Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
This paper focuses on the cropping systems in northern European countries such as Norway and Finland. Challenges with growing, an strategies for development for "out-of-season" production are discussed.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Visse målerarter har masseforekomst i fjellet med ca 10 års mellomrom. Variasjon i solflekk aktivitet kan forklare dette. Ved lav solflekk aktivitet brytes ozonlaget ned og UV strålingen øker. Bjørka bygger opp forsvar mot UV lys. Ressursene tar den fra forsvar mot insektgnag, med økt overlevelse for målerlarvene som konsekvens. Måler bestandene eksploderer. Ved høy solflekk aktivitet bygges ozonlaget opp igjen, UV strålingen reduseres og bjørka kan igjen forsvare seg mot insektene.
Sammendrag
I et forsøk i Buskerud i 2002-2004 var første års frøavling av Knut engrapp 70-95% lavere ved etablering med høsthvete, erter eller bygg som dekkvekst enn ved etablering om forsommeren uten dekkvekst.
Forfattere
Anne-Grete Roer Hjelkrem Jon Glenn Gjevestad SvendsenSammendrag
Prosjektet fokuserer på analyse av havnivået ved bruk av klassisk Fourier transform og wavelet transform. Både stasjonære og ikke-stasjonære komponenter av havnivået er funnet og gjenkjent som astronomiske og metrologiske komponenter. Hovedkonklusjonene av prosjektet er at den ene metoden ikke er bedre enn den andre. De supplerer hverandre og burde derfor brukes sammen og ikke istedet for hverandre.
Forfattere
Gunnar Olsen John Glenn Gjevestad SvendsenSammendrag
Prosjektet fokuserer på analyse av havnivået ved bruk av klassiske Fourier og wavelet transform. Både stasjonære og ikke-stasjonære komponenter av havnivået er funnet og gjenkjent som astronomiske og metrologiske komponenter. Hovedkonklusjonene av prosjektet er at den ene metoden ikke er bedre enn den andre. De supplerer hverandre og burde derfor brukes sammen og ikke istedet for hverandre.
Sammendrag
Sammendrag av foredrag som ble holdt på engelsk på et COST-møte om nyttenematoder i Italia i juni 2005. Foredraget tok for seg biologien til jordbærsnutebille og bringebærbille og så på mulighetene for å bekjempe dem med nematoder. Se engelsk versjon for mer informasjon
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn Hageberg Jørn HaslestadSammendrag
Bærstorleiken var ikkje påverka av ulik høgd på bringebærskota eller av tal skot pr meter rad. Avlinga pr dekar auka om lag 5 prosent når skota vart toppa over 160 cm samanlikna med 140 cm. Når tal skot auka frå 6 til 10 pr meter rad, auka avlinga pr dekar med nesten 40 prosent, men avling pr skot vart litt redusert. Det vart ikkje funna skilnader i skotsjukdomar eller knoppkvalitet.
Forfattere
Govasmark, Espen Espen GovasmarkSammendrag
To obtain a general picture of the herbage zinc (Zn), iron (Fe), manganese (Mn), copper (Cu), molybdenum (Mo), cobalt (Co) and selenium (Se) concentrations on organic livestock farms, we analysed soil and herbage samples from 28 farms from four regions in Norway. Animal blood Cu, Co, vitamin E and Se was also investigated. It was generally concluded that Zn, Fe, Mn, Cu and Mo did not limit plant growth. Based on the herbage trace element concentration it is highly recommended to use trace element mixtures a
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved prebasisfrøavl av Knut engrapp var gjennomsnittsfrøavlinga i første, andre og tredje engår henholdsvis 119, 51 og 21 kg/daa. Enga ble lagt igjen i falskt såbed, og gjenlegget ble flekksprøyta flere ganger mot knereverumpe og andre grasugras. Frø av engrapp har en tendens til å balle seg sammen, og for å få med alle "frøballene" anbefales to gangers tresking.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av pesticider har som formål å gjennomføre en tiltaks- og kildeorientert overvåking av dagens bruk av pesticider i jordbruket. Det har vært betydelige endringer i bruken av pesticider i Norge de siste ti årene. Dette har gitt en positiv utvikling med hensyn til gjenfinning i bekker og elver. resultatene viser imidlertid store årlige variasjoner knyttet til nedbørsforhold og store forskjeller mellom enkeltpesticid med hensyn til gjenfinning og giftighet.