprises, are designed to analyse the adjustments. Optimal production systems are largely determined by a combination of economic factors associated with the various inputs, outputs and support schemes together with availability of farm resources. The typical Norwegian dairy farm has a small quota compared to other farm resources. Producing a fixed milk quota with moderate yielding cows is then most profitable (1999-conditions). Early cut silage offered ad libitum is most profitable. Changes in the milk price have no effects on production as long as the quota is effective. If all of the land is utilised and grassland is the only possible land use, increased area payments have no production effects. If some grassland is not in use, area payments increase land utilisation as cows are fed less concentrate. If grain is also grown, increased grassland area payments result in more land allocated to grass. Forage and milk production become less intensive. By increasing headage payments, milk yield falls, as it is optimal to have more cows to produce the fixed quota output. This contributes to keep more grassland in production and in a more intensive forage production. Lower concentrate prices lead to increased use of concentrates and higher milk yields.