Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Et foredrag om rødlista for naturtyper 2025 og generelle endringer fra lista fra 2018, med vekt på sanddynemark. Foredraget tar for seg status, påvirkningsfaktorer og prognoser.
Sammendrag
Utkastet til skjøtselsplan for det helhetlige kulturlandskapet i Sølen landskapsvernområde i Rendalen er utarbeidet på oppdrag fra verneområdestyret. Denne rapporten inneholder både en Generell Del (Bele mfl. 2017) og en Spesiell Del utarbeidet for Sølen. I Generell Del beskrives det nærmere hva en skjøtselsplan er, og hva den inneholder. Det er beskrevet en rekke kulturavhengige naturtyper som er vanlige i fjellet, og kva slags hensyn man må ta i forhold kulturminnene når restaurerings- og skjøtselstiltak skal planlegges og settes i gang. Spesiell Del beskriver forholdene og verdiene ved et utvalg av setrene i Sølen mer spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistorien til landskapet, registrerte kulturminner, kulturavhengige naturtyper og det biologiske mangfoldet. Det er valgt ut referanseområder for de ulike naturtypene som ble registrert i området, og definert bevaringsmål, beskrevet skjøtselsbehov og gitt forslag til ei prioritert tiltaksliste. Skjøtselsplanen ble utarbeidet som et utkast til Sølen verneområdestyre, som vedtok den med noen mindre endringer den 20. februar 2026.
Forfattere
Marie Vestergaard Henriksen Annette Bär Ulrike Bayr Magda Karlo Bjørn Arild Hatteland Anne Muola Line Johansen Steffen Adler Emilie Risdal Danielsen Therese Birkeland Fossøy Gunda ThömingSammendrag
Et bærekraftig jordbruk må bevare naturens evne til å levere økosystemtjenester. Samtidig har en rekke studier dokumentert en global nedgang i insektbestander, noe som truer viktige økosystemtjenester som insektpollinering og biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender. I Norge er det insekter som bier, fluer, marihøner, gulløyer og snyltevepser som bidrar med disse økosystemtjenestene. Det nye rammeverket Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) har som målsetting å samordne tiltak som styrker både biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender og insektpollinering i matproduksjonen. I IPPV iverksettes det forebyggende tiltak som over tid øker mangfoldet av ressurser for ulike typer av insekter i kulturlandskapet med mål om å gi en mer stabil levering av økosystemtjenester til produksjonen i åkeren. I denne rapporten vurderer vi relevansen av IPPV rammeverket for norske matproduksjonssystemer og undersøker hvordan eksisterende tiltak og kartlag kan utnyttes i implementeringen av IPPV i norsk jordbruksforvaltning. Vi gir noen anbefalinger til hvordan rammeverket og konkrete tiltak kan iverksettes i norsk jordbruk. Den helhetlige tilnærmingen IPPV har for å sikre økosystemer og arter er viktig for jordbrukets bærekraft og matsikkerheten.
Sammendrag
Biologisk mangfald er i tilbakegang verda over som følgje av menneskeleg aktivitet. Langs norskekysten er naturtypen kystlynghei (CR) truga på grunn av manglande skjøtsel og arealendringar. Samstundes har mange pollinerande insekt stor nytte av ressursane i kystlyngheia. I nyare tid har birøkt hatt stor auke i Noreg, og i tillegg til å vere ein pollinator, er honningbia eit husdyr beskytta under Dyrevelferdslova. Det har vore mykje diskusjon om honningbier påverkar ville pollinatorar negativt. På bestilling frå Statsforvaltaren i Vestland vart det i 2025 gjennomført ei kartlegging av pollinatorar i det framlagte naturreservatet sørvestre Bømlo. Feltarbeidet omfatta innsamling av pollinatorar frå mai til august 2025 på to lokalitetar innanfor verneframlegget. Totalt vart det samla 248 individ frå 86 ulike artar, der 190 av individa og 41 artar er pollinerande. Fangstdata viste lågare førekomst av ville bier i august, når røsslyngen er i blom, samstundes som fangsten av honningbier var på topp. Resultata og diskusjonen syner at både tilstand i kystlynghei, høg tettleik av honningbier og klima kan ha påverknad på ville pollinatorar i kystlyngheia. Vi har difor bedt forvaltninga om å praktisere føre-var-prinsippet. Aktiv skjøtsel av kystlyngheia er dessutan sentralt både for naturverdiane og for berekraftig birøkt. For å få ei reell forståing av pollinatorsamfunnet i det kartlagde området og eventuell påverknad frå honningbier, trengst det likevel meir omfattande studiar.
Sammendrag
Foredraget presenterte prosjektet "Kan seterdrift lære oss å begrense negative effekter av klimaendringer? - En studie av immateriell kulturarv i ulike beitelandskap (PastAdapt)". Prosjektgruppen og målsetningene, samt studieområdene i prosjektet ble presentert. Den immaterielle kulturarven som både er knyttet til den norske seterdrifta og de beitesystemene som studeres i Frankrike og Spania er skrevet inn på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv. Hovedforskjellene mellom driftssystemene ble kort presentert. Videre ble det satt fokus på det norske seterbrukssystemet og Valdres som studieområde, og hvordan den tradisjonelle økologiske kunnskapen (TEK) kan bidra når klimaendringene både truer kulturarven, økosystemene og levebrødet til bønder med tradisjonelle driftssystemer. Det ble presentert foreløpige resultater knyttet til hvordan stølssamfunn i Valdres har tilpasset seg tidligere ekstremvær, og hvilken tilpasningsdyktighet (resiliens) gårder med stølsdrift har i møte med klimaendringene. Presentasjonen ble holdt under Seterkonferansen 2026 på Berkåk, Trøndelag.
Sammendrag
Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2015. Den gir en beskrivelse av naturtypen, brukshistorie og skjøtselstiltak for kystlyngheia på Feøyan og Buøya i Dønna kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på basiskartlegging av naturtyper etter NiN2 i Åsvær landskapsvernområde i 2024. Intervju med grunneieren ble gjennomført høsten 2025. Skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig tiltak drøftet sammen med grunneieren.
Sammendrag
The Global Biodiversity Framework calls for participatory, biodiversity-inclusive spatial planning to address accelerating losses of biodiversity and ecosystem services driven by land-use change. Yet spatial planning systems continue to enable nature degradation despite the increasing availability of ecological data. Ecological data is produced under a knowledge-deficit model—assuming that more data leads to better decisions. However, in spatial planning practice, data must be activated through participation: the less the participation, the less ecological knowledge enters decision-making. Participation is shaped by three dimensions: demos (who participates), chronos (when participation occurs), and kairos (the knowledge environment that enables effective participation). To examine how ecological data becomes integrated into planning decisions, we apply the Stakeholders, Problem, Alternatives, Decision, and Evaluation (SPADE) systems engineering framework. Using triangulation of interviews and gray literature, analyzed through thematic analysis, we interpret findings through a complexity lens, focusing on multi-stakeholder interactions, path dependency, and unpredictable behaviors. We find multiple orientations for activating ecological data, but the regulated pathway addresses the most system requirements. We identify the need for an interpretation function within planning system architectures to create the appropriate kairos in which planners accept ecological data as decision-relevant knowledge. We identified a number of examples of positive feedback which are limiting the ability to integrate ecological data in planning decisions. Finally, we argue that aligning future ecological data production with stakeholder objectives may enhance its uptake. This study offers a qualitative systems approach to better understand why biodiversity continues to decline despite enhanced data availability and regulated planning processes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam Eindride Naas Trond Simensen Lasse Torben Keetz Ingrid Vesterdal Tjessem Anders Bryn Rune Halvorsen Peter Horvath Ida Marielle Mienna Olav Skarpaas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Catharina Caspara VloonSammendrag
Field-based ecosystem maps are often used to support environmental impact assessments (EIAs) in later stages of spatial planning. During the early stages, however, information on geographical distributions of ecosystems is typically unavailable. This can result in uninformed decisions, with negative consequences for biodiversity and ecosystem services. Although model-based maps offer low-cost wall-to-wall coverage, they are rarely used for spatial planning. Using Norway as a study system, we aimed to: (1) quantify the coverage of field-based ecosystem maps in areas reserved for development; (2) use a model-based map to assess ecosystem extents in these areas; and (3) provide guidance on how model-based maps can support spatial planning. We first collated municipality-level land-use plans and intersected these with existing field-based ecosystem maps created for EIAs. Then, we constructed a model-based map for 17 ecosystem types with a 10 m × 10 m resolution that was intersected with the unsurveyed land-use plans. We estimated that 4.2 km2 of land is reserved for development in an average municipality, of which 0.3 km2 is covered by field-based maps. Our model-based map indicates, with moderate uncertainty, that 260 km2 covered by red-listed ecosystem types is at risk of being affected if unsurveyed land reserves are developed. However, improvements in model training and uncertainty quantification methodology should be considered to increase utility of the maps. We provide guidelines for using model-based ecosystem maps in spatial planning, especially in early planning stages, aiming to support decision-making while taking the limitations of model-based maps into account.
Forfattere
Trond Simensen Anders Bryn Joseph Chipperfield Rune Halvorsen Adam Eindride Naas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri VelleSammendrag
For å ivareta naturhensyn i arealplanlegging trenger vi kunnskap om hvor arter og naturtyper finnes, om bestandsstørrelser og om økologisk tilstand. Kart over registrerte forekomster er nyttige, men ofte ufullstendige. Utbredelsesmodeller kan supplere dagens arts- og naturtypekart ved å predikere sannsynlig forekomst i hele landskapet basert på kjente funn og miljødata. Slike modeller brukes mye i økologi, men sjeldnere i arealplanlegging. Dette skyldes delvis mangel på relevante modellerte kart av god nok kvalitet, delvis at modeller kan være krevende å tolke, og delvis skepsis mot bruk av modellerte data. I denne artikkelen gir vi en kort, ikke-teknisk innføring i utviklingen innen utbredelsesmodellering, viser eksempler på ulike typer utbredelsesmodeller, og foreslår en sjekkliste til støtte for bestilling, tolkning og ansvarlig bruk av utbredelsesmodeller i planlegging og naturforvaltning.