Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Arguments for developing explicit ways of clarifying the scope of scientific methods are the content of the first paragraph. Then several concepts like phenomenon, parameter and model are defined and discussed. The well known general scientific method, the hypothetico-deductive principle is then discussed and given a more restrictive interpretation than usual, and the outcome of this discussion is a proposal of a documentation system of meteorological parameters, either measured parameters or parameters derived by model calculation. The concept of quality of meteorological data is then defined. The main lines of a system for automatic control of hourly data from an automated station network are shortly discussed. An example of the use of the proposed documentation system is presented, and in the last paragraph of the report some explicit recommendations for sets of meta-data connected to exchange of meteorological data between institutions are presented.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The conceptual frame for the discussion is introduced. Then the phenomenon called leaf wetness is discussed in an informal manner, and a documentation system for measured parameters is introduced, bringing examples from the measurements made in the automated station network of agro meteorological stations belonging to the Norwegian Crop Research Institute. Two examples of documenting parameters in the leaf wetness part of a SVAT-model is given. Parameters characterizing leaf wetness as input to biological modelling of infection of fungal diseases in crops are discussed. In the end part of this report contribution the concept of leaf wetness found in literature and on the web are discussed and criticized by using the conceptual frame of the preceding paragraphs.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Lys ringråte er en farlig bakteriesjukdom på potet. Den er forårsaket av karanteneskadegjøreren Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus. Kraftige angrep kan gi betydelig avlingsreduksjon.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Pærebrann er en farlig bakteriesjukdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Den er forårsaket av karanteneskadegjøreren Erwinia amylovora.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Karanteneskadegjøreren pepinomosaikkvirus (Pepino mosaic virus) regnes som en av de mest alvorlige virussjukdommene på tomat i Europa. Viruset er svært smittsomt og kan føre til betydelig avlingstap. Det er ikke etablert i norsk tomatproduksjon.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Furubukk og andre Monochamus-arter er vektorer for furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus). Denne karanteneskadegjøreren er til nå ikke påvist i Norge. I plantehelseregelverket er det fastsatt strenge bestemmelser for å hindre innførsel av Monochamus-individer som kan være smittet av furuvednematode.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Sharkavirus (Plum pox virus) er en karanteneskadegjører som angriper plomme og noen andre Prunus-arter. Angrep kan medføre nedsatt fruktkvalitet og betydelig avlingsreduksjon.
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
Furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) er en karanteneskadegjører som kan angripe og forårsake enorme ødeleggelser i furuskog. Nematoden er til nå ikke påvist i Norge.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Floridaminérflue (Liriomyza trifolii), søramerikansk minérflue (Liriomyza huidobrensis) og grønnsakminérflue (Liriomyza sativae) kan forårsake stor skade i mange veksthuskulturer og er vanskelige å bekjempe på grunn av resistens mot plantevernmidler. Karanteneskadegjørerne er ikke etablert her i landet.
Sammendrag
Bomullsmellus (Bremisia tabaci) kan gjøre stor skade i mange veksthuskulturer. I tillegg kan den være vektor for flere plantevirus som kan føre til omfattende skade. Bomullsmellus som kommer fra land utenfor Europa, regnes som karanteneskadegjører.