Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Olav Arne Bævre Øystein Lund Bø Svein GrimstadSammendrag
Den norske veksthusnæringen bruker anslagsvis vel 1 000 GWh per år. Den primære energikilden er i dag elektrisitet fulgt av naturgass/propan. Elektrisk energi er både fleksibel (lys, varme) og enkel i bruk, mens olje er i dag mest å betrakte som ren "back-up"-løsning. Bruk av naturgass er imidelrtid økende i områder hvor den er tilgjengelig. I Rogaland er nå 103 gartnerier knyttet til Lyses gassnettverk, og veksthusnæringen bruker naturgass tilsvarende ca. 180 GWh per år. Det utgjør nesten 50 % av rør-transmitert naturgass i regionen. I artikkelen drøftes mulighetene for bruk av naturgass som energibærer og CO2-kilde, og en bedre utnyttelse av energi generelt.
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Bakgrunn Målsettinger Lokaliteter og metoder Anvendelse av JOVA-data Muligheter framover
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Statistikk og spredningsveier Søkespekter Miljøfarlighetsgrenser Resultater bekker og elver Resultater enkeltpesticid Konklusjoner
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Foredraget innholdt følgende: Statistikk og spredningsveier for pesticider Formål - pesticidovervåking Overvåkingsfelt og metoder Miljøfarlighetsgrenser Resultater bekker og elver Resultater drikkevann Hva vet vi om Mjøsa?
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Satsing på nye arter er en tidkrevende prosess, som krever stor innsats fra både forskning, planteforedling og næringen selv. Det er vanskelig å skaffe finansiering til langsiktig forskning på nye arter, næringen er nødt til å være med i arbeidet fra starten. Det er også et positivt aspekt i dette, når næringen er involvert vil det være lettere å få produktene ut på markedet. En viktig faktor for suksess er at en får prøvd ut tilstrekkelig med genetisk materiale, og at en velger ut sorter/arter som har en mulighet for å vokse i vårt klimaområde. En bør derfor bruke tid på å få tak i det mest egnete plantemateriale, før en starter. Internasjonalt samarbeid er viktig i denne fasen. Dessuten må en sikre seg at en ikke får med seg farlige planteskadegjørere ved import. Frukt og bær er flerårige vekster, derfor er utprøvingen både dyr og tidkrevende. Den innledende utprøvingen bør foregå på forskningsinstitusjoner, fordi store forsøk med mange sorter er vanskelig å tjene penger på, men så snart en kan velge ut ett fåtalls aktuelle sorter bør disse plantes ut hos produsenter. I
Forfattere
Marianne Stenrød Marit Almvik Jeanne Perceval Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Ole Martin Eklo Randi Bolli Tore Sveistrup Jens KværnerSammendrag
Little research has been done on pesticide dissipation under cold climates, and there is a need to focus on the influence of climate on pesticide degradation and transport in soil. Glyphosate " a herbicide frequently used for controlling perennial weeds through application after fall " and metribuzin " a herbicide used for controlling annual grasses and broadleaved weeds in potato in Norway " were used as model compounds for this study. The investigations were set up to study if soil frost affects the mobility of pesticides, and increases the risk of leaching on release of a frost period. ... This report on slow mineralization of pesticides under cold climatic conditions, as well as an increased risk of pesticide leaching on release of soil frost, point out the importance of taking the occurrence of soil freezing during winter into account in risk evaluations and pesticide fate prediction models for regions with a cold climate.
Sammendrag
Resultater fra ugrasforsøk med Hussar i 2005
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Forsøk med ugrasmidler for bekjemping av grasugras i grasfrøeng er sammenstilt
Sammendrag
Oppsummering av ugrasproblemer med redusert jordarbeiding i Norden
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Utmarka har i flere tusen år vært grunnlaget for norsk landbruk. Her beitet husdyrene om sommeren og her hentet man høy, lauv og lav til vinterfôr. I tillegg omfattet utmarksvirksomheten bl.a. jernvinna, kullbrenning, tjærebrenning, neverflekking, hogst av gjerdefang, staur, emnevirke og tømmer samt jakt og fiske. Den utstrakte bruken av utmarka har formet vårt landskap og satt mange spor etter seg. Selv om den stedvis og tidvis kunne være for hard, har utmarksbruken generelt beriket landskapet og skapt verdier som biologisk mangfold og andre økosystemtjenester, kulturminner, opplevelsesmuligheter og økonomiske verdier. Disse verdiene trues imidlertid av dagens utvikling og særlig av den sterke gjengroingen. Det er derfor viktig å opprettholde utmarksbeite. Det motvirker gjengroingen og er en grunnleggende forutsetning for at vi skal kunne ivareta kvalitetene i utmarkas kulturlandskap. Det er ikke så lett å beregne hva tap av disse kvalitetene vil bety i kroner og øre. Det er imidlertid sikkert at opphør av utmarksbeite vil føre til store landskapsforandringer og tap av verdier som mange setter pris på og som vi delvis også ved lover og internasjonale konvensjoner er forpliktet å ivareta. Det er derfor all grunn til å "sette pris på" utmarksbeitet!