Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Semi-natural hay meadows are among the most species-rich habitats in Norway as well as in Europe. To maintain the biodiversity of hay meadows, it is important to understand local management regimes and the land use history that has shaped them and their biodiversity. There is however a general erosion of Traditional Ecological Knowledge (TEK), related to hay meadows and other semi-natural habitats. This review aims to examine historical and written sources of land use practices related to hay meadows and to discuss the implications of a re-introduction of TEK in present and future management practices. Traditional land use practices and TEK obtained from written sources from four Norwegian regions and for the country as a whole are compared with present management practices. Written sources show that hay meadows have been managed in a complex but flexible way. Today's management regimes of hay meadows in Norway are streamlined and strongly simplified, most often involving only one late mowing and in some cases grazing. This simplification may result in loss of biodiversity. The potential to include more variety of management practices in hay meadows, by utilizing knowledge from written sources more systematically in combination with farmers’ experienced knowledge (TEK) should be better utilized. Such an approach may secure both the biodiversity in hay meadows and TEK for the future. Former and present landscape ecological contexts in the infield-outlying land system show that management should be done for larger landscapes rather than small, isolated hay meadows, to optimize biodiversity conservation. For this study, we conducted a Norwegian literature review, based on ethnographical and ethnobotanical sources, as well as historical and present agricultural statistics, historical maps, results from research projects, and other sources. Our findings are discussed with similar European studies focusing on the historical management of hay meadows.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elin BlütecherSammendrag
Før i tiden var det vanlig med blomsterrike slåtteenger over store deler av landet, og de fleste gårdsbruk hadde slåtteenger. Over 80 % av disse engene har nå forsvunnet og etablering av blomstereng er derfor et godt tiltak for å øke mangfoldet av insekter og planter i kulturlandskapet. I 2023 fikk NIBIO forespørsel om utarbeiding av en etablerings og skjøtselsplan for et område på Kjelle. Feltarbeid ble gjennomført 28. august av Elin Blütecher. Denne etablerings- og skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for blomstereng på den utvalgte lokaliteten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ruben Erik Roos Johan Asplund Tone Birkemoe Aud Helen Halbritter Siri Lie Olsen Linn Vassvik Kristel Zuijlen Kari KlanderudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Virve Ravolainen Ingrid Marie Garfelt Paulsen Isabell Eischeid Jennifer Sorensen Forbey Eva Fuglei Tomás Hájek Brage Bremset Hansen Leif Egil Loe Petr Macek Jesper Madsen Eeva M Soininen James David Mervyn Speed Audun Stien Hans Tømmervik Åshild Ønvik PedersenSammendrag
Herbivores play a crucial role in shaping tundra ecosystems through their effects on vegetation, nutrient cycling, and soil abiotic factors. Understanding their habitat use, co-occurrence, and overlap is therefore essential for informing ecosystem-based management and conservation. In the High Arctic, only a marginal proportion of the land area is vegetated, and climate change is impacting herbivore population sizes and their habitats. In this study, we assessed the spatial habitat overlap of a vertebrate herbivore community based on: 1) regional predictive summer habitat suitability models for the resident Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus), resident Svalbard rock ptarmigan (Lagopus muta hyperborea), and the migratory pink-footed goose (Anser brachyrhynchus), and 2) presence of fecal pellets, reflecting the annual habitat use of reindeer, ptarmigan, and geese, including the pink-footed goose and barnacle goose (Branta leucopsis). Our findings revealed that only small proportions of the available land cover (~ 12516 km2; all land area excluding glaciers and freshwater) are suitable for each of the species (habitat suitability [HS] > 0.5): reindeer (22%), ptarmigan (11%), and pink-footed goose (4%). Overlapping suitable habitat [HS > 0.5] for reindeer and goose accounted for only 3% of the total vegetated area (~ 8848 km2) and was primarily found in heath and moist habitats dominated by mosses, graminoids, and herbaceous plants. The overlapping suitable habitat for reindeer and ptarmigan covered 8% of the vegetated area, predominantly in higher elevation ridges with vegetation on drier substrates. The shared habitat for ptarmigan and goose, and all three species of herbivores, was less than 1% of the vegetated area. Additionally, an assessment of fecal pellets suggested that the highest overlap in habitat use among reindeer and goose occurred in bird cliff moss tundra, followed by moss tundra and heath habitats. The small proportion of the vegetated area suitable for all three herbivores indicates a high degree of habitat differentiation. Therefore, different habitats need to be considered for the management and conservation of resident and migratory herbivore species in this High Arctic Archipelago. Moreover, our results underscore the importance of the small but productive parts of the landscape that were used by all herbivores. Goose, habitat suitability, management, ptarmigan, reindeer
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frøydis GillundSammendrag
Rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om nordnorske kommuners arbeid med næringsutvikling i jordbruket. Spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2023 og var rettet mot ansatte i nordnorske kommuner med tilknytning til landbruksforvaltninga. Undersøkelsen viser at de ansatte mener at kommunen har en viktig rolle som pådriver for næringsutvikling i jordbruket, og at mange har et sterkt engasjement og ønske om å utføre næringsrettet arbeid. Mangel på ressurser i kommunen er den største utfordringen for arbeidet med næringsutvikling, noe som går ut over de ansattes kapasitet og mulighet til å prioritere dette arbeidet. Tiltak som kan bidra til å styrke kommunens arbeid med næringsutvikling inkluderer å bedre økonomien i jordbruksnæringa, sikre tilstrekkelig ressurser i kommunal landbruksforvaltning, skape gode samarbeidsformer og møteplasser ovenfor næringa, ivareta næringsutvikling i kommunal planlegging, legge til rette for interkommunalt samarbeid, bidra med veiledning og kunnskapsformidling og skape større politisk bevissthet om viktigheten av jordbruksnæringa i kommunen. Flere tema kan være aktuelt å følge opp i vider forsknings- og utviklingsprosjekter, som f.eks. virkemiddelbruk, kompetanse og kunnskapsbehov, næringsutvikling gjennom planarbeid, organisering og samarbeidsformer (internt, mellom kommuner og opp mot regionale myndigheter og næringa), og synliggjøring av hva jordbruksnæringa betyr for næringsutvikling.
Forfattere
Shelemia Nyamuryekung'eSammendrag
On the Ground: -Precision livestock management through sensor technology using the Internet of Things offers enhanced surveillance and monitoring of the ranching operations. -At the ranch scale, the integration of sensor technology, including on-animal sensors, environmental monitoring equipment, and remote sensing can shift livestock operations from a solely reactive, traditional, knowledge-based approach toward a proactive, data-driven, decision-making process. -Leveraging data from sensors at the ranch scale can address logistical challenges and create efficiency in decision-making processes concerning resource management.