Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.
Sammendrag
Head-space sampling (HS) has been combined with enantioselective gas chromatography (GC) for the analysis of chiral and non-chiral monoterpenes present in the cortical tissues of five different Norway spruce clones. (1S)-()--Pinene, (1S,5S)-()sabinene, (1S)-()--pinene, and (4S)-()limonene dominated over (1R)-()--pinene, (1R,5R)-()-sabinene, (1R)-()--pinene, and (4R)-()-limonene.Results showed a large variation in the enantiomeric composition of cortical tissues between different clones. The development of HSGC greatly increased the speed of precise analyses of chiral monoterpenes in small samples and therefore offer excellent opportunities in studies on the ecophysiological and chemotaxomic roles of these chiral components
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
EMC is traditionally analysed using small, clear wood specimens. However, some discrepancy was observed in full-size boards in a sawmill. In this experiment specimens of varying length from 10 to 120 mm clear wood and from 120 to 900 mm natural quality were tested. Commercial spruce boards were used. After kiln drying and proper conditionning, the samples were kept in a constant climate (40 °C, 65% RH) for half a year, until apparent equilibrium was reached. The EMC was observed by the dry weight method separately for adsorption and desorption. The EMC (average for ad- and desorption) was found to increase proportionally to the natural logarithm of the specimen length. Further, clear wood showed sifgnificantly higher EMC than natural quality. While for desorption the EMC was hardly influenced by length, desorption was highly length dependent. The difference in EMC (desorption) between a full-length board and a 10-mm clear specimen was estimated to 0.013 (fraction of dry wood). Accordingly, the hysteresis A:D ratio decreased from 0.96 for the shortest specimens to 0.88 for the longest. The results verify and extend earlier findings and are important for understanding and estimating the wood-moisture interaction of kiln dried timber, particulary for high drying quality specifications. However, the difficulty of deciding the EMC for large specimens should not be underestimated.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Brokkoliproduksjonen har økt sterkt de siste fem årene her til lands. I dyrkningsperioden er brokkoli mindre problematisk enn blomkål når det gjelder fysiologiske kvalitetsfeil knyttet til klima. Brokkoli kan imidlertid være utsatt for hulrom i stengelen. Dette forekommer oftest ved sterk nitrogengjødsling og andre forhold som gir rask vekst. Brokkoli er rik på vitaminene A (karoten), C, K, E og folinsyre. Blant mineralene er det mest av jern, kalsium og kalium. Brokkoli inneholder også en lang rekke antioksidanter (karotenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater) som motvirker kreft, hjerte-karsykdommer, infeksjoner og mange andre sykdommer. Innhold av antioksidanter varierer sterkt for ulike sorter av brokkoli. Flere former for stress (sterkt lys, tørke og saltholdig jord) kan stimulere plantene til økt produksjon av antioksidanter. Bevaring av en god kvalitet gjennom lagring og omsetning av brokkoli er krevende fordi brokkoli er et blomsterorgan i rask utvikling som lett blir overmoden og gulner. Vanligvis holder brokkoli seg godt i 4 uker ved 0-4 °C og opp mot 100 % relativ luftfuktighet. Holdbarheten av brokkoli kan forlenges til 8 uker ved kjølig lagring i kontrollert atmosfære med 0,5 % O2 og 0-10 % CO2 i N2.
Sammendrag
Rensemetoder og bruk av fellingskjemikalier påvirker slammets egenskaper som fosforgjødsel. I ORIO-prosjektet Resirkulering av fosfor i slam ble dette testet i vekstforsøk og i laboratorieforsøk med bruk av slam fra 5 renseanlegg. De undersøkte slamtypene representerer ulike rensemetoder for fosfor (P) og ulik slambehandling. Prosjektet har også omfattet forsøk med alternative rensemetoder og slam på IVARs anlegg på Randaberg. I undersøkelsene har tilførsel av slam påvirket jordas pH, noe som kan påvirke tilgjengeligheten til de vanligste plantenæringsstoffene i jorda. Fosfor i biologisk behandlet slam hadde den samme gjødselverdien som P tilført i form av lettløselig mineralgjødsel, mens P i kalkbehandlet slam hadde høyere gjødselverdi enn tilsvarende tilført som mineralgjødsel. Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier og uten kalkbehandling hadde lav gjødselverdi. Det ble påvist at organisk materiale i slam til en viss grad kan motvirke at P bindes til overskudd av Fe og Al. Tilførsel av biologisk behandlet slam hadde en positiv effekt på tilgjengeligheten av tilført uorganisk P i jord. Noe av slammet felt med Al- eller Fe hadde også en positiv virkning på tilgjengeligheten av uorganisk P, men effekten var betydelig mindre. I et tilfelle hadde slikt slam negativ effekt. Laboratorieundersøkelser av slam fra IVAR, med 33 % innblanding av biologisk renset slam, hadde høyere innhold av lettløselig fosfor enn tilsvarende slam uten slik innblanding. Beregninger av utnyttingsgrad av gjenværende P i jorda etter høsting viste best ettervirkning av P fra biologisk renset slam og fra kalkbehandlet slam. Det forekom at slam med overskudd av fellingskjemikalier hadde negativ utnyttelsesgrad. Ved anbefalinger om bruk av avløpslam i planteproduksjonen er det ikke nok bare å ta hensyn til hvilke fellingskjemikalier som er benyttet i renseprosessen, en må også ta hensyn til jordas naturlige innhold av plantetilgjengelig P og jordas evne til å binde fosfor. En betydelig akkumulering av total P i overflatejorda ved bruk av slam kan være en potensiell miljørisiko på grunn av transport og tap av partikulært P ved erosjon.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til de tre engkveinforedlingene "LøEk 9601", "VåEk 2162" og "VåEk 2171" ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til engkveinsortene "Leikvin", "Nor" og "Leirin", samt krypkveinsorten "Nordlys". Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst i to forsøksfelt på Landvik (58o20"N) og ett forsøksfelt på Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår. Mens foredlingslinjen "LøEk 9601" var med i samtlige tre forsøksfelt (8 årsfelt) ble "VåEk 2162" og "VåEk 2171" kun etablert i ett av feltene på Landvik (2 årsfelt). Såmengden av bygg var 12-13 kg/daa, mens kveinfrøet ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. På Landvik, men ikke på Apelsvoll, ble det utført avlingskontroll som viste ei gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret på 479 kg/daa. Bruk av bygg som dekkvekst førte i første engår til en gjennomsnittlig reduksjon i kveinfrøavlingen på 32 og 12 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. Avlingsforskjellen mellom de to gjenleggsmåtene var imidlertid ikke signifikant på noen av forsøksstedene, verken i første eller i andre/tredje engår. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår på Landvik viste at gjenlegg av engkvein med bygg som dekkvekst kom bedre ut økonomisk enn såing i renbestand. For krypkveinsorten "Nordlys" var lønnsomheten like god ved etablering med eller uten dekkvekst. I middel av alle felt og gjenleggsmetoder oppnådde den beste målestokksorten "Leikvin" om lag 15, 57 og 49 prosent høyere frøavling enn de andre sortene "Leirin", "Nor" og "Nordlys". Sammenlignet med målestokksortene kom "LøEk 9601" for dårlig ut frøavlsmessig til at sortsgodkjenning kan anbefales. De to andre foredlingslinjene, "VåEk 2162" og "VåEk 2171", ble i to årsfelt på Landvik vurdert som dårligere frøprodusenter enn "Leikvin" og "Leirin", men bedre enn den dårligste målestokksorten "Nor". Bruksområdet til "VåEk 2162" og "VåEk 2171" er i stor grad sammenfallende med "Leirin" (plen og grasbakke). Ettersom verken "VåEk 2162" eller "VåEk 2171" er noen frøavlsmessig forbedring sammenlignet med "Leirin", har det liten hensikt å søke om sortsgodkjenning for disse to foredlingslinjene
Sammendrag
We have monitored the H. annosum colonization rate and expression of host chitinases in Norway spruce material with differing resistances. Transcript levels of three chitinases, representing classes I, II and IV, were monitored with real-time PCR. Ramets of two 32 -year-old clones differing in resistance were employed as host material and inoculation and wounding was performed. Quantification of fungal colonization: Multiplex real-time PCR detection of host and pathogen DNA was performed. Chitinase transcript levels were also monitored with real-time PCR. Three days after inoculation, comparable colonization levels were observed in both clones in the area immediately adjacent to inoculation. Fourteen days after infection, pathogen colonization was restricted to the area immediately adjacent to the site of inoculation for the strong clone (589), but had progressed further into the host tissue in the weak clone (409). Transcript levels of the class II and IV chitinases increased following wounding or inoculation, while the transcript level of the class I chitinase declined following these treatments. Transcript levels of the class II and class IV chitinases were higher in areas immediately adjacent to the inoculation site in 589 than in similar sites in 409 three days after inoculation, suggesting that the clones differ in the rate of chitinase-related signal perception. The spatiotemporal accumulation patterns obtained for the two clones used are consistent with their resistance classifications, these warranting further and more detailed studies on these chitinases.
Sammendrag
Artikkelen drøfter saltinnhold i ulike bygningsdeler i Bryggen i Bergen, saltets opphav og betydning i forhold til bevaring av trevirket. Ulike nedbrytningsorganismer i saltholdig tømmer er også vurdert.
Sammendrag
The anatomical defense responses in stems of Norway spruce (Picea abies) clones of different resistance to pathogenic fungi were characterized over time and distance from small mechanical wounds or wounds inoculated with the root rot fungus Heterobasidion annosum. Common responses for both treatments included division of ray parenchyma and other cells in the cambial zone, accumulation of phenolic inclusions in ray parenchyma cells, activation of phloem parenchyma (PP) cells, and formation of traumatic resin ducts (TDs) in the xylem. TD formation occurred synchronously from a tangential layer of cells, or symplasmic domain, within the zone of xylem mother cells. TD induction is triggered by a signal, which propagates a developmental wave in the axial direction at about 2.5cm per day. TDs are formed at least 30cm above single inoculations within 16–36days after inoculation. The size and number of TDs is attenuated further away from the inoculation site, indicating a dose-dependent activity leading to TD development. Compared to sterile wounding, fungal inoculation gave rise to more and larger TDs in all clones, and multiple rows of TDs in weak clones. Fungal inoculation also induced the formation of more new PP cells, increasing the number of PP cells in the phloem in the year of inoculation up to 100%. TD and PP cell formation was greater in susceptible compared to resistant clones and after fungal versus sterile inoculation. Potential mechanisms responsible for this variable response are discussed.