Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2016 var det sorter av artene timotei og engsvingel som var ferdig testet. I alt 5 sorter var ferdig testet og en timoteisort ble anbefalt godkjent.
Forfattere
Merete Wiken DeesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca. 10 år spredt seg gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sjukdommen. Etter sju år med overvåking av askeskuddsjuke ser vi at skadeutviklingen på enkelttrær og i bestand skjer fort, også i områder hvor sjukdommen bare har vært til stede i noen få år. Skadeomfanget øker fra år til år, trær i alle aldersklasser angripes og dødeligheten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Som genressursbevaringstiltak har vi samlet inn frø fra de friske trærne i overvåkingsflatene, samt fra Hindrum i Nord-Trøndelag, et av Norges nordligste naturlige askebestand.
Redaktører
Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse i 2016. Datagrunnlaget omfatter 1 038 foryngelsesfelt som er kontrollert i felt av kommunal skogbruksmyndighet, der det enkelte felt er trukket ut for kontroll basert på innmeldt hogstkvantum tre år tidligere (2013). Ut fra dette er det beregnet et samlet avvirkningsareal i 2013 på 449 298 dekar. Andelen av foryngelsesarealet der foryngelsesmetoden var planting var på 56,5 prosent, en nedgang fra 59,7 prosent i 2014. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse, eller såing, ble anvendt på hhv. 7,5 og 0,4 prosent av det kontrollerte arealet, som er tilnærmet samme andeler som på feltene som ble kontrollert i 2015. Arealer som var tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde i 2016 en andel av 21,9 prosent. Dette er også tilnærmet likt som året før...
Forfattere
Björn RingselleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars G. F. Tellnes Christelle Ganne-Chedeville Ana Cláudia Dias Franz Dolezal Callum Aidan Stephen Hill Edwin Zea EscamillaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Blas Mola-Yudego Javier Arevalo Olalla Díaz-Yáñez Ioannis Dimitriou Elliot Freshwater Antti Haapala Tahamina Khanam Mari SelkimäkiSammendrag
Wood biomass for energy is largely produced in Europe from forest land resulting from silvicultural and management practices or from agricultural land in the form of fast growing plantations. The present paper reviews and compares the estimated current potentials for wood biomass production in 25 countries in Europe. The potentials are divided attending to these sources to identify the most suitable method of wood biomass production on a country level, based on its current forest and agriculture levels of production. Data has been collected and compiled from previous models and estimations. The total aggregated available potential in Europe is 76 Mm3 of wood biomass from the forests, with an additional 90 Mm3 from increasing the utilization of forest lands, and 98 Mm3 from fast growing plantations (dedicating 5% of current agricultural land). Germany and France showed high potentials both from agriculture and forest; Finland and Sweden had most of its potential from forest sources; and Spain, Poland, and UK from fast-growing plantations. When considered together, Europe presents a large potential for wood biomass production for energy, and each country should develop different policy strategies of promotion attending to the most available source to realize this potential efficiently.