Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Der fleirårig raigras høver inn i drifta, er han ein verdfull grasart. Norske raigrssortar har likevel ikkje like stabil vekstavslutning som timotei og engsvingel. Brukaren må i stor grad ta omsyn til areal, jordart og gjødsling for å få tilfredsstillande overvintring. Overvintringa kan betrast ved nøye å planleggja kvar ein sår og korleis ein gjødslar enga eller beitet.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Rolf NestbySammendrag
Rapporten omhandler siste nytt fra forskning om bringebær, bjørnebær og solbær, samt en beskrivelse av hvordan dyrking av disse vekstene foregår i Australia og New Zealand. Det er lagt vekt på å få med det som er av størst interesse for norske forhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Sveistrup T.K Haraldsen Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Fremavl er viktig for norske gartnere for å sikre virusfritt materiale som er fritt for farlige skadegjørere som tomatbronsetoppvirus.
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Rapporten beskriver utvelging og karakterisering av 13 forskjellige jordtyper fra Danmark, Finland, Norge og Sverige, samt kapasitet til å adsorbere og desorbere tre forskjellige plantevernmidler.
Forfattere
H Waldeland Samson Øpstad M.L Lystad L.O Eik T.H Garmo K EikangerSammendrag
Registrering på Lygra i Hordaland syner at vinterforet er marginalt, og er samansett av lyng, gras, urter og tang. Vinterbeiting motverkar oppslag av trevegetasjon. Sauene tærer på kroppsreservane gjennom vinteren, men blodanalyser indikerer at næringsforsuninga er innan forsvarleg nivå. Medisinering mot innvollsnyltarar er naudsynt.
Forfattere
David Barland Lars NesheimSammendrag
Grøftevann fra feltlysimeteret på Kvithamar ble analysert for plantevernmidler ved fire uttak, fra juni til oktober. Bentazon ble påvist ved alle uttak, til tross for at dette stoffet ikke er brukt på feltet siden 1991
Sammendrag
I forskningsprogrammet for naturbasert avløpsteknologi (NAT-programmet) har ulike naturbaserte renseløsninger for avløpsvann fra boliger i spredtbygde strøk blitt utviklet og vurdert. I denne rapporten vurderes økonomiske og miljømessige forhold for behandling av avløp i spredt bebyggelse med jordrenseanlegg og våtmarksfiltre, som NAT-forskere har utviklet og tilpasset norske forhold i tillegg til typegodkjente minirenseanlegg. Ved vurdering og sammenligning er det vist drifts- og anleggskostnader for anlegget og for den enkelte bolig fordelt på de enkelte deler av avløpssystemet (oppsamling, transport og behandling) samt kost-effekt og restutslipp for fosfor, nitrogen og organisk materiale. Det er vurdert anleggsstørrelser fra enkeltbolig-anlegg og opp til anlegg for 300 personer. Det er både benyttet erfaringstall for kostnader fra etablerte anlegg og utviklet kostnadsmodeller på basis av grunnlagsdata fra NAT-programmets andre prosjekter. Data om renseeffekt er hovedsaklig basert på erfaringer fra NAT-programmet. [...]
Sammendrag
Gjennom dette prosjektet som starta opp i 1995, har vi vurdert dei økonomiske tilhøva ved produksjon av søtkirsebær. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Planteforsk Ullensvang forskingssenter, Indre Hardanger forsøksring og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Dei siste åra har det skjedd store endringar i dyrking av søtkirsebær. Ein har fått nye sortar, nye svaktveksande grunnstammer har gjort det mogleg å ta i bruk nye dyrkingssystem, og dekking av trea mot regnskade har blitt svært vanleg. Varehandsaminga er også endra. Både i Hardanger og i Telemark er det teke i bruk maskinar for sortering og pakking av søtkirsebær. Marknadstilhøva har endra seg, opnare grenser har gjeve større import av søtkirsebær og opna for tollfri eksport. Gjennom arbeidsnoteringar, haustenoteringar og rekneskapstal frå seks bruk i Hardanger, har ein fått gode data for å vurdere arbeidsforbruk, haustekapasitet, avlingar, prisar, utgifter og investeringar. I tillegg har ein henta inn ein del opplysningar frå andre kjelder. [...]