Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Forurensningssituasjonen i Vansjø, spesielt i den vestre delen av Vansjø er alvorlig og fører til oppblomstringer av blågrønnalger. Resultater fra 2004/2005 tydet på at lokale forurensningstilførsler har større effekt enn tidligere antatt. Undersøkelsene av lokale tilførsler har fortsatt i 2006 med undersøkelser av fosforkonsentrasjoner i 8 bekker i nedbørfeltet til vestre Vansjø og Mosseelva. De 8 bekkene ble valgt ut blant de 14 bekker som ble undersøkt i 2004/05. Resultatene for 2006 understøtter resultatene for 2004/05. De beregnede verdiene for lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006 er omlag lik som tilførslene i 2004/05, når det tas hensyn til avrenningsmengden. Tilførslene er estimert til 3-3,5 tonn fosfor normalisert i forhold til avrenning. De aktuelle fosfortilførslene i 2006 var betydelig høyere enn for 2004/05 på grunn av mye nedbør og avrenning. Totalt 4,5-5 tonn fosfor ble tilført fra det lokale nedbørfeltet i 2006. Fosforkonsentrasjonene i de 8 bekkene ligger betydelig over miljømålet på 50 μg TP/L. For de 7 jordbruksbekkene som er med i årets undersøkelser, varierer jordbruksandelen i nedbørfeltet fra 12 til 91 %. I tillegg er det gjennomført undersøkelser i en bekk som drenerer et boligfelt i Moss. Nedbørfeltene med den største andel jordbruksareal (85-91 %) ligger mellom raet og Vansjø og har de høyeste konsentrasjonene (200-500 μg TP/L). Feltene på nordøst siden har fosforkonsentrasjoner mellom 100 og 140 μg TP/L. I forhold til fjorårets konsentrasjoner er det ingen endringer i konsentrasjonene i 2006 i 7 av de 8 bekkene, mens det i Støabekken 1 har vært en halvering av fosforkonsentrasjonen. For å nå miljømålet er det anslått at fosfortapene fra jordbruksområdene må reduseres med om lag 75 % i forhold til dagens nivå.

Sammendrag

Forurensning fra jordbruksarealer er i stor grad styrt av avrenningsmengder og tidspunkter for avrenning. Økt hyppighet av ekstremvær kan komme til å øke tapene av næringsstoffer og pesticider og ha negative effekter på vannkvalitet. Endret avrenningsmønster vil påvirke hydrotekniske anlegg, flomsikring i jordbrukslandskapet og utløse behov for nye tiltak.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten presenterer en oppdatert oversikt over kunnskapsstatus og eventuelle kunnskapsmangler vedrørende effekter av tiltak som er aktuelle på jordbruksarealer i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Aktuelle tiltak i nedbørfeltet til vestre Vansjø omfatter i hovedsak 1) erosjonshindrende tiltak, 2) tiltak som fører til redusert fosfornivå i jorda og 3) rensetiltak. Bakgrunnen for gjennomgangen av effekter av tiltak mot fosfortap på jordbruksarealene er undersøkelsene som ble gjennomført i 2005 og 2006 og som viste at de lokale fosfortilførslene til vestre Vansjø betyr mer enn tidligere antatt for vannkvaliteten i innsjøen. I rapporten er det prioritert tiltak som forventes å ha den største effekt i dette nedbørfeltet samt tiltak som har den best dokumenterte effekt. Det er foreslått ulike tiltak og tiltakspakker og effekter av ulike tiltak er beregnet i forhold til dagens drift i vestre Vansjøs nedbørfelt. Kostnader for de ulike tiltak er også angitt, men grunnlaget for beregning av kostnadseffektivitet er noe mangelfullt og det er behov for nye beregninger (se Sammendrag side 7).